Hopp til innholdet

For deg som liker å reise verden rundt

Panama - ferie uten bekymringer

Foto: Øyvind Martinsen.

Et sted går grensen for fysisk aktivitet! Jeg er tross alt på ferie! Derfor har jeg tatt turen til Islas Bocas del Toro. En deilig øygruppe ved Panamas karibiske kyst. Jeg tar inn på en lodge ved havnen, hvor lekne delfiner bryter vannflaten rett utenfor. Alt er bekymringsløst for en stund. Bekymringsløst vann, bekymringsløse strender, og menneskene ser avslappet ut. Alle har det de trenger.

Av: Øyvind Martinsen

20. mai 2004

Tips en venn

Tema: Personlige turer, Natur, Safari & Villmark

Link til denne artikkelen

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

<a href="http://www.reiseliv.no/tema/natur-safari-villmark/bekymringsfritt"> <img src="http://www.reiseliv.no/design/reiseliv2/images/button.gif" width="88" height="30" alt="Reiseliv.no - Panama - ferie uten bekymringer" title="Reiseliv.no - Panama - ferie uten bekymringer" border="0" /> </a>

Foto: Øyvind Martinsen.

Foto: Øyvind Martinsen.

Foto: Øyvind Martinsen.

Foto: Øyvind Martinsen.

Foto: Øyvind Martinsen.

Ikke svøm i Panama-kanalen

Heten er dampende. Solen steker rett ovenifra. Jeg sitter i den lille motorbåten som tar meg frem på Panama kanalen. Det lufter deilig når båten er i bevegelse. Båtføreren Rodrigo, fører båten trygt mellom grunner og trestokker. Målet er Gatun lake som er en del av Panama kanalens vannbasseng. De frodiggrønne breddene huser et enormt fugleliv. Vi passerer fiskeørner, hegrer, og ender i hopetall. En skilpadde ligger og nyter solen før den sakte glir i skjul under vannflaten. Motorbåten ble nok litt for nærgående. Vi nærmer oss en steinete bredde. Vi er i ferd med å gå i land da jeg ser den. En tre meter lang krokodille ligger i solen bare 20 meter unna. Plutselig fikk ordene "Ikke svøm i Panama kanalen" en annen mening…

Panama-kanalen

Med støtte fra USA ble Panama separert fra Colombia i 1903. Umiddelbart signerte de en avtale med USA om å bygge Panama kanalen, samtidig som USA fikk suverenitet over en landstripe på hver side av kanalen. Denne landstripen kalles "The Panama canal zone". Panama kanalen ble bygget av "US Army Corps of engineers" mellom 1904 og 1914. 75.000 arbeidere deltok i konstruksjonen. Mange omkom under byggingen, de fleste av malaria. Det første skipet seilte gjennom kanalen 15 august 1914.

Den 7.september 1977 ble en avtale inngått mellom USA og Panama. USA's president Jimmy Carter og Panamas diktator Torrijos signerte avtalen., men Torrijos omkom i en flystyrt i 1981. Etter en kort periode med Paredes ved makten kom Manuel Noriega til makten i 1983. Etter avtalen skulle Panama overta suvereniteten av landet ved utløpet av 1999.

Deler av landstripen ble gradvis tatt over av Panama i disse årene. Med hjelp av USA ble diktator Manuel Noriega avsatt i 1989. Amerikanerne holdt stillingen her helt til de trakk seg ut ved utgangen av 1999. Nå er området under Panamansk styre, og Panama-kanalen utgjør en viktig faktor i verdenshandelen.
Sønnen av Torrijos, som omkom i flystyrten ble demokratisk valgt president i Panama den 2.mai 2004.

Volcan Baru 3478 m.o.h.

Klokken er fire om morgenen. Jeg går alene oppover stien i nesten totalt mørke. Svakt aner jeg konturene av noen trær. Jeg trår varsom frem på den steinete stien. Langt der ned under meg har verden ennå ikke våknet., og jeg er på vei mot Panamas høyeste topp; Volcan Baru 3478 m.o.h. som ligger vest i landet.

Det begynner å lysne, og jeg befinner meg over skydekket da solen sakte kommer opp. Et fantastisk skue! Panamanerne sa at det var kaldt opp i fjellet, men for en nordmann er det langt fra kaldt… Jeg har tatt mine forholdsregler og bærer med meg 6 liter vann, for det finnes ikke rennende vann på veien opp til toppen. Sakte men sikkert vinner jeg høyde, og i tillegg til soloppgangen får jeg stadig belønninger for å gå videre. En kolibri står plutselig stille i luften foren en flott blomst. Jeg løfter kameraet instinktivt, og fanger inn seansen. Like etterpå kommer et dyr med lang snute og hale gående rett mot meg! En "White-nosed Coati" som er grå, svart og hvit. Den er på størrelse med en stor grevling. Den bøyer ikke av før den er 15 meter unna.

Jeg setter fra meg ryggsekken når jeg er 50 meter under toppen, og klyver opp de siste meterne og plutselig står jeg der, og kan se både stillehavet og det karibiske hav!

Men var toppen det høyeste punktet på denne turen, eller var det soloppgangen lenger nede, eller den vakre kolibrien?

Bocas del Toro

Et sted går grensen for fysisk aktivitet! Jeg er da tross alt på ferie! Derfor har jeg tatt turen til Islas Bocas del Toro. En deilig øygruppe ved Panamas karibiske kyst. Jeg tar inn på en lodge nede ved havnen, hvor lekne delfiner bryter vannflaten rett utenfor. Alt er bekymringsløst for en stund. Bekymringsløst vann, bekymringsløse strender, og menneskene ser avslappede ut. Alle har det de trenger.

