Den lange safarien

Kilimanjaro, akasietre og elefanter, tre viktige symboler for Tanzanias villmark. Foto: Gian Marco Valente – Dreamstime

Det starter like etter frokost. Matboksen fra hotellet er fylt til lunsj og innholdet skal spises ute i villmarken. Vi kaster ikke bort tid med å kjøre frem og tilbake til lodgen. Tiden ute i bushen er verdifull. Dessuten smaker mat så mye bedre, i skyggen under et akasietre.

Av: .Per Henriksen

17. juni 2010

Tema: Kultur & historie, Litt eksklusivt, Nyheter, Natur, Safari & Villmark

Link til denne artikkelen

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

Stammehøvding hos nomadegruppen Hadzebe ved Manyarasjøen.

Foto: Per Henriksen.

Til venstre: Sebraene er blant de dyrene som vandrer rundt på Serengeti og inngår i den store migrasjonen.

Foto: Per Henriksen.

Første møtet med safari er å vandre uppunder Kilimanjaro. Ikke til toppen, men et stykke opp for å få føling med dette store, verdensberømte fjellet. Egentlig et vulkansk krater, slik det meste av naturen i området er her.

15 timer reise fra Norge, via Amsterdam er glemt. Nå er vi i Afrika, i Tanzania, ved Kilimanjaro. Vi har passert toll og passkontroller, og skrevet oss inn i nasjonalparken ved Marangu gate. Ingen får slippe inn her uten at bilen er registrert i protokollen. Det er jo litt trygghet det også.

Ved Mandara – det første overnattingsstedt for mange når de går til toppen av Kilimanjaro, der tar vi lunsj. Lenger opp skal vi ikke. Men oh himmel, for en nydelig utsikt. Under oss ligger Tanzanias slettelandskap, med villmark, villdyr, nomadestammer, kort og godt et eventyr i virkeligheten.

Safari i Tanzania – dagene går så altfor fort. To dager tidligere var vi i Norge, i går ved Kilimanjao, idag ved Manyara-sjøen. Vi har vandret og vi har sittet i safaribil, vi har stått på setene med hode over taket og kjent lukten av elefanter, sett dem, flokker passere bilen. Vi har sett fugler, hvite, svarte, røde, rosa, flodhester velte seg i gjørme og hjortedyr springe og hoppe. Vi er blitt lovet synet av løver, geparder, sannsymligvis både leopard og nesehorn. I 11 dager skal vi velte oss i det tøffeste, villeste og mest spennende afrikansk natur har å by på, sammen med turoperatøren Safariafrika.no

Rundt innsjøen Lake Eyasi bor det vi ofte kaller bushmenn – en stamme som selv kaller seg Hadzabe. Dette er en av minoritetene i Afrika som fortsatt lever på steinaldernivå, jakter og bor under åpen himmel. Hver gruppe Hadzabe består av rundt 30 personer, menn, kvinner og barn.

De er stadig på vandring, og for å finne frem til en gruppe hadzebe, - og det skal vi - så blir det offroad-kjøring i ulendt terreng.

Men når oppholdet sammen med gruppen er over, har det gitt et innblikk i en kultur og levemåte vi ikke fantaserte om at eksisterte i det 21. århundret.

Victoriasjøen – det som man fryser på ryggen av spenning bare ved å høre navnet. Safaribilen drar nordvestover, på vei mot Speke Bay. Men det hender vi må stoppe. Veien er tidvis sperret av en elefant, noen sjiraffer, en gnuflokk, faktisk også en løve som har middag. Lengselen etter en seng er fjern. Her er vi midt i villmarkens råeste hverdag. Den nedlagte zebraen lider ikke mer. Hannløven fråtser og snerrer, mens hunnløven og ungene venter.

Men vi kommer videre. Målet er Victoriasjøen og overnatting på Speke Bay Lodge, i runde romslige hytter. Vanligvis to i hver hytte, men plass til én familie med 3 ekstra senger på "hemsen". Hver hytte har terrasse og utsikt mot Victoriasjøen og solnedgang. En solnedgang som aldri blir glemt.

På morgenen kommer lokale fiskere i tradisjonelle båter og henter gjestene. De ror til en liten fiskerlandsby med et fargerikt folkeliv, og går iland for å oppleve det virkelig Afrika, hverdagen ved Victoriasjøen. landsbyboerne møte fiskerne og forhandler om morgenens fangst. På land vandrer vi mellom hytter, ser på dagligliv, fisken som soltørkes på bakken, båtbyggere i sving, skolen.... Og de mange små barnehendene som vil leie!

Som dagene går, blir inntrykkene sterkere og sterkere. Det finnes liksom ingen verden utenfor Tanzanias sletter og lave skoger.

Vi er blitt en del av naturen, vi lever med dyrene, lydene, luktene, naturens egen musikk og livskraft. Aldri blir vi lei av å møte løver, geparder, elefanter, sjiraffer, gnuer, bøfler, sebraer, flere arter hjortedyr, aper, øgler, flodhester, krokodiller og mange slags fugler - store og små. Dette er Serengeti. Selv når vi kommer inn i det siviliserte Seronera Wildlife Lodge, kommer vi ikke ut av villmarken.Dette er et helt spesielt hotell med arkitektur tilpasset noen enorme steiner i slettelandskapet. Her er det utsikt over slettene, og villdyrene, både løver og elefanter og hyener slår seg til inntil hotellveggen. Apekattene føler seg svært så hjemme, og viser gjerne opp sine streker like utenfor restaurantvinduet.

Ennå har vi ikke snakket om morgensafari, grytidlig på Serengeti, Ngorongoro, Masaiene og morgenjakt med Hadzebe. Men det får bli en annen histore.

12 dager safari er ikke lett å få beskrevet i én artikkel... Opplevelsene er som en evighet, en forlengelse av livet...

Les mer om safari på SafariAfrika.no

Kommentarer (0)

Bli bidragsyter på Reiseliv.no!

Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!

Logg inn for å gi din kommentar