Guide til mange, fargerik og store dager

Malaysia, festivalenes land

De aller fleste festivaler i Malaysia har en åpen dørs holdning. Uansett rase, religion eller annen bakgrunn, så er alle velkommen til å være med.

Foto: © Per Henriksen.

Malaysia har gjennom året en rekke festivaler. Befolkningen her er kanskje det mest festivalglade i hele verden.

Av: .Per Henriksen

02. april 2007

Tema: Jul & høytider, Kultur & historie, Festivaler & Karneval

Link til denne artikkelen

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

Hari Raya Aidiladha er først og fremst en muslimsk høytid. Som turist kan dagen gi mange interessante opplevelser og ny forståelse for religionen.

Foto: © Per Henriksen.

Kinesisk nyttår: Særlig i de kinesiskdominerte områdene i Malaysia er det myre rødt i de to ukene kinesisk nyttår varer. Overalt pyntes det med girlandere, røde lykter og annen stas.

Foto: © Per Henriksen.

Bare i løpet av 2007 er det registrert over 50 festivaler og begivenheter av en viss størrelse som samler mange titusener av mennesker.

Foto: © Per Henriksen.

På kjøretøy skal folket kjennes: Blant annet under kinseisk nyttår i Malaysia så pyntes sykler med blomsterprakt. Riktignok kunstige, men fargerike.

Foto: © Per Henriksen.

Malaysias mange kultur, etniske grupper og religioner gir en fargerik miksture som særlig til syne når landet fester. Og det gjør det mange ganger i året.

Foto: © Per Henriksen.

Thaipusam: Den årlige Hindu-festen er tross sitt religiøse opphav en festival for alle religioner og folkeslag i Malaysia. Dette er hinduenes viktigste dag. I tiden forut er det faste og bønn, og deretter ønsker og botsgang.

Mer enn karneval: Mange av festivalene i Malaysia er mer enn karneval. De har ofte rot i tradisjoner i ulike kulturer og religioner.

Foto: © Per Henriksen.

Dette har sin bakgrunn i den store etniske sammensetningen i landet. En blanding av kulturer, folkeslag og religioner gjør at noen hevder at Malaysia er Asias mest fargerike land.

De fleste festivaler har sitt opphav fra det religiøse eller kulturelle, og har beholdt mange av sine tradisjonelle ritualer, musikk, dans og kulinariske nytelser.

Noen festivaler finner du kun i lokale områder, mens andre igjen feires over hele Malaysia.

Det som er typisk for de aller fleste festivaler er at de har en slags åpen dørs holdning. Uansett rase, religion eller annen bakgrunn, så er alle velkommen til å være med, og det betyr at alle kaster seg inn i de forskjellige festivaler, blir en del av festen. Her er det fellesskap - ikke noe som heter oss - og de andre.

Bare i løpet av 2007 er det registrert over 50 festivaler av en viss størrelse som samler mange titusener av mennesker. Det er én hver eneste uke - året igjennom.

Her er noen av de største fra april 2007 og ett år fremover:

Colours of Malaysia 26. mai til 10 juni
Colours of Malaysia Parade – Dataran Merdeka i Kuala Lumpur. Denne festivalen er det knapt mulig å gjøre mer fargerik. Midt i hovedstaden Kuala Lumpur danses og spilles det musikk i et opptog med drakter så fantasifulle og fargesprakende bare malaysierer kan klare å få til. Dette er gladdager på sitt beste, og samler titusener i gatene.

Paraden strekker seg over flere timer. Dette er dager for å forspise seg på alle de kulinariske delikatesser som malaysisk kultur kan vise opp.

Hari Raya Aidiladha 12. oktober 2007
Også kalt Aidiladha, Hari Raya Korban eller Hari Raya Haji er først og fremst en muslimsk høytid. Her hjemme kjent som Id.

Denne dagen er det store dyreofringer og muslimene styrkes sin tro på Gud, og viser takknemlighet for alt det han har gitt dem.

Denne dagen er kanskje ikke så markert i Malaysia som en del andre sterkt muslimske land, men ikke mindre betydningsfull av den grunn. Og som turist kan dagen gi mange interessante opplevelser og ny forståelse for religionen.

