Hjem Europa Hviterussland/Belarus

Hviterussland og Minsk for begynnere, men reis nå

0 120

Hviterussland er landet som alle vet hvor ligger, men få har besøkt. Er du smart, reiser du nå. Om få år må du sannsynligvis gå i kø mellom attraksjonene i hovedstaden Minsk.

Hviterussland: –Nei, det er ikke så mange turister her, sier taxisjåføren på godt engelsk, i det vi kjører inni Minsk.  Den 15 kilometer lange Uavhengighetsavenuen; Praspiekt Niezaliežnasci, er den retteste gaten jeg noen gan har kjørt. Den fører oss fra utkanten av millionbyen rett inn til sentrum hvor vi har leid leilighet via Booking.com med konserthuset som nærmeste nabo.

Ikke mange turister her nei. Er det et godt eller dårlig tegn?

Landet åpnet først i år for visumfri innreise for inntil fem dager for EU/EUS-borgere som kommer fra vestlige flyplasser direkte til Minsk International airport.

Hva har vi begitt oss ut på? De der hjemme var skeptiske, og fordommene var mange. Minsk? Hviterussland, liksom? Er du gærn? Vær forsiktig å da, og ikke ta bilder offentlig. Farlig.

Egen leilighet i sentrum

Vi kjører innen en buet gammel Frogner-lignende bygård, og møter eieren av leiligheten vi skal leie i to dager. Oppgangen er veldig grønn, og typisk noe slitt som en gammel bygård i Oslo. Det finnes en del hotell i Minsk, men fortsatt står private utleiere for brorparten av de fleste overnattingstilbudene via internasjonale søkemonitorer som Booking.com og tilsvarende.

Vi kommer inn, og blir vist inn i et stort kombinert sove- og oppholdsrom med storskjerm, dobbeltseng og sofa. Videre innover er det kjøkken med alt man trenger, toalett og eget bad med badekar. Det siste er det beste, synes jeg, som savner badekar hjemme i Norge.

Helt fint, og beliggenheten kunne ikke vært bedre!

Vi bor et steinkast fra både gamlebyen og fra supermarkedet Tsentrlalny ved hovedgaten Praspiekt Niezaliežnasci. Det siste preges av elegante søyler og har inndelte seksjoner for forskjellige varer. Vi får senere vite at det er en av etterlevningene fra sovjettiden. Likevel, nostalgien og elegansen går de moderne shoppingsentrene hjemme en god gang.

Ved siden av supermarkedet ligger den gamle kafeen Tsentrlalny. Her står folk og spiser stående og ser ut på hovedgaten gjennom store buede vinduer.

Vår guide Vadim, som tok oss med på utflukt dagen etter, forteller i etterkant at dette er et sted der mange stikker innom en halv time for å spise søte kaker og drikke te, kaffe, øl eller brandy, mens de  ser på folkene som passerer utenfor gjennom vinduene.

– Det er ikke en turistattraksjon, det har absolutt sjel og en viss magi over seg. Her møter du alle typer folk, fra de eldre mer eller mindre hjemløse til ungdom og folk på farta.

 På andre siden av gaten lyser det gjenkjennelige Friday´s med sitt hvite og røde skilt, mens McDonalds ligger vegg i vegg.

15 kilometer lang attraksjon

De meste av Minsk´ sentrum ble bombet sønder og sammen under Andre verdenskrig, – en skjebne byen deler med mange andre mellom- og østeuropeiske byer. Men østeuropeerne har vært flinke til å gjenoppbygge  bygningene i samme stil som det opprinnelige, slik at det fortsatt fremstår i gammel stil.

Sammen med hovedgatene i flere av de øvrige østeuropeiske hovedstedene planlegges det å søke Uavhengighetsavenuen inn på Unescos lister. Minsks stalinistiske hovedgate er dessuten en av Europas lengste, og navnet er skiftet hele ti ganger frem til i dag. helt unik i sin stalinistiske etterkrigsstil.  Turen langs gaten fra Konserthuset i sentrum forbi Seiersplassen, flere parker og videre til det hypermoderne nasjonalbiblioteket er i seg selv en av byens største opplevelser for en førstegangsbesøkende. Synes du 15 kilometer er langt å gå, kan du hoppe på bybuss nummer 100. Gaten har nemlig sin egen engelsktalende sightseeingbuss som har gått i rute frem og tilbake siden i 2016.

