Gamle ferdselsveier, noen av dem bygd av romerne, er omgjort til sykkelveier og turstier. Her er stien ned fra Col de Vence til landsbyen Courmes som ligger ca. 800 m.o.h.
Foto: Hanna Hånes.
Over Col de Vence i Frankrike
Terrengsykling har nærmest eksplodert i Frankrike de siste årene, og i sør er det fine temperaturer allerede i februar.
Link til denne artikkelen
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
<a href="http://www.reiseliv.no/tema/natur_safari_villmark/col_de_vence_i_frankrike">
<img src="http://www.reiseliv.no/design/reiseliv2/images/button.gif" width="88" height="30" alt="Reiseliv.no - Over Col de Vence i Frankrike" title="Reiseliv.no - Over Col de Vence i Frankrike" border="0" />
</a>
I dette heftet er 30 sykkelruter i Alpes-Maritimes beskrevet. Her er det kartskisser, høydemeter og avstand fra flyplassen i Nice. Selv uten franskkunnskaper får en de nøkkeldata som trengs. Heftet er gratis og tilgjengelig bl.a. i turistkontorene i Provence.
Foto: Hanna Hånes.
Mange turstier og sykkelveier er godt merket. Denne turstien er merket fra Spania gjennom Frankrike til Italia.
Foto: Hanna Hånes.
Vi startet med en topptur til Col de Vence, en frisk stigning på 700 meter som fikk hjertepumpa i gang. Belønningen er en fantastisk utsikt mot Middelhavet og de snødekte fjellene nord for Nice, der skisesongen varer ut april.
Vi oppdaget fort at det er mange spreke folk på veiene i Frankrike. De fleste viste oss bakhjulet på vei opp mot Col de Vence som ligger på 983 meter nordvest for Nice, men ofte med et hyggelig nikk eller ”salut” når de passerte.
På vei oppover passerte vi luksushotellet Chateau St. Martin, et sted for folk med fete lommebøker og sans for restauranter i Michelin-klassen. Hit kommer kjendiser av typen Madonna for å hvile ut ved bassengkanten når nattelivet i Cannes blir for hektisk, en tur på ti minutter med helikopter.
Alene i naturen
Men vi holder oss til sykkelsetet og frekke høydemeter. Straks vi forlater asfalten over Col de Vence, er vi helt alene i naturen. Først går det langs småkuperte kjerreveier og stier i et tørt og karrig landskap, bare avløst av noen fattigslige bondegårder ”der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Deretter kommer vi til en katolsk ”miniatyrkapell” som ligger på en liten høyde med panoramautsikt vestover mot Gorges-du-Loup, ”Ulvekløfta”, en dyp revne i fjellmassivet, som vi seinere skal følge ned til Pont-du-Loup, ”Ulvebrua”.
Ingen tvil om at det har streifet ulver i dette terrenget som tidligere hadde store sammenhengende skogområder.
Gode kart viktige
Foran kapellet tar vi en rast og justerer kart og kompass. Gode kart er et must i disse områdene. Ved kapellet kan man også be om velsignelse før nedturen mot ”Ulvekløften”. Vi nøyer oss med et bilde av det vakre steinkapellet.
Så bærer det nedover på stier som snor seg som serpentiner langs skogkledde åser med eviggrønne busker og trær. Bare et sted må vi gå av syklene, fordi det steinete underlaget er for tøft for terrengsyklene vi har leid i Vence. Det frister heller ikke med sykkelvelt på disse stiene. Terrengsykler heter på fransk velo tout-terrain, forkortet VTT, og VTT har nærmest eksplodert i Frankrike de siste årene.
Godt merket
Stiene er godt merket, men ikke alltid som sykkelstier. Standarden er stort sett bra. Ofte er det gamle ferdselsveier og stier som er utbedret og tilrettelagt for sykling. Myndighetene følger opp med hefter og brosjyrer for terrengsykling (se faksimile) over hele landet, og mange rutebeskrivelser ligger på nettet.
I Sør-Frankrike kan en velge terreng og stier av ulik vanskelighetsgrad og høydemeter. Naturen er veldig skiftende, fra frodige og skogkledde daler til tørre og karrige fjellandskap.
Raskt nedover
Fra landsbyen Courmes som ligger på et platå ca. 800 m.o.h, går det raskt nedover mot Gorges-du-Loup. Her mister vi 500 høydemeter på knappe 8 kilometer, først på smale og svingete asfaltveier, deretter på en noe bredere vei ned mot Pont-du-Loup. Her må bremsene sjekkes før en setter deg på sykkelsetet. Faktorenes orden er ikke likegyldig!
Den siste strekningen tilbake til Vence går i kupert terreng på en blanding av grusveier, asfaltveier og et gammelt jernbanespor som er omgjort til sykkelvei. Her er det viktig å bruke kartet og spørre seg for straks en er usikker på veien.
Gir mersmak
For oss går det greit. Vi kommer fram til hotellet i Vence ved 18-tiden etter en fin tur på 47 kilometer, en tur som gir mersmak. Vi er slitne, men en dusj gjør underverker. Deretter går veien til nærmeste gourmetrestaurant i gamlebyen Vence som er en av de best bevarte middelalderbyene i Provence.
Natur, Safari & Villmark
Kommentarer (0)
Bli bidragsyter på Reiseliv.no!
Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!
Logg inn for å gi din kommentar