Hopp til innholdet

For deg som liker å reise verden rundt

Til Danmark i vikingenes kjølvann

Vikingskibmuseet i Roskilde: Det er mange rester etter vikinger i Danmark og Nord-Tyskland. Torodd Lie har lagt opp en historierute som er interessant å følge. Og i Roskilde er det høy aktivitet ved Vikingskibmuseet.

Foto: © Vikingskibmuseet.

Ønsker du å dra på tur i vikingenes kjølvann, er Danmark et ypperlig alternativ som kan kombineres med en familieferie. Her finnes opplevelser også for de minste i reisefølget.

Av: Torodd Lie

05. oktober 2006

Tips en venn

Tema: Kultur & historie, Personlige turer, Barn & Familie

Link til denne artikkelen

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

<a href="http://www.reiseliv.no/tema/personlige-turer/danmark-vikingenes"> <img src="http://www.reiseliv.no/design/reiseliv2/images/button.gif" width="88" height="30" alt="Reiseliv.no - Til Danmark i vikingenes kjølvann" title="Reiseliv.no - Til Danmark i vikingenes kjølvann" border="0" /> </a>

Ved Træne Å i nærheten av Hollingsted ender, Danevirke-vollen ut mot Ditmarsken.

Foto: © Torodd Lie.

Fra havnen ved Vikingskibsmuséet i Roskilde.

Foto: © Torodd Lie.

Norske TV2 lager et program om rekonstruksjonen av en knarr som er funnet i Roskildefjorden. Skipet er nå sjøsatt, og har vært på prøvetur til Norge.

Foto: © Torodd Lie.

Trelleborgs imponerende voller. Langs hovedgaten er konturene av langhusene markert.

Foto: © Torodd Lie.

Mot natt: Vekteren i Ribe klar for vekterrunden kl. 22.00.

Foto: © Torodd Lie.

I det danske kulturlandskapet er det fortsatt mange spor etter våre felles forfedre.

I vikingtiden ble Norge og Danmark tidvis styrt av de samme konger, så det kan være mange likhetstrekk å finne med norsk vikingkultur i Danmark.

Fra før av vet jeg at denne perioden er godt dokumentert i danske museer som også kan vise rekonstruerte byggverk.

Riktignok har jeg besøkt flere av disse på tidligere ferieturer, men dessverre finner man ut ved hjemkost at det er steder som er glemt, rett og slett fordi turen har vært for dårlig planlangt, og kanskje fordi at impulsene har fått styre litt mye enkelte dager.

Før neste tur vil vi – klok av skade – ha planene i orden. Dette er planen vi vil følge:

Det går fint å komme seg til Danmark i egen båt, og de fleste steder av interesse er det mulig å nå på egen kjøl, selv om en sykkel om bord kan være gunstig å ha med.

Vi vil nok velge danskebåten til København. Med DFDS Seaways fra Oslo får vi en behagelig overfart i løpet av en natt med kjøretøyet trygt på bildekket.

Det er ikke så mange spor fra vikingtiden i København, selv om byen ble grunnlagt i 1167 av biskop Absalon fra Roskilde, som bygget et borganlegg på Slotsholmen.

Vi vil likevel unne oss en dag i Kongens by, og rusle rundt i Nyhavn og på Strøget. Om vi hadde hatt barn med ville en tur i Tivoli vært et populært valg før vi kunne konsentrerer oss om det historiske.

Roskilde: Fra København er det ikke lange turen til Vikingskipsmuseet i Roskilde. Et besøk på muséet som ligger ut mot Roskilde fjord er nærmest obligatorisk for den interesserte. Her er vikingenes skipsbyggerkunst godt dokumentert med vrak som er funnet i fjorden utenfor.

Dessuten er det bygget rekonstruksjoner som det er mulig å få seg en tur på fjorden med.