Captain Livingstone møter meg som avtalt klokken ni. Han skal ta meg rundt i en motorbåt i tre dager. Det er ikke noe stress i Bocas del Toro. Jeg spurte ham om det var fare for å bli plyndret her, men da svarte han bare: "This is paradise, man!!"

Og han hadde rett.

Vi kaster anker ved et korallrev. Jeg snorkler rundt en time i det klare vannet, og ser en barracuda og mange fargerike fisker, men heldigvis ingen hai. Senere kjører vi til fuglerike områder, og jeg får fråtse i gode motiver og sjeldne fugler.

Til det ville Darien

Tre dager stemt på den karibiske slaraffen-frekvensen gir meg ny energi. Jeg er klar for nye eventyr, og derfor sitter jeg i et tomotors propellfly på vei mot Darien i grenseområdet mot Colombia. Der er kidnappinger og brutale drap ikke uvanlig. Derfor har jeg med meg Ivan, biolog og kjentmann. Han vet hvor man bør dra, og ikke bør dra. I Darien finnes ingen veier. Fra den jordete landingsstripen i La Palma drar vi raskt videre i en liten motorbåt. Tre-fire timer senere gjør vi strandhugg på et sted som må betegnes som paradis. Ingen mennesker og lange tropiske stillehavsstrender. Mild vind fra stillehavet gjør minnet om solnedgangen mer fysisk. Bakenfor stranden tårner regnskogen seg opp. Det mørkner raskt og jungelnatten sender ut lyder fra dyr og fugler jeg ikke kjenner navnet på.

Et par dager senere befinner vi oss langt oppe i en elv i den Darienske jungelen. Vi forlater den lille båten og vandrer innover en sti mot en av Embera indianerenes landsby. Mottakelsen vi får der er langt fra fiendtlig, og sannsynligvis er jeg første nordmann her inne. Vi blir invitert inn, eller rettere sagt opp i en bolig. Boligene ligger nemlig på tre-fire meter høye påler, for beskyttelse mot flom og ville dyr. De byr oss mat. Vi spiser nytrukket fisk, ris, og deilige tropiske frukter. Vi forstår hverandre ikke språkmessig, men visse ting er multinasjonale; som kroppsspråk og musikk. Snart er instrumentene fremme, og vi har en rytmisk jam-session, for meg langt hjemmefra inne i den darienske jungelen. Nedenfor hytten løper landsbyens barn på en stor åpen plass. De leker med et lite sykkelhjul. De ler og ser fornøyde ut. Gitt de enkle midlene, faktisk mer fornøyde enn norske barn med en overflod av fancy leker.

Avskogningen av Panama

Panamas originale vegetasjon var skog. Den tid vil aldri mer komme tilbake, men er det håp for å hindre videre avskogning?

Avskogningen er Panamas største miljøproblem. Mesteparten av regnskogen har blitt hugget ned til fordel for landbruk og virkesutnytting. Ødeleggelsene av regnskogen ikke bare ødelegger for lokalt dyreliv, men også for trekkfugler og andre dyr på vandring. Med den hastigheten det hugges med nå vil bare 20 % av Panama's regnskog bestå i 2005. Dette er avskogning med høy hastighet! Hvis dette fortsetter vil det meste av Panamas regnskog være borte i 2015.

Selv de områdene som er fredet er under angrep. Korrupsjon, og sterke kapitalkrefter gjør at landområdene ikke beskyttes. Lover som skulle hindre dette blir ikke håndhevet. Som i forretningslivet, i samfunn, og i miljøarbeid; korrupsjon hindrer gode resultater.

Den panamanske regjeringen må ta tak i dette, og la oss håpe at landets nyvalgte president Martin Torrijos gjør noe med saken.

Et steg i riktig retning er bevæpning av rangerne som skal verne de fredede områdene. Jeg møtte selv en ranger med pumpehagle i Darien-provinsen. I dette området har også miljøorganisasjonen Ancon kjøpt opp landområder og latt skogen vokse opp igjen. Folk jeg snakket med hadde merket en lavere temperatur der i takt med at skogen kom tilbake. Men den dagen det blir veier i Darien, er det da over og ut med regnskogen, også der?

Eller hva Martin Torrijos?

Kommentarer (0)

Bli bidragsyter på Reiseliv.no!

Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!

Logg inn for å gi din kommentar

Natur, Safari & Villmark

© 2000-2006 Reiseliv.no AS

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet

Link til denne siden

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

<a href="http://www.reiseliv.no/users/guest-accounts/may-linn-mo/bekymringsfritt"> <img src="http://www.reiseliv.no/design/reiseliv2/images/button.gif" width="88" height="30" alt="Reiseliv.no" title="Reiseliv.no" border="0" /> </a>
Ansvarlig redaktør:
Per Henriksen
Daglig leder:
Teodor Bjerrang
Design/utvikling:
.IXD
Besøksadresse:
Arbinsgate 4, Oslo [Kart]
Postadresse:
Postboks 2050 Vika - 0125 Oslo
Tlf, redaksjonen:
+47 23 38 82 50
Mobil, redaktør:
+47 90 72 45 22
E-post:
redaksjon@reiseliv.no

«Verden er vid, og veiene mange.»

Norsk ordtak