Ut på den afrikanske landsbygda er det mange sjarmerende og brede smil å møte. Det er her det er sjeldent å møte turister.
Foto: Per Henriksen.
Ut på den afrikanske landsbygda er det mange sjarmerende og brede smil å møte. Det er her det er sjeldent å møte turister.
Foto: Per Henriksen.
Ut på landsbygda i Tanzania alene, kun med safaribil og egen sjåførguide. Reisen går dit hvor turister sjelden ferdes.
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
Vakkert landskap med fjellrygger og slakke daler. Blass grønt og alle tenkelige jordfarger.
Foto: Per Henriksen.
Tiden var rett og slett moden… Vi lengtet til landsbygda – der turistene sjelden ferdes.
Foto: Per Henriksen.
Enkle, men rene gjestehus: Sjåførguiden Haille, fant hyggelige, om enn enkle overnattingssteder.
Foto: Per Henriksen.
I Arushas støvete storbymylder - blant hissige selgere og fresende mopeder – møtte vi målbevisste menn og kreative kvinner, begavede kunstnere og masaier kledd i fargesterke gevanter.
Dessuten har vi prøvd byhotell og en landlig lodge i luksusklassen.
Så tiden var rett og slett moden… Vi lengtet til landsbygda – der turistene sjelden ferdes.
Eventyret startet en behagelig kjølig morgen med Haille og safaribilen utover hovedveien.
Deretter mot sør på stadig smalere og mer humpete grusveier. Det var som om innvollene ville løsne. Men hjertet jublet! Og støvskyen sto himmelhøy etter oss.
Langs veien
Vakkert landskap med fjellrygger og slakke daler. Blass grønt og alle tenkelige jordfarger. Overfylt og skramlende fôr lokalbussen forbi på vei mellom de litt større landsbyene.
Ventetiden i veikanten ble lang og het for mange. Vi følte oss ille til mote der vi passerte – rasende raskt og kjølig.
Det ble stadig lengre mellom de små, fargerike og kaotiske tettstedene, som biter seg fast langs afrikanske hovedveier.
Mindre liv og røre med salgsbord og søppel, utrangerte biler, slitne esler og stolte syklister, tannløse gamlinger og skitne småunger.
Stadig mer ensom, tørr og karrig natur.
Og her kom vi … bleke, og ennå forholdsvis støvfrie, sultne og tørste og ”ufyselig rike”. Skepsisen var tydelig å lese i ansiktene ved første stopp.
Mat og husrom
Men vår kjære sjåførguide og venn, Haille, go’snakket og gestikulerte, lokket frem smilene - og banet vei til den lokale serveringen.
Ved et skjevt og bulkete bord, i skyggen av et uttørret tre, kunne vi velge mellom stekt ris, stekte poteter og et par slintrete kyllingbiter.
Men ingen fare! I tvilstilfelle kan selv ”pysete” mager kan overleve noen dager på de tre sikre B-ene: Bananas, Bread and Beer. Og ellers gjør noen daglige støyt av det lokale snapsen rensende underverker.
Vi, det vil si Haille, fant hyggelige, om enn enkle overnattingssteder.
Nymalte og rene med seng, knagg og stol - og ofte en dusj og hull i gulvet i et lite siderom.
Moskitonett og et teppe til kjøligere netter fvar en del av rommets utstyr.
Også bilen ble parkert innenfor den store jernporten, som dannet trygg vegg mot beksvart, afrikansk natt.
Og det ble en god søvn, der langt ute på det afrikanske landet.
Klokken fem galte hanen, og varslet at det bare var en knapp time til morgenlyset innledet en ny - og spennende dag.
_______________________________________________
Lyst på safari i Afrika? Kikk innom www.goafrica.no
Lære å skrive reiseartikler? www.reisejournalist.no
______________________________________________
© 2000-2006 Reiseliv.no AS
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
«Kan hende jeg seiler min skute på grunn;
Henrik Ibsen
men så er det dog deilig å fare!»
Kommentarer (0)
Bli bidragsyter på Reiseliv.no!
Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!
Logg inn for å gi din kommentar