Foto: Carl-Erik Christoffersen.
Gourmetmiddag i Sør-vest Frankrike
Syv-retters på gammel vingård
Her skal du få være med oss på en herregårdsmiddag i Cognac. Her på den over 300 år gamle vingården Les Brunets skulle vi både få delta på en ekte landsens herregårdsmiddag og enda til lære å lage den. Velbekomme!
Tema: Bo, spise & drikke, Grå pantere
Link til denne artikkelen
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
Les Brunets
Den over 300 år gamle vin- og cognac-gården ligger midtveis mellom Cognac by og Bordeaux. Vi var en gruppe på fem svært mat- og vin-interesserte nordmenn, som gjerne ville bli kjent med distriktet og det som området kunne by på.
Tidlig på ettermiddagen kjørte vi gjennom den lille byen Cozes. Etter veibeskrivelsen skulle gården ligge 2,5 kilometer utenfor byen, og raskt vi er igjen ute blant de mange åkrene med knallgule solsikker, vindruer som snart vil være modne og mais som snart vil henge gule og fristende. Vi kjører langsomt inn i en liten landsby med fem-seks hus - det skulle jo være her. Jo da, det stemte. Det gamle huset lyser innbydende mot oss. Bygget før den franske revolusjon, hvitkalket og med halvmeter tykke vegger.
Aquitaine
Vi er nå i den tidligere romerske provinsen Aquitaine. Faktisk heter området det samme i dag. Og her er det nok å se på. Ikke langt unna finner vi byen Saints, som under romertiden var hovedstad i den romerske provinsen. Her finner vi et enormt romersk amfiteater - ingen romersk by med respekt for seg selv mangler det. Rundt 15 000 tilskuere kunne de slippe inn! Vi finner romerske bad (termer) og vi finner triumfbue. I romertiden dannet den en enorm byport, midt ute på broen over elven. Broen lå der helt til midten av 1800-tallet. Da ville de bygge ny og triumfbuen ble plukket ned stein for stein og flyttet opp på elvebredden.
Området vi bor i ligger også bare noen kilometer fra kysten. Besøk på de hvite sandstrendene langs utløpet av elven Gironde ble det også tid til. Mange kjenner til støren i det Kaspiske Hav, som vi får russisk kaviar fra. Svært få har hørt om støren som tidligere gikk opp Gironde-elven. I dag er det de store muslingfarmene langs denne kysten som de fleste besøkende legger merke til.
Rundt oss her finner vi de lave langstrakte gårdene, slik de alltid har vært. Dette gul-hvite preget som de kalkede husene gir, kombinert med den kulturen de har på markene med vinranker, solsikker og mais. Det er en overflod av det meste her nede, og det er det fruktbare landskapet som vi nordmenn ofte blir slått av. Fikner, ferskner, valnøtter, aprikoser og mandler - og blomster.
Folk her nede peker på mandeltrærne som vokser langs vegen. De påstår at det er som i Provence, uten de mange turistene. De har nok mye rett i det. Stedet har et mikroklimaet som er omtrent som på Côte Azur til tross for nærheten til Atlanterhavet, når det gjelder antall soldager. Vi nordmenn setter stor pris på sol og varme. Vi finner det nede i Sør-Frankrike med Côte Azur og Provence og de andre stedene vi nordmenn drømmer om, og vi finner der også her.
På marked
Vårt kurs startet med begynnelsen - vi måtte på markedet og plukke ut råvarer. Vi reiste til markedet i havnebyen Royan. De fleste som vil ha gode råvarer til "kjøkkentjenesten" finner veien til det store markedet i Royan. Her finner du all slags sjømat, brød, ost, kjøtt og mange andre godsaker. Og det beste av alt - det er så ferskt som det går an!
For oss Det var en stor overraskelse at menyen her nede er så dominert av havet og det havet kan by på. Mye sjømat med østers, andre typer skjell-mat og fersk fisk. Men Frankrike er også kjent for ost. For dem som setter pris på det, er det lett tilgang på alle ostene. (Frankrike har totalt 300-400 av dem).








Kommentarer (0)
Bli bidragsyter på Reiseliv.no!
Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!
Logg inn for å gi din kommentar