Hjem Amerika USA

Kjapp stopp hos ”The Book of Mormons” i ville vesten

0 145

I fjor sommer kjørte jeg gjennom Utah, en stat jeg har reist i mange ganger. Men like fullt, alltid spennende i det hjørnet av USA. Jeg reiser med åpent sinn, setter av noen timer til tilfeldig oppdagelse, fra den planlagte reiserute. Så også den dagen, 23. juni 2016.

Artikkelen handler om: Utah, USA, bilferie, historie, mormoner, musikal, kjapp

Kjapp stopp: I det vi passerer et skilt – merk at fra nå av skriver jeg vi – tross at jeg innledet med jeg. Medpassasjer var kona. Vi hadde et par ukers ferie i USA. Nå var vi på vei nordover i Utah og nøt utsikten mot vakre Fishlake National Forest på høyre side.

Men tilbake til skiltet vi passerte, der det stod: Cove Fort Historic Site. Ordet fort får meg til å spile med øynene, for da lukter det ville vesten og historie, dette hang på meg med en gang.

Vi gjorde en kjapp sving, snudde og kjørte tilbake hvor veien gikk av til Cove Fort og forgangen tid. Ruiner, kanskje? Et fort bygget av oppreist tømmer slik det var vanlig den gangen? Kanskje noe spennende å se på, noe nytt å lære, noe å minnes når man er hjemme ved kjøkkenbenken igjen.

Det ble litt forvirring i hodet mitt da jeg kom til veis ende. Her var det ingen bastion, reisverk som beskyttelse mot indianerangrep, ingen halvrustne kanoner. Men en liten velstelt landsby, med postkasser, blomster, nyslått plen og en større gruppe mennesker i søndagsklær, menn med hvite kortermet skjorter og svarte slips. Privat party, enes vi, og parkerte litt unna, gikk i en bue utenom på vei mot det vi skjønte var opprinnelige Cove Fort, noen bygninger oppført av vulkanske steiner, beskyttet av en mur, og en henslengt gammel prærievogn.

-Hello, my name is… sa en stemme bak meg. En velvoksenmann i hvit kortermet skjorte og svart slips smilte bredt og håndhilste. Han smilte enda mer da jeg fortalte at jeg kom fra Norge. Langveisfarende er alltid velkommen hit, fastslo han. Han beklaget at han var opptatt, det var avslutning på et mormonertreff, og han hadde noen oppgaver å gjøre i den forbindelse. Men kona hans kunne vise oss rundt i Cove Fort, med masse historie i veggene.

-Hello, my name is… kom det med myk stemme da hun dukket opp, med The Book of Mormons i hånda.

Hun var en utmerket guide, ga seg god tid til å fortelle om detaljene i hvert rom, og om livet i denne delen av ville vesten, om hvorfor fortet ble bygget og senere forlatt, for så å gjenoppstå som turistattraksjon.

Fortet ble bygget i 1867, et par år etter den amerikanske borgerkrigen. Merkelig nok ble det satt opp av vulkanske steiner, hugget ut i fjellene omkring. Hvorfor dette byggematerialer ble valgt er det ingen som vet. Som allerede sagt, vanligvis ble fort bygget av tømmer.

Det har heller ikke samme utforming som de fleste fort, men består av to enetasjes langhus bundet sammen med en mur i hver ende, slik at det er et atrium i midten, eller en gårdsplass, om man vil, med 6 rom på hver side. Muren var først og fremst som en beskyttelse mot røft vær, som det kan bli på disse kanter. Og eventuelle angrep fra indianer-stammen Ute. Man kunne aldri vite i 1860-årene. Og det var mange av dem i området. Men fortet ble aldri angrepet. Derimot ble en sterkt religiøs mann og knyttet til mormonerne – eller De siste dagers hellige som trossamfunnet heter i Norge – ved navn Ira Hinkley god venn med indianerne som ofte kom på besøk. Tross at det var Hinkley som var drivkraften bak byggingen av fortet på Ute-indianernes tradisjonelle grunn. Men han var en raus mann som ga bort en fjerdedel av jaktbyttet til indianerne, gjerne sammen med en sekk mel.

