Hjem Europa Frankrike

Paris – På tur i nattens franske storby

0 2333

Paris: Det er få byer som kan måle seg med nattens Paris. Når lysene tennes forvandles metropolen til et pulserende nirvana av musikk, nattklubber og restauranter. Vi la ut på en byrunde av de sjeldne, i kveld skulle det altså bli Paris.

Det er ikke få reisereportasjer som er skrevet om metropolen Paris. Fort gjort å tråkke i klisjébæsjen med snakk om cafeer, bohemer, kunstnerne langs Seinen, Eiffeltårnet, Triumfbuen, Place de la Concorde, Champs Elysees bla bla bla. Alle spennende ting egentlig, men sett er sett. I alle fall helt til du har sett dem om natta.

Så hvis du har vært i Paris før og er sulten på å oppleve monumentene en gang til, så kan det være en idé å gjøre det etter solnedgang. Det kan du egentlig gjøre hvis det er første gangen du er i byen også. Det er en opplevelse og det er svært få byer som kan måle seg med Paris om natta.

Byens monumenter er opplyste frem til klokken 0200. Og tro meg , Eiffeltårnet og Triumfbuen forgylt med tusenvis av lys er et syn som ikke så lett fjerner seg fra netthinnen. Men Paris er så mye mer enn opplyste monumenter. Det er rett og slett en by som er helt sheriff. Ta et glass eller to, slapp av i en fransk kino eller gå på teater, rens trommehinnene på en konsert, eller dans ræva av deg på et av byens mange diskoteker og nattklubber. Paris har alt for dem som ikke legger seg rett etter barne-tv. Går du glipp av natten i Paris, går du egentlig glipp av hele byen.

Sushi på Buddha
– Glem nå Øst-Europa da, nå er vi i Paris. Dit kan vi reise siden. Det er to vidt forskjellige greier. Men du trenger ikke å rakke ned på Praha heller. Det er visst en skikkelig kul by det også. Men en ting er i hvert fall sikkert. Oslo sliter noe jævlig, sier Line, vårt reisefølge. Vi sitter bøyd over et lite bord på Buddha bar i Paris. Vi spiser sushi med pinner og drikker Krug champagne av stilige glass.

Vi lette etter ord som skulle være gode nok til å reflektere luksusen. Vi fant bare et: Luksus. Buddha bar har to etasjer. Nede er det restaurant, oppe er det bar m/tapas med utsikt ned i spiseavdelingen. En diger [dvs. 5 til 10 meter stor red anm.] gullforgylt Buddha – Det er ingen slike steder i Oslo. Det må skje noe snart, sier Line.- Men var det ikke en buddabar i Oslo og da?- Jo, men folk er for treige i Norge. Tenk deg hvor dyrt det er å stable et sånt sted på beina.- Noen må vel få det til før eller siden- Vi får krysse fingrene. Jeg har hørt om noen som har noe på gang.

Men det er hemmelig, så jeg kan nok ikke si noe. – Men bortsett fra Buddha bar. Hvor må man gå i Paris?

– Det er så mye kult her at du rett og slett bare kan velge og vrake.

– Gjør et utvalg på tre da.

– Du må få med deg La Cantine, Cabaret og Man Ray, også må du ikke glemme Buddha Bar der vi sitter nå da, men det er så mange steder atte bare…Buddha Bar har vært og er en kjempehit i Paris. Dette er stedet for forretningsmenn og mote- og trend bevisste. Restauranten er både kitschy og eksotisk. Menyen er inspirert både av californisk og japansk mat med sushi, grillet and og andre kjøttretter

Man Ray
Vi fulgte Lines råd og stakk innom et par steder før vi dro hjem. Det tok hele natten. Dette er også en klubb som frekventeres av kremen av Paris. Ungt, hipt og fasjonabelt.

Det er heller ikke så mange turister som har funnet veien hit, så du kan ha hele greia for deg selv med et par fine franske damer eller menn. Musikken, i alle fall den kvelden vi var der, var latinoinspirert. Rett og slett en kanon av en klubb.

Er du glad i kjendiser er det også greitt å vite at klubbens eiere er Johnny Depp, Sean Penn og John Malkovich. Den ligger kun et steinkast fra Champs Elysees. Selve lokalene er like imponerende som et Buddistisk tempel.

La Cantine du Faubourg
Dette er ikke en kantine. Dette er siste skrik i nattens Paris. Her er lyset dronning og lyden konge. Med andre ord noe for både øyet og øret.

Bildene vandrer langs veggene som dempede skygger. Baren er lang og i skiferstein, takene er rare og uten struktur. Dette er en fantasiverden som er laget for “eliten.” Dette er stedet der du tilfeldigvis møter Dolce & Gabana eller en av de to.

Skulptøren Pira har stått for mye av dekorasjonene. Og for liksom å understreke hvilken eksklusiv klubb dette faktisk er, er flere av veggene smykket med innrammede autografer fra de første kjente gjestene. I kjelleren er det lukkede VIP rom. En kort kikk på menyen viser at maten er svært variert med både franske luksusretter og mer eksotiske tilbud fra Madagaskar.

Cabaret
Dette er nok en glamorøs restaurant skråstrek bar. Stedet er designet av Jacques Garcia og minner samtidig om Nord-Afrika og Midtøsten. De kule gjestene nipper til cocktailer mens de halvveis ligger i alkover med myke puter.

Afrikansk kunst står i stil til klubbmusikken som dundrer ut av høyttalerne. Veggene er mørkelilla. På dansgulvet danser det modeller som du har sett på reklameplater og i Elle tidligere på dagen. Det var så vidt vi kom inn. I døra er de like strenge som på den amerikanske ambassaden i Oslo. Men det er verd det når man først slipper inn.

Jazz er ikke dass
Er du blant dem som får dotter i øra av technomusikk og blir døv av døve RNB orkestre? Da kan det hende at jazz, den romantiske slageren, er tingen. I rue Mouffetard i næheten av St. Germain finnes fortsatt biter av gamle Paris.

På en vegg henger det bilder av Miles og Charlie Parker og minner om en tid da det enten var å lese Jean-Paul Sartre, eller å røyke sigaretter og diskutere politikk på kafé som var det eneste som gjaldt. For mange var det nettopp denne tiden som var Paris´ gylne tid.

Til og med i dag har Paris tre jazzblader som utkommer månedlig. De hadde neppe eksistert om det ikke hadde vært nok stoff til å fylle dem. Det er det i Paris. De aller fleste parisiske nattklubber er fortsatt i røykfylte kjellere slik som man ser dem i gamle filmer.