Den autofile følelsen når snøscooteren farer av gårde. Noen ganger i det vakreste solskinn over viddene. Andre ganger i snøføyke og fullstendig mangel på utsikt. Vinter i Finnmark er uberegnelig.
Foto: Nordic Safaris Wildlife Adventures.
Den autofile følelsen når snøscooteren farer av gårde. Noen ganger i det vakreste solskinn over viddene. Andre ganger i snøføyke og fullstendig mangel på utsikt. Vinter i Finnmark er uberegnelig.
Foto: Nordic Safaris Wildlife Adventures.
Man kan bli autofil av det. Gjett hva! Jo, det handler om Finnmarkskysten, rorbuer, hvite vidder, og en motor med belter.
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
Underveis langs snøscooterløypene er det stopp og muligheter for å prøve om ørreten biter under frosslagte vann.
Foto: Per Henriksen.
Mørketiden i Finnmark er ingen hindring for store opplevelser. Hvite vidder ligger der flere måneder i året, og det vekslende lyset gir en ekstra dimmensjon til opplevelsene.
Foto: Per Henriksen.
Hurtigruten som har fraktet folk fra by og fiskevær til fiskevær og by gjennom 100 år, har nå sett at mange reisende gjerne vil hoppe av på småsteder langs Finnmarkskysten, og oppleve enda mer enn utsikte fra båten.
Foto: Per Henriksen.
Et fiskevær i Finnmark kan brukes til så mangt. Blant annet som utgangspunkt for snøscooter-turer innover hvite vidda.
Utgangspunkt Mehamn for eksempel, et stille, rolig samfunn som mest har inntekt fra hva som finnes ute i havet. Og noen turister som gjennom året slår seg til for et par dager.
Neppe så mye å bli autofil av. Skulle man tro.
Nede ved strandkanten ligger Mehamn Rorbuer. Som et visuelt paradoks til småbåter står snøscootere på rekke og rad. Saltvannet skvulper mot fjæresteinene. Men rundt vika som utgjør Mehamn strekker det seg uendelige hvite vidder i marssola.
Så brummer den ene snøscooteren etter den andre. En karavane snur ryggen til rorbuene og havet, og inntar den hvite verden.
Da kommer de autofile følelsene. For fullt!
Vekk fra nattklubber og taxikø
Mehamn har gjort seg opp den oppfatning at her er det så rikt på natur, både i havet, i fjellene og viddene at langt flere i dette landet bør få oppleve moroa.
Vekk fra nattklubber, kjøpesentra og drosjekø ligger havet der fult av sulten fisk og grådig kongekrabbe. I fjellvannene omkring går ørreten nærmest i stim og lysten på å hogge seg på en krok. Uvitende om at den raskt sitter fast i nylonsnøre, vel å merke.
Men dét drar fiskeren nytte av, og fangsten er som regel tilfredsstillende nok til å kunne skryte litt.
Vi har gjort et avhopp fra Hurtigruten, gikk på i Tromsø og skal til Kirkenes noen dager i vintermåneden mars. Egentlig galskap nok å legge ut på denne strekningen på denne tiden av året. Hurtigruten er jo sommeropplevelse. Trodde vi.
Så er det jo slik at vinteren har alt hva sommeren også har, nemlig skjønnheten langs kysten av Troms og Finnmark. I tillegg har vinteren dramatikken med nordlyset, uværet, godværet, snøhvite fjellsider. Og snøscooter over hvite vidder.
Det er jo slik i landet vårt at restriksjonene for snøscooterkjøring er strenge. Det er jo like greit å akseptere det. I Finnmark er det noe lempeligere.
Avhopp fra Hurtigruten
Hurtigruten som har fraktet folk fra by og fiskevær til fiskevær og by gjennom 100 år, har nå sett at mange reisende gjerne vil hoppe av og oppleve mer enn det som kan sees fra båtrekka.
Da er det blitt et avhopp i Mehamn, fiske og krabbefangst – og snøscooter i feiende fart – helt lovlig.
Snøscooterkjøring er en turistattraksjon og ”pakke” som Hurtigruten kan gi sine reisende. Nå er det ikke snakk om kun frakt av passasjerer lenger. Takk for truen og farvel. Men like mye at Hurtigruten stiller opp med opplevelser av de helt store underveis.
Det er bare å plotte av en kystby eller fiskevær langs Hurtigrutens mange stoppesteder, og så komme lokalbefolkning og kystkulturen nær. Og en del moderne ”kicks” for mer eller mindre autofile turister.
Fritt med folkevett
- Hold ti til 15 meter avstand mellom hver snøscooter, får vi beskjed om. Men det varer ikke lenge. Noen synes 40 kilometer i timen er passe fart. Det er jo første gang på en slik doning.
Andre vil opp i høyere hastigheter. Da blir det lett kaos i den orden som først er satt opp.
Scooterne kan komme opp i høye hastigheter. Ulovlig høye.
- Er det fartsgrenser her i villmarken, spør jeg.
- Ja, det er det, er svaret.
Så vet man det, at fartsgrenser, folkevett og forsiktighet er en mikstur av disse frydefulle opplevelser innover viddene rundt Mehamn.
Et av målene er Slettnes, verdens nordligste fastlandsfyr. Dette ligger 3 km fra Gamvik og er nå både et overnattingsfyr omgitt av kulturminneområde og fuglereservat.
Underveis er det stopp og muligheter for å prøve om ørreten biter under frostlagte vann. Hissig er den. Det er slettes ikke uvanlig å dra opp en velvoksen ”pinne” gjennom det runde hullet i isen.
Visstnok har hullet vært for lite noen ganger, fet som fisken er, tross vinter.
Pluss den autofile følelsen på kjøpet når snøscooteren farer av gårde. Noen ganger i det vakreste solskinn over viddene. Andre ganger i snøføyke og fullstendig mangel på utsikt. Vinter i Finnmark er uberegnelig.
Men opplevelsesrik. Og spennende.
Les også artikkel på Reiseliv.no:
Stortorsk i Mehamn og Krabbefangst på Finnmarkskysten
Linker:
www.nordicsafari.no
www.gamvik.kommune.no
www.visitnorthcap.com
www.hurtigruten.com
© 2000-2006 Reiseliv.no AS
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
«Verden er vid, og veiene mange.»
Norsk ordtak
Kommentarer (0)
Bli bidragsyter på Reiseliv.no!
Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!
Logg inn for å gi din kommentar