Dersom du ikke har behov for å legge besøket sammen med musikkfestivalen i Roskilde sparer du deg for mange ergrelser i køer inn og ut av byen.

Trælleborg: Neste stans er den pittoreske byen Slagelse ut mot Storebælt. Like i nærheten ligger ruinene av vikingborgen Trælleborg.

Borgen ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1937 da den lokale motorsykkelklubben var i ferd med å rasere de gamle vollene i forbindelse med sine arrangementer.

Ved den rekonstruerte borgen er det et meget informativt museum som viser at et avansert slusesystem ut mot Storebælt sørget for at angripere ikke overrumplende kunne besette områdene utenfor vollen.

Du bør ta deg god tid på museet for å få et bedre innblikk i vikingenes kultur og levesett, før reisen fortsetter.

Om vi fortsetter over Storebælt med ferje eller over den nye, imponerende Storebæltsbroen vil vi overlate til det impulsive. Broen er en byggeteknisk attraksjon med eget museum, som med fordel kan besøkes, f. eks. mens vi venter i ferjekøen. På Fyn vil vi nok unne oss en stans i H.C. Andersens fødeby; Odense.

Her finnes også ruinene av en annen vikingborg, men Nonnebakken er imidlertid så sterkt skadet, at denne kan vi med fordel reise forbi, om tiden er knapp.

Hedeby i Nord-Tyskland: Selv om vollruinene rundt denne gamle vikingbyen ligger syd for grensen vil vi prioritere et besøk til Nordens største handelssenter i sin tid.

Hedeby ligger i Nord-Tyskland, men var de danske kongers viktigste inntektskilde i vikingtiden.

Der antar man at det fantes ca. 1.000 fastboende, men til sommermarkedene antas det at så mange som 10.000 mennesker kan ha vært samlet innenfor den hesteskoformede jordvollen.

Hit kom folk fra både Europa og Orienten for å handle med eksotiske varer.

De tyske veiskiltene viser imidlertid mot Haithabu, som er det opprinnelige navnet på byen.

I tillegg til vollene på land ble byen beskyttet av palisader utenfor havnebassenget, og det er funnet undersjøiske sperringer i leden inn mot byen.

Alt er presentert på en informativ måte i den arkitektoniske perlen som muséet like ved er. Der drives det kontinuerlig historisk forskning, takket være en voldsom norsk konge.

Byen ble brent og plyndret av vår egen kong Harald Hårdråde i 1051, og etter dette ble mange gjenstander liggende bevart i den myraktige grunnen.

Som en følge av kong Haralds plyndring ble all handelsvirksomhet flyttet til nærliggende Schleswig fordi havnemulighetene viste seg å være bedre der.

Dermed har den gamle bygrunnen blitt liggende urørt gjennom nesten tusen år, og er nær sagt et slags eldorado for arkeologer når det gjelder funn fra vikingtiden.

Tidligere har vi overnattet på hotellet Zum weissen Schwan som ligger like i nærheten av det gamle Gottorp slott, i Schleswig, og det hotellet vil vi gjerne besøke igjen. Kokken her kan sitt fag, og en gastronomisk aften i hotellets restaurant vil vi unne oss også denne gangen.

Danevirke: Fra Schleswig/Hedeby vil vi fortsette østover langs den gamle forsvarsvollen Danevirke, eller Dannewerke som tyskerne kaller dette imponerende forsvarssystemet.

Forsvarsvollene er bygget gjennom flere perioder, og arkeologene mener å kunne spore de første tegn til en grensevoll fra 400-tallet.

Ved Danevirke skal norske Håkon Jarl ha kjempet på danskekongen Harald Blåtanns side mot den tyske keiseren i et stort slag, som noen kilder mener fant sted i 982. Andre kilder hevder at den unge Olav Trygvasson kjempet som offiser i keiserens hær på sydsiden av vollen.