All arkitektur ble planlagt til den minste detalj under gjennombyggingen på 1950-tallet.

Potetpannekake sa du?

De første dagen legger vi middagen til restauranten U Ratushi, som ligger strategisk ved siden av Den hellige ånds kirke. Her får vi servert en meny på mange språk, og jeg blar som vanlig rett til siden med «traditional dishes». Har bestemt meg for å gå for noe tradisjonelt og enkelt, og heller vente til neste dag med et mer eksklusivt dypdykk ned i den hviterussiske matkulturen.

«Potato pancake» er tydeligvis tingen på menyen over enkle tradisjonelle retter. Den kommer med kjøtt, ost, og grønnsaker i forskjellige varianter.

Men potet pannekaker? Jeg spør servitøren, og han forklarer at det er moste poteter med tilbehør..

Jeg går for en med kjøtt, i kombinasjon med en lokal Borsh. Øst-Europas sagnomsuste rødbetsuppe må naturligvis prøves her også. Sistnevnte kommer også i mange versjoner, fra kald og kremet, til varm med kjøttbiter og en dæsj creme freche. Her er det den siste som gjelder.

Drainiki  er det lokale navnet på potetpannekakene, og viser seg å være noe som venninnen min beskriver som revede poteter, most sammen til en kake, og så fyllt med diverse godsaker. Det smaker helt okay, og representerer et godt stykke husmannskost i Hviterussland.

Rødbetsuppen er nydelig, og anbefales på det sterkeste. Husmannskost på sitt beste!

Hviterussland og Minsk

Minsk har et stort utvalg spisesteder, barer og kafeer, fra det enkle og lokale, til internasjonale franchise-restauranter som Paul Bakery og Friday´s, og tradisjonelle Kamyanitsa. Sistnevnte er flere steder beskrevet som det beste stedet å spise lokal mat av høykvalitet. Vi plottet dette inn på Google Maps siste kvelden, men unøyaktige kartanvisninger og liten tid før stengetid gjorde at vi havnet på Paul Bakery i stedet.

Siden vi ikke rekker over så mye på to dager, spurte vi spurte vår guide Vadim om hans tips til spisesteder i hjembyen. Her er tipsene vi fikk:

«Tapasbar», som ligger i sentrum og byr på gode viner og retter i spansk stil.

«Søt og sur» er en  klassisk liten cocktailbar, der bartenderne ifølge Vadim behandler sin gjester med en høflighet som om de var Dronningen av England. Her e atmosfæren rolig, med lav Frank Sinatra-musikk, dempet lys og svart-hvitt-filmer. Man kommer ikke hit for å snakke høyt, men for å nyte atmosfæren.

Et stykke utenfor sentrum ligger «Cafe Teplo», som beskrives som en koselig kafé med deilig mat i hjemmelaget stil. Atmosfæren er koselig og varm.

Vår guide Vadim anbefaler naturligvis også sin families sted; «Craftman», i Gikalo str 5, som etter eget utsagn har det beste lokale håndlagede ølet i hele landet, og tilbyr også ​​snacks og en engelsk meny i kreativt interiør med stille musikk.

Hviterussland åpnet først i år for visumfri innreise for inntil fem dager for EU/EUS-borgere. Foto: Linn Krogh-Hansen

MER FRANSK ENN I FRANKRIKE: Den franske kjeden Paul Bakery har etablert seg i Minsk, og byr på franske retter med fransk musikk og atmosfære.Foto: Linn Krogh-Hansen

Les hele artikklen og se bilder på bloggen Linnsreise.no

 

Seilferie på de syv vakre verdenshav

SKIPPER PÅ EGEN SKUTE: Belize i Mellom-Amerika er av de flotteste stedene jeg har seilt. God plass ved øyene og nydelig vann. Ulempen er dårlig merket kart. Foto: Privat

Artikkelen er skrevet av Linn Krogh Hansen. Hun fikk globus i gave på sin 2-års dagen etter eget ønske, og har siden vært lideskapelig opptatt av å reise og se nye steder. Selv om hun nærmer seg land nummer 100, er reiser innen Norge fortsatt blant favorittene. Bloggen linnsreise.no ble nummer to i Expedias konkurranse “Norges beste reiseblogg” i 2013, og innholdet gjenspeiler interessene for sjøen, friluftsliv, fremmede kulturer og den generelle eventyrlysten. En båttur i Oslofjorden er vel så aktuell som en ridetur i en ørkenen, eller jungelsafari i Afrika.