Foto: Gry Hoell.
i Zambia på rustholk og trestokk
Det farligste du kan gjøre i Zambia, er å kjøre bil. Ikke fordi sjåførene kjører fort, men fordi standarden på bilene er utenfor en nordmanns fantasi. Gry Hoell har fartet rundt i en utrangert taxi som bare starter i nedoverbakke og med ratt som holdes sammen av tape. Og hun har gjort en rotur i uthulet trestamme. Alt sammen en reise utenfor alfarvei. Da blir minuttene og detaljene spennende, både hullete vei, sprutende regn og kvekkende frosker.
Link til denne artikkelen
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
Vi er på vei til Zambia fra Zimbabwe når vi blir tilbudt drosje. Taxien står litt lengre nede i veien, noe som utvilsomt er et sjakktrekk av sjåføren. Dette er nok den mest falleferdige bilen vi har vært borti under hele oppholdet. "Ja, ja, det går vel bra", tenker vi og kryper inn.
Speilet mangler på venstre side og frontruta har en så stor rose at vi ikke riktig skjønner at føreren kan se ut. Bilen ruller skranglende nedover bakken og starter med et host. Så fikk vi løsningen på gåta med hvorfor bilen var parkert i en bakke…
Asfalt?
Nei takk! Det er ikke det første eksempelet vi har sett på biler som må rulles i gang. Vi rister av gårde bortover den hullete veien. Det blir ikke akkurat den mest behagelige kjøreturen i verden, for støtdempere er tydeligvis fullstendig fraværende på dette underverket.
Vi svinger inn på en bensinstasjon og er bare centimetre fra å kjøre ned hele bensinpumpa. Jeg bøyer meg litt fram og tar en titt på rattet. Det er teipet grundig fast med grønn og gul teip. Er ingenting i orden med denne bilen? Jeg ser på bensinmåleren, den står helt i bånn.
Likevel fyller såføren bare på med vel to liter. Jeg kan ikke engang se at pila på bensinmåleren beveger seg. Kanskje ikke så rart at han ikke fyller på mer, med tanke på at prisen er over seks norske kroner per liter!
Jungle Junction
Øya Bovu island der Jungle Junction holder til, er et sted for hvile. Dette er stedet å dra til for dem som trenger tid til å fordøye inntrykk, pause fra byens mas eller bare ønsker noen dagers ro.
Det er et frodig område med bambushytter og hvite stier. Eneste måte å komme seg til og fra øya, er i mokoro - de tradisjonelle kanoene uthulet av tømmerstokker. Her får du nær kontakt med naturen i Afrika.
Å oppleve den virkelig afrikanske natta er en egen opplevelse. Sikadene og froskene synger intenst under stjernehimmelen. Er du heldig, eller kanskje uheldig, får du oppleve en skikkelig uværsnatt med flerrende lyn og sprutende regn.
Enkle levekår
Men det er ikke garantert at bambushyttene er helt vanntette. Hele atmosfæren på øya må bare oppleves med bar og bibliotek i sjarmerende hytter, dusj i friluft, vannklosett i bambushytter og hvite sandstier som opplyses av fakler på kveldene.
Du har muligheten til å være med på to aktiviteter hver dag. Vi velger å bli med på besøk til den nærmeste landsbyen, som ligger på fastlandet bare et par hundre meter unna. En av de ansatte guidene er fra denne landsbyen, og han tar oss med rundt for å hilse på hans familie og venner og fortalte om livet i landsbyen.
Folk er hyggelige og minst like nysgjerrige på oss som vi var på dem. De forventer ikke å få noe, og jeg tror oppriktig at de syntes det var et hyggelig innslag i hverdagen å få besøk. Vi får en nøye innføring i husbygging, og får selv prøve å knuse mais til mel.
Vi ser barn som lagde sine egne leker (bildet over) og kvinner som lagde bambusmatter til salg. Livet er deilig ute på Bovu Island, men for en rastløs sjel er nok to dager omtrent hva som skal til før man er fullstendig klar for nye aktiviteter.
Les også Grys øvrige artikler fra Zambia:
Med Gry i Zambia
Fri flyt over Victoriafallene
Boblebad på stupet av Victoriafallet






Kommentarer (0)
Bli bidragsyter på Reiseliv.no!
Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!
Logg inn for å gi din kommentar