Til tross for at keiseren klarte å bryte gjennom forsvarsverkene ble Ladejarlen rikelig belønnet av danskekongen, for sin heroiske innsats. Blant annet er han nevnt på en runestein som kongen noe senere reiste i Jellinge, like ved kirken der.

Danevirke streker seg ca. 16 km østover til Ditmarsken mot Elbens utløp. Dette sumpområde ble lenge ansett som uinntakelig for hærer sydfra, og mange hærførere har blitt stanset i sine framrykninger her.

Selv om det ikke finnes arkeologisk belegg for det, så tror antas det at skip kunne trekkes over land i dette området. I alle fall er historikere ganske sikre på at varer ble transportert med hest- eller oksekjerrer langs vollen for å unngå den risikable seilturen nord om Jylland.

Helt siden vikingtiden har Danevirke vært et effektivt værn av Danmarks sydgrense, men da Bismarck kom med sine tropper i 1864 måtte danskene gi tapt, og overlate hertugdømmene Schleswig/Holstein til Tyskland.

Den norske Tysklandsbrigaden hadde fra 1947 sine forlegninger ved Eilingstedt i nærheten, og flere av brigadens kontrollposter var plassert like ved Danevirke.

Ribe: Vel ute ved østkysten vil vi fortsette reisen nordover mot Danmarks eldste by, Ribe, hvor det kan spores bosetninger tilbake til 700-tallet. Byen blir nevnt som bispesete i 948.

I Ribe er det mulig å overnatte sentrumsnært i et moderne vandrerhjem, eller ta inn på ærverdige Dagmar hotell midt i byen. Begge anbefales på det varmeste. Vandrerhjemmet for sitt bugnende frokostbord, og hotellet for sitt historiske preg.

I hotellet finnes knapt en rett vinkel eller et vannrett gulv, så du bør ikke bli sittende for lenge på den hyggelige kjellerkroen for å risikere at du går deg vill i den gamle bygningen.

I Ribe vil vi absolutt få med oss vekterverset kl. 22.00. Dette rakk vi ikke sist vi var her, men denne gangen vil vi passe tiden bedre. I sesongen er det riktignok flere rundturer tidligere på kvelden, så det finnes alternativer for barn som må tidlig i seng.

Etter å ha lesket strupen på Weis Stue varsler Ribes vekter med dypt baryton at nå er det på tide å slukke alle lys og gå til ro for natten.

Deretter følger vi med på vekterens vandring gjennom byen, for å se om alt er som det skal være før natten faller på.

Han forteller om de gamle bygningene, samt årsaken til at andre etasje gjerne strekker seg langt utover gatene. Turen varer i ca. 45 minutter og er gratis.

Ribe har sitt eget vikingmuseum som fikk antagelig vil avlegge et besøk. Tidligere har vi kjørt ut til Kammerslussen hvor lystbåter blir sluset opp fra Konge Å til vadehavet, litt beroende på den aktuelle forskjellen mellom flo og fjære.

Om vi hadde hatt barn med kunne vi nå mellom å kjøre til Legoland for å stagge tiltakslysten til de minste i reisefølget, eller stikke innom kirken i Jellinge. Der kan de angivelige gravhaugene til Harald Blåtann og hans dronning beskues, skjønt noen tillegger dem en mer mytisk bakgrunn.

Om tiden strekker til vil vi studere vikingenes byggekunst kan ved broen Ravning Enge i nærheten av Vejle.

Tidligere har vi ikke prioritert dette, p.g.a. det jeg vil kalle innbilt tidsklemme, men dette vil være fine delmål på turen.

Borgen Fyrkat innerst i Mariager fjord ved Hobro vil vi uansett ha med oss. Dette er den minste av de kjente danske ringborger, og museet der er absolutt verdt et besøk.

Overnattingen kan med fordel legges til Hobro Camping som har barnevennlig lekeplass med oppvarmet svømmebasseng. Vertskapet er ofte i Norge for å markedsføre plassen sin. Der kan vi sitte med en lille en og beundre den gamle vikingborgen nede i elvedalen, mens vi sludrer med en eller annen hyggelig danske ved nabobordet.