Hari Raya Puasa - 13. oktober 2007
Hari Raya Puasa er avslutningen på Ramadan - fastemåneden. Siste dag av denne fasten er her i Norge kjent som Id. I Malaysia er dette en stor festdag, som inkluderer ikke bare muslimer, men den store dagen feires av langt flere med andre religiøse bakgrunner, kristne, buddhister, hinduer…

Feiringen foregår hele dagen, fra de første solstråler kommer frem til solnedgang. Folk pynter seg i sin beste stas. Dette er også en dag da både venner, familier, kjærester holder godt sammen, og gjerne inviterer fremmede hjem til seg. Også turister kan ta del i denne hjerteligheten. Folk strømmer ut og inn av hus og ønsker hverandre en god fremtid.

Deepavali - lysfestivalen 9. november
Deepavali (eller Diwali) markerer det godes triumf over det onde, lysets sier over mørket, og det er jo all grunn til å feire! Dagen er en offentlig høytidsdag og har utgangspunkt i hinduismen. Det er mange myter rundt opphavet til denne dagen, men alt dreier seg om det gode og det onde.
De synlige tegn på at Deepavali er betydningsfull er den store rengjøringen. Alt skal vaskes og rengjøres, både innomhus og ute, i gater og parker. Gater og fortauer og plasser dekoreres gjerne med fargerike mønstre (kolam) og oljelamper og elektriske fargede pærer tennes i tusenvis. I templene deles det ut frukt og kokosnøttmelk. Fargene og lyssettingen er til for å ønske rikdomsgudinnen Devi Lakshmi velkommen. Denne dagen besøker hun templer og hjem. Hunbduer starter dagen med renselse og oljebad for å gi muskler positiv energi. Etter et tempelbesøk er det hjem, hvor gjester er hjertelig velkommen resten av dagen.

Dagen veksler i henhold til månen, og i 2007 er festen fredag 9. november.

Juledag 25. desember
Dette er jo en velkjent høytid i vår del av verden. I Malaysia er dette en høytid for familien, for gjenforening, forståelse og tilgivelse. Landet er dekorert med julepynt og julenissen finnes i de fleste kjøpesentre og andre steder. Malaysia har en kristen befolkning på rundt syv prosent, men det hindrer ikke at julen er synlig til stede i landet med majoritet av muslimer og buddhister. Tydelige tegn til vestlig kommersialisering er åpenbart. Julen innledes med Advent.

Tydelig forskjell fra vestlig jul er at i Malaysia blir også denne høytiden brukt til å holde åpent hus - rumah terbuka, gjester er velkomne hjem. Som turist blir du gjerne invitert. Også i Malaysia er maten viktig i disse dager. Julen er egentlig høytid kun én dag, men mange feirer helt frem til 31. desember.

Kinesisk Nyttår - 7. februar 2008
Kinesisk nyttår (også kalt Vårfest)er den lengste og viktigste feiringen innen kinesisk tradisjon. Dette er en to ukers lang fest, først og fremst for familien. I Malaysia er festdagene utviklet til å gjelde alle kulturelle grupper og religioner.
Den store festdagen avsluttes i 2008 den 7. februar. Over hele Malaysia - som har en stor populasjon av kinesere - er dette virkelig noe som synes i hverdagen gjennom to uker, og kulimineres med enorme festligheter den siste dagen. Dette er dager du kan oppleve noe av den mest fascinerende siden ved kinesiske tradisjoner og kultur. Siste dag kalles også Lanternefestivalen.

Thaipusam - februar 2008
Den årlige Hindu-festen og er tross sitt religiøse opphav en festival for alle religioner og folkeslag i Malaysia. For mange turister kan noen av opptogene virke makaber, i det deltagere trer jernkroker gjennom huden og jernstenger gjennom kinnene. Dette er hinduenes viktigste dag, og i tiden forut er det faste og bønn. Det er både ønsker som skal oppfylles og botsgang.

Dagen feires av hinduer over hele verden, men det mest spektakulære kan du oppleve i Kuala Lumpur og Penang i Malaysia. I Kulala Lumpur vandrer over én million den lange veien fra sentrum til templet Batu Caves. Det siste stykket er opp 272 trappetrinn.

Link til Malaysias mange festivaler

Se artikkel på Reiseliv.no Kinesisk nyttår

Kommentarer (0)

Bli bidragsyter på Reiseliv.no!

Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!

Logg inn for å gi din kommentar