Renessanse for Ukrainas riviera

– Er ikke sverdet pent, det er helt ekte altså, bedyrer kosakken mens han humrer i skjegget.

Foto: Alle fotos: Linn og Ørjan Krogh Hansen.

For 100 år siden var Odessa in-sted for Øst-Europas rike. Svartehavets Paris oser fortsatt av selvtillitt og eleganse.

Av: Ørjan Krogh Hansen

26. september 2007

Tema: Kultur & historie, Byferie

Link til denne artikkelen

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

Potyomkinskaya- trappene. Med sine 192 trinn er denne trappen bokstavelig talt en av de største severdighetene.

Disse tinnsoldatene har det tatt en måned å lage i følge selgeren, som ikke ønsket å bli avbildet. Pris: 2000 norske kroner.

– Kjøp en suvenir av meg til din kone, sier Jeljena fra suvernirbordet utenfor Soborkatdralen.

Interiøret på Londondskaya hotell vitner om en fordums storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet.

Ukrainsk vin er billig, spennende og meget god. Dessuten kommer den i morsomme og dekorative flasker.

Operahuset er et av Europas vakreste. I høst er det dessverre stengt på grunn av oppussing, men til sommeren vil det forhåpentligvis være mulig å komme inn igjen.

Borsj er en russisk kålsuppe som falt i smak.

- Hvor er dere fra? spør Angelica etter at vi har kjøpt en dokke av henne. Når vi svarer Norge, bryter smilet frem.- Norge er et vakkert land. Bra folk, sier hun, og tilføyer masse på russisk som vi ikke forstår.

Odessas første borgermester var fransk. Dette forklarer hvorfor de eldre bydelene består av brede avenyer, elegante fasader og har en atmosfære som kunne vært hentet rett ut fra en fransk storby. Det er neimen ikke uten grunn at odesittene så stolt omtaler byen sin som ”Svartehavets Paris”.

Vi gjør som lokalbefolkningen og legger ettermiddagsturen langs promenadegaten Primorsky Boulevard, som strekker seg fra rådhuset til Potyomkinskaya- trappene. Med sine 192 trinn er denne trappen bokstavelig talt en av de største severdighetene.

Både utenlandske turister og ukrainere lar seg avbilde på toppen av trappene, som er oppkalt etter opprøret på slagskipet ”Potyomkin” i 1905. Fra toppen av trappene har vi panoramautsikt utover Svartehavets største havn og innseilingsleden til Odessa.

Ytterst på piren stiger byens eneste høyhus, Hotell Odessa opp. Dette supermoderne bygget står i sterk kontrast til de klassiske fasadene som preger resten av gamlebyen.

De rikes lekegrind
Vi møter Albert og Irene, et par i begynnelsen av 40-årene som inviterer oss på omvisning langs kysten utenfor Odessa. De har en kamerat med egen seilbåt og hadde likevel tenkt å tilbringe den fine dagen til sjøs.

Båten til kamerat Aleksander er en 12 meter lang redningskøyte som han selv har bygget om til fritidsbåt. Og der er det god plass til et par langveisfarende gjester.

Utenfor byen ligger strendene på rekke og rad så langt øyet ser. I tillegg skuer vi en og annen nybygd yachtklubb, en ortodoks kirker med skinnende gullkupler og et sanatorium som bygges om til sommerleiligheter for nyrike ukrainere.

- Det er mange som bygger nytt, og prisene har økt til det mangedobbelte, forteller Albert og peker på et leilighetskompleks med blått tak. Her er det ikke mye igjen av den kommunistiske nøkternheten. Noen av de største kompleksene bringer tankene på nytt til Frankrike.

Men denne gangen er det dessverre ikke den vakreste delen av den franske arkitekturen vi referer til, men de store, upersonlige kolossene av noen ferieblokker som ble ført opp utenfor Nice-området for noen tiår siden.

Ansiktsløft på gang
Som følge av sandsten-utgravingene i det 19. århundre finnes til sammen 1000 kilometer med tunneler på kryss og tvers under byen. Tunnelene, eller katakombene som de kalles lokalt, har blitt flittig brukt av både smuglere og revolusjonære grupper opp gjennom tidene.

Mest kjent er likevel katakombene som skjulested for motstandsbevegelsen under Den andre verdenskrig. I dag er en liten del av området bygget om til museum, hvor man som besøkende kan se restene etter det som var motstandsbevegelsens underjordiske tilholdssted.