Hinkley og familien tok i mot overnattingsgjester og fortet fungerte som telegrafstasjon, postrute, reparasjonsverksted for hestekjøretøyer, stell av hester, smie, kirke og andre tjenester som tilreisende sårt trengte på vei gjennom villmarken.

Sang og musikk, skravling og juging

Nå var det ikke alltid rom nok for de farende, så mange overnattet i telt rundt fortet. Her ble det lett sene kvelder med sang og musikk, skravling og juging cowboyene og andre reisende seg i mellom. Hinkleys familie serverte middag, og gjestene hadde sannsynligvis litt flytende på flasker med seg på turen. Det har man jo sett i mange westernfilmer.

Hinkley og hans familie drev fortet i 10 flere år. Men utviklingen gikk videre, og da jernbanen vestover mot blant annet Salt Lake City som ligger en gammeldags dagsreise unna, ble bygget ferdig, var det slutt for fortets tjenester.

Hinkley-familien forlot stedet i 1877, og Church of Jesus Christ of Latter-day Saints som var den egentlige eieren, solgte eiendommen. Forfallet tok til, men da århundret gikk mot slutten kjøpte mormonerne fortet tilbake, og har siden den gangen drevet det som en turistattraksjon.

For hundre år siden var det ikke så enkelt å nå frem dit, men i dag kun en rask stopp når man farer av gåre på fire hjul på Interstate 15, 2,5 time sør for Salt Lake City.

Etter et par timer med historie og vakkert vær, var tiden inne til å forlate den tålmodige og kunnskapsrike guiden. Hun hadde svart grundig på flere hundre av mine spørsmål, så da det var tid for å spørre:

– Hva koster guidingen?

-Nooo, no it’s free.

Såpass nysgjerrig som jeg er, spurte jeg om jeg kunne få kjøpt en ”Book of Mormons”. Jeg kjente knapt til trossamfunnets historie og religiøse tanker. Om jeg ikke er særlig dypt bevandret i Bibelen, så er hovedtrekkene på plass. Kanskje jeg kunne lese meg opp litt på forskjellen på den lutheranske lære og mormonernes – en kjapp research?

– Hva koster boken? spurte jeg.

-No, no it’s free.

Det har ikke vært mulig å unngå å få med seg at Det Norske Teatret i Oslo for tiden kjører musikalen ”The Book of Mormons”, som oppnådde en kjapp suksess. Forestillingen er forlenget frem til sommeren neste år. Den blir kalt både en komedie og en satire over mormonernes religion.

Musikal-komedien ble uroppført i New York i 2011. Den spilles fortsatt på Broadway, nærmere bestemt Eugene O’Neill Theatre. Forestillingen er tildelt en rekke priser, blant annet Tony Awards i 2012.

Inngangen til Cove Fort

Et rom for to, med egen peis. Moderne og stilfult den gang på 1860-tallet, langt ute i ville vesten. Foto: Per Henriksen

Kjøkkenet, et av 12 rom i Cove Fort. Her laget familien Hinkley middag til de mange overnattingsgjestene. Foto: Per Henriksen

Ferietid er skadetid – vær obs med hotellege i USA

Ferietid er en spennende tid, men også skadetid. Ta dine forholdsregler, hvorhen du drar i verden. Her er ekspertenes råd!

Per Henriksen, redaktør av Reiseliv.no. Han har bred erfaring som journalist og redaktør fra aviser, ukepresse, fagpresse, bedriftsaviser, bedriftsintern informasjon og radio. Han har også mange års virksomhet som frilansjournalist og fotograf for utallige medier. Utvikler og kursleder av kursene Reiselivsjournalist og Reisefotograf.