Aggersborg ved Limfjorden vil vi gjerne besøke før vi reiser hjem. Fra Hobro følger vi vei nr. 29 mot Aggersund, og speider etter skiltet mot borgen til venstre når dreiebroen over sundet er passert. Skiltet er litt gjemt i buskaset, så det gjelder å være på utkikk.

Borgen er kanskje ikke så mye å se til i dag, men dette var den største og kanskje viktigste av de danske ringborger der den ligger på et nes ut mot Limfjorden.

Herfra gikk det også en farled mot Skagerrak, men århundrer med sandflukt har gjort at det eneste som minner om denne er innsjøene Lund Fjord og Selbjerg Vejle.

Det lille museet like ved borgruinen gir en god innføring i byggingen av de danske ringborger på store fargerike tablåer.

Fra Aggersborg kommer du deg raskt og greit til Frederikshavn og til fergeforbindelser hjem, om dere da ikke heller vil nyte badelivet langs kysten opp mot Løkken Vrå, og slippe ungene løs i Fårup Sommerland.

For oss vil det være mest praktisk å ta katamaranen til Göteborg og E6-en hjem, men hvilken ferje som velges er selvfølgelig avhengig hvor man bor.

I løpet av denne reisen vil vi få med oss det meste om vikingenes Danmark, uavhengig i hvilken retning vi legger turen.

Det meste bør vi klare i løpet av en fjorten dagers tid, litt avhengig hvor lenge vi dveler ved de enkelte attraksjoner, og hvor lett vi lar oss distrahere av andre severdigheter og historien om disse.

Til Danmark er det mulig å reise på historiske temareiser, og ta utgangspunkt i nær sagt hvilken epoke man finner interessant.

Vikingtiden er spennende fordi Norge og Danmark ofte hadde felles konger i denne perioden.

Ringborger: De danske ringborgene ble bygget i perioden 970 til år 1.000.

Den største av borgene er Aggersborg med en diameter på ca. 250 meter. Innenfor vollene har det ligget 48 langhus. Disse kunne huse inntil 30 voksne mennesker, men det er usikkert om alle var bebodd samtidig, da en teori er at flere hus har fungert som lagringsplass for kongens tollavgifter, som ble betalt med varer fra skipenes last.

Historikerne var lenge usikker på ringborgenes egentlige funksjon og hensikt fordi den første ble funnet i Trælleborg ved Slagelse.

Navnet tilsa at den kunne ha vært en leir eller oppsamlingsplass for træller, som var en viktig handelsvare i vikingtiden. Svært få regner med at denne teorien fortsatt er holdbar.

Lenge ble det antatt at de var treningsleire for hærstyrkene Svein Tjugeskjegg ville erobre England med, skjønt dette stiller flere seg tvilende til.

En annen oppfatning er at borgene skulle konsolidere kongens makt i det unge danske riket.

Andre hypoteser tilsier at de skal ha hatt en mytisk eller religiøs funksjon mens noen hevder at de var astronomiske observasjonssenter.

Det siste ble bestyrket da det ble oppdaget at Fyrkat ligger tett på en linje trukket mellom de to borgene Aggersborg og Trelleborg. Om dette er gjort med hensikt, eller er et resultat av tilfeldigheter er det ingen som kan si noe sikkert om.

Alle teorier og antagelser er basert på kjente opplysninger, og så er det opp til historikerne å tolke disse på en begripelig måte.

Dette kan bli til spennende diskusjonstemaer over middagsbordet både under og etter reisen. Dermed vil en slik tur kunne leve lenge i bevisstheten til den interesserte turist.

Historie: Svein Tjugeskjeggs far, kong Harald Blåtann, mente at makten i det skjøre kongeriket Danmark måtte sikres før man ga seg ut på erobringseventyr mot England, slik Svein ønsket.

Historikeren Palle Lauring antar at ringborgene representerte et slags kompromiss mellom far og sønn: Det ene utelukket ikke det andre. De kunne både sikre kongemakten og fungere som treningsleire.

Danmark ble med tiden et stabilt og ledende rike i Norden, og Svein Tjugeskjegg gikk inn i den engelske kongerekken som Sweyn Splitbeard innen han døde i 1014.

Tidlig på 990-tallet herjet Svein i England sammen med vår egen Olav Trygvasson som ble konge av Norge i 995.

En skriftlig fredsavtale mellom de to vikingene og den engelske kongen Ethelred er fortsatt bevart ved universitetet i Canterbury.

Spillet om makten i Norden mellom disse to endte med at kong Olav falt i Slaget ved Svolder i år 1000 hvor kong Svein var hans hovedmotstander.

Anekdoter: I en bok om Mystikkens Danmark har jeg funnet en historie om vår egen kong Olav den Hellige som ved en feilnavigasjon seilte inn i Roskilde fjord.

Innerst i fjorden skal han ha styrt rett mot land, og forsverget at hans nye gud ville finne en farbar led til ham. En kilde skal ha sprunget ut ved bredden, og gitt så mye vann at Olav kunne seile over land på vannstrømmen helt ned til Køge bukt.

En annen historie hevder at sjøfarende siden trakk skipene sine over land her fordi de fryktet en sjøorm som visstnok herjet i Øresund.

Statuen av den lille havfruen på Langeline i København skal etter sigende være inspirert av disse anekdotene.

Kjekt å vite om det Danske sprog: Enkelte dagligdagse begreper benevnes forskjellig på dansk og norsk, så en liten oppfrisking av noen betegnelser kan være på sin plass før avreise:

Stuen er første etasje, mens andre etasje blir benevnt som første.

Lunch kalles frokost, mens vår frokost kalles for morgenmad. Greit å vite så en ikke går surr i måltidene. Dersom en danske inviterer på frokost, så kan du risikere å gå glipp av en gratis lunch, om du tenker norsk.

Den danske tellemåten er egentlig ikke så komplisert som enkelte vil ha det til, da den er basert på snes.

Et snes jo er det samme som 20. 60 er tres snes, som forkortes til; tress, mens 50 er halv tress, eller halv sin tress, for å være helt korrekt. 80 kalles fjerrs (fire snes), og 90 halv fems. De fleste sier hundre, skjønt den eldre garde bruker antagelig fems (fem snes) fremdeles.

Klarer du å signalisere at du forstår dansk, så forsøker de fleste dansker å snakke et tydelig skandinavisk, som lett kan grense til svensk. Går dette helt galt, slår mange over til engelsk for å være på den sikre siden.

Da er det på sin plass å fortelle at du kommer fra Norge, og da kan det fort bli dejlig å være norsk i Danmark.

Tips og Linker:

Ferjer: Det er flere muligheter for ferjer til Danmark. Her er noen av dem:
DFDS Seaways - Stena Line - Color Line

Før du reiser kan det være greit å sjekke noen nyttige linker om: Danmark og Københavnsom har flere informative linker

Vikingskibsmuséet i Roskilde har sine egne hjemmesider, men enkelte besøkende har lagt ut bilder fra muséet som også er interessante.

Det finnes linker med aktuell informasjon om de danske vikingers byggekunst samt forsvarsverkerpå Martin Geisler hjemmesider. Disse synes å være vederheftige og oppdaterte.

Trelleborg ved Slagelse kan også nåes på denne adressen, selv om denne enkelte ganger har problemer med utenlandske brukere i flg. museumsinspektøren.

En titt på linkene om Hedeby og museet der er også nyttige før du legger turen over den tyske grensen. Det samme er sidene om Danevirkeog kanskje litt om Tysklandsbrigