Østlendinger trenger å komme seg til Geiranger

En reise fra Dalsnibba til Hellesylt

Utsikt over Geirangerfjorden fra en hvileplass på Ørnevegen.

Vestlendingenes relative nærhet til slående vakre Geirangerfjorden og det inspirerende omkringliggende naturlandskapet må da bidra til å skille dem fra østlendinger?

Av: Kristin Myklebust & Christian Johansen

10. oktober 2006

Tema: Natur, Safari & Villmark

Link til denne artikkelen

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

Interessant arkitektur på toppen av Dalsnibba

Kjølig eleganse på toppen av Dalsnibba.

Foto: Kristin Myklebust.

Setrene var bebodd av værbitte og kreative vestlinger frem til 60-tallet.

Foto: Kristin Myklebust.

De sju søstre - og et utvalg turister.

Foto: Kristin Myklebust.

Når østlendinger skal reise til Geiranger kommer man ikke utenom en tur opp på Dalsnibba, et fjellplatå 1500 meter over havet. Her får man fantastisk utsikt, både mot den lille turistbygda Geiranger ved foten av fjellet, og mot fjorden fram til den snor seg mot Hellesylt i vest. Nibbevegen, som leder opp til Dalsnibba, er da også en av Norges største turistattraksjoner. På toppen traff vi både svensker på motorsykler og en buss full av japanere. Interessant arkitektur så vi også.

Kjøreturen opp og ned Nibbevegen var en opplevelse i seg selv, med sine 11 slynger og 10 % stigning. Det er ikke fritt for at enkelte i bilen følte for å holde seg fast da vi rundet de krappeste svingene. Kanskje ikke så rart, her og der kunne man faktisk titte et par hundre meter rett ned.

Svingene og de bratte bakkene tok ikke slutt med det første. Geirangervegen ledet oss videre mot den koselige bygda, som tilhører Stranda kommune. Her var vi turister i godt selskap: Bygda med 250 innbyggere har mye å gjøre i sommerhalvåret, med godt og vel 700.000 besøkende. Her er det med andre ord nok å ta seg til dersom man interesserer seg for troll, solbriller med norske flagg på og andre typisk norske suvenirer. Men vi ble ikke lenge. Etter en obligatorisk tur opp og ned Ørneveien ventet reisens høydepunkt, ferga over Geirangerfjorden til Hellesylt.

Geirangerfjorden er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Det er vanskelig å opprettholde distansen når man skriver om noe så opplagt pent som denne fjorden. Turen, som foregikk i strålende solskinn, ble både lære- og minnerik. Underveis så vi opptil flere setre som klorte seg fast til fjellsida. Setrene var bebodde og i drift fram til 60-tallet. Nå er det en privat forening som sørger for at setrene ikke forfaller.

Dersom vi likevel skulle forsøke oss på en mer kjølig betraktning, måtte det være det bakvendte og smått komiske ved å være masseturist i eget land. En japansk medturist var så mett av inntrykk at han sov søtt under hele overfarten. Selv lyttet vi til informasjonen som ble gitt over høyttalerne, på flere språk enn vi kunne, spiste dyr, dyr is og fotograferte. En nisefamilie åpenbarte seg også, og gjorde det hele dobbelt eksotisk.

Vi østlendinger likte det vi så i vest. Ikke et vondt ord om Skrimfjella eller Finnskogen – men det var en egen klasse over det alpelandskapet vi betraktet og lagret til mental bruk i kalde vinterkvelder.

Kommentarer (2)

Jeg var i Geiranger for aller første gang i sommer, i en alder av 36 år og ettr å ha besøkt mer enn 80 land!
Mannen min Ørjan hadde heller ikke vært der, og vi begge var like imponert- Det er faktisk en av de stedene som tar seg bedre ut i virkeligheten enn på postkort!

Linn Krogh Hansen

linn 07. november 2006

Du har rett: det tar seg fantastisk ut i virkeligheten. Men om du kikker på det øverste bildet i denne artikkelen så må du vel si deg enig i at det tar seg flott ut på bilde og? :)

chrisjoha 07. desember 2006

Bli bidragsyter på Reiseliv.no!

Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!

Logg inn for å gi din kommentar