Eventyr fra virkeligheten

Opplevelser for barna: Maihaugen er en opplevelse for barna. Her kommer de tett inn på naturen, på historien og levende dyr. Litt gress til sauebukken er en syssel de minste alltid blir opptatt med.

Foto: Per Henriksen.

Maihaugen i Lillehammer er spenning for liten og stor. Her får vi nærkontakt med dyr og mennesker av i dag. Utstillingen "Langsomt ble landet vårt eget” viser hverdagen for de menneskene som levde her i landet gjennom 12 000 år.

Av: .Per Henriksen

09. mars 2004

Tema: Kultur & historie, Barn & Familie

Link til denne artikkelen

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

Ekte gårder på Maihaugen: Nordre Jørstad lå sør i Gudbrandsdalen inntil begynnelsen av 1970-tallet. Øygarden stod ferdig på Maihaugen i Lillehammer i 1926 og er en middels stor norddalsgard fra Skjåk med seter.

Foto: Per Henriksen.

Livet på gård i gamle dager. Om sommeren kan du opplevel hvordan det var å drive som bonde for bare et par generasjoner side, og bakover i tid. Et godt samspill mellom mann og hest.

Foto: Per Henriksen.

Maihaugen er store frilufstområder, gamle gardstun og bygater, kafeer og utstillinger. Et av de store løft for museet er ”Langsomt ble landet vårt eget”. Her kan du blant annet se et billedspill som forteller at det har bodd mennesker i Norge for 12 000 år siden.

De første konkrete spor etter mennesker går 9000 år tilbake i tid. En kombinasjon av lyd og illustrasjoner fra naturens utvikling, helleristninger og gjenstander forteller historien frem til år 500 f. Kr. En vandring gjennom yngre steinalder, jernalderen, via en vikinglandsby ved kysten med tunge stein- og tømmervegger, ender opp i middelalderen.

Etter slaget på Stiklestad 1030 og Olav Haraldssons fall går Norge inn i en blomstringstid. Den nye religionen brakte med seg syd- og mellomeuropeisk kultur, og klostrene ble kilden for musikk, litteratur, kunst og legevitenskap.

Svartedauden dramatisert: I 1349 ble landet rammet av Svartedauden. Kirkeklokkene kimte, og dødsbudskapet fór over landet. Svartedauden drepte rundt halvparten av Norges befolkning. Følgen ble at tusener av garder ble liggende øde.

Det gikk flere hundre år å gjenreise bygdesamfunnet, og driften på en lang rekke bruk ble aldri gjenopptatt.

Landet bygges

Alt dette er dramatisert, og du kan se hvordan landet bygges på nytt, med jordbruket som dominerende næringsvei. Mens lofotfiskeren sitter og bøter garn på knirkende bryggeplanker. Vannsagene gir trelastnæringen en rask utvikling, og storborgerskapet kommer som en følge av denne framgangen.

På denne tiden blir Norge en stat, og gjennom et billedspill oppleves at en nasjon blir født, med frihet, grunnlov og unionsdannelsen med Sverige fram til selvstendighet i 1905. Allikevel utvandrer 775.000 nordmenn til Amerika under denne tiden.

Frem mot gode tider: Fossekraften endret landet. Gårder ble til fabrikker, bønder ble til arbeidere og beitemarker til fabrikkområder. Radioen og avisene ble etter hvert en del av hverdagen til arbeiderfamilien. Andre verdenskrig rammet Norge og utstillingens høye nettinggjerder skaper illusjon om nazismens krigsherjinger fra 1940-45, etterfulgt av en ny hverdag hvor herr og fru Hvermannsen bor i blokkleiligheter, drar på tur i VW-"bobla" og ungdommen spiller Beatles-melodier.

Til slutt kan du gå inn i rollen som sofapoet, og slenge seg ned i en rosa skinnsalong foran fjernsynet. Oljeproduksjonen preger landets økonomi, og vises i utstillingens "Veis Ende".

Men historien fortsetter gjennom en meditasjonspreget atmosfære skapt av kunstnerne Jakob Weidemann, Arne Norheim, Carl Nesjar og Rolf Jacobsen.

Ferdighus har plass i historien

Maihaugen er et av de første museene i verden som har startet arbeidet med bevaringen av vår tids virkelighet. Blant annet mener museet at ferdighus har sin plass i historien som framtidens kulturminner. Åtte eneboliger fra 1900 er satt opp.

Gårdsdrift i gamle dager: Nordre Jørstad lå sør i Gudbrandsdalen inntil begynnelsen av 1970-tallet. Øygarden stod ferdig på Maihaugen i Lillehammer i 1926 og er en middels stor norddalsgard fra Skjåk med seter.

Disse to gardene står for en helårs gardsdrift ved museet. Hver juli måned kan publikum oppleve dagliglivet på en gard slik det var for 100 år siden, og om lag 15 gardsfolk er i fullt arbeid på Øygarden og Øygardssetra på Maihaugen.

Brukerne på Øygarden omfatter bonde, gardskjerring, unger, gardskar, gardsjente, husmannsfolk og budeie. Arbeidet foregår på gamlemåten for å gi besøkende et visst innblikk i hvordan bøndene levde i Gudbrandsdalen på 1800-tallet, med våronn, fórhøsting og skogsdrift som foregår med hest. Graset på museet blir slått med ljå og tørket på hesjer.

Livet på setra drives på tradisjonelt vis som for ett hundre år siden. Husdyra som er å se på Maihaugen om sommeren er dølafe, gammeltypisk gris, geit, gammel norsk spælsaurase, dølahest og forskjellige høneraser som jærhøne, Plymouth Rock, Red Rode Island, brun og hvit italiener.

På jordene dyrkes to forskjellige byggsorter, 11 forskjellige tradisjonelle potetsorter, nepe og lin. Vekstene er typiske for Gudbrandsdalen.

Startet med håndverkssamlinger

Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig, ønsket å fortelle om tradisjonelt håndverk til fremtidige generasjoner. Sommeren 1914 startet han med husindustri og håndverk på Maihaugen.

Ved feiringen av Lillehammer bys hundreårsjubileum i 1927 hadde disse forsøkene utviklet seg slik at Maihaugen kunne framstå med egen håndverksavdeling i ei gammel skytterlagsbrakke. Sandvigs etterfølger, Sigurd Grieg, videreførte arbeidet med håndverkssamlingene.

Den 8. juni 1959 kunne Kong Olav åpne Maihaugens nye museumsbygning samt utstillingen De gamle verksteder, med rundt 23 komplette verksteder inne i hovedbygningen og knapt 10 verksteder fordelt rundt om i friluftsmuseet.

Link til Maihaugen

Kommentarer (0)

Bli bidragsyter på Reiseliv.no!

Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!

Logg inn for å gi din kommentar