Medaljens bakside ved disse utgravningene er at grunnen under Odessa synker. Derfor har myndighetene i byen store utfordringer når de skal bygge hus eller bygge ut havneområdene.

En av konsekvensene er at man ikke får lov å bygge høyblokker uten spesiell tillatelse, noe som også forklarer hvorfor det finnes så få høyhus i sentrum. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, og mangelen på moderne høyhus gjør at byens elegante bygninger kommer bedre til syne i gatebildet.

Slik som Odessas sjeldne vakre operahus, som er kjent langt utenfor landets grenser. Men også her skjuler stillasene den nederste delen av bygget. Det er påfallende hvor mange av bygningene som nå gjennomgår et grundig ansiktsløft.

– Det er for at alt skal være pent når turistene kommer neste sommer, forteller damen i resepsjonen på hotellet. Odessittene har allerede merket virkningene av den nye visumfriheten for vesteuropeere, og de forventer en sterk økning i turismen fra vest.

Underholdning av beste sort
Tiden etter Sovjetunionens fall har i mange tilfeller gjort en manns brød til en annen manns død. Men arbeidsløse ukrainere er kreative når det gjelder å finne måter å tjene penger på. Tyveårige Sergej tilbyr bilder av mennesker sammen med en slange og en chinchilla.

En helt uslåelig kombinasjon! Han snakker litt engelsk og tysk, ellers går det meste på russisk. Der ordforrådet svikter overtar intense fakter og en mimikk utenom det vanlige. Og Sergei har mye å fortelle. Han er bokser og har underarmer av stål som han stolt viser frem. Det er tydelig at mannen er sterk.

Så kommer favoritthistorien hans, om den gangen han og faren var ute og jaktet villsvin. Sergei drar hånden over pannen som om han tørker svetten etter å ha gått langt, samtidig som han puster og stønner. Han posisjonerer armene som om han skulle holdt et gevær, lukker det ene øyet og tar sikte. - Boom, roper han og peker på siden av halsen. Det var tydeligvis her han traff dyret.

- Wild Scwein, I shot it, forsikrer Sergei, og ønsker oss ennå en gang velkommen til Odessa.

Og vi må si oss enige i det vi leste i reisehåndbøkene før vi kom; Odessas atmosfære og odesittene er i en klasse for seg selv når det gjelder å få sine besøkende til å slappe av og føle seg velkommen. Det er ikke mange millionbyer som har klart å bevare sin fordums skjønnhet og ro på samme måte som Katarina den stores østeuropeiske Paris.

Reisefakta:

Klima: Temperert, med middelhavsklima ved Krim-kysten. Kjølige vintre ved kysten av Svartehavet, og kaldt med temperaturer ned til - 30 i innlandet. Somrene er varme i størstedelen av landet, spesielt varmt i sør.

Innbyggertall: Ukraina har ca 49 millioner innbyggere, hvorav rundt 1,5 millioner bor i Odessa.

Flypriser: Den billigste måten å komme seg fra Norge til Odessa på med rutefly er med Czech Airways via Praha. En tur /retur billett koster mellom ca 2500-5000 kroner, avhengig av sesong. Vi betalte 3300 per pers i oktober.

Steder å bo:
Vi bodde på det elegante Hotell Londonskaya, i gamlebyen. Hotellet ble bygget på 1800-tallet og har vært besøkt av en rekke kjente artister og skuespillere opp gjennom årene. Pris for et dobbeltrom med bad/WC: kr 800,- og oppover. http://www.londred.com/

Visum: Ikke lenger nødvendig for norske statsborgere

Mynteenhet: Hryvnia 10 hryvnia= ca1, 50 Nok Banker og vekslingskontorer: I Odessa ligger minibankene tett i sentrum. Flere av hotellene har vekslingskontorer.

Steder å besøke:
Katakombene, Potyomskin-trappene, City garden (under rehabilitering da vi var der), vinsmaking på gata i sentrum, De mange flotte strendene i sommerhalvåret, Soborkatedralen, organisert seiltur langs kysten.

Aktuelle internettsider:
Den offisielle siden til Odessa by: http://www.odessa.ua
For turister: http://www.visit2odessa.com/odessa.html

Kommentarer (0)

Bli bidragsyter på Reiseliv.no!

Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!

Logg inn for å gi din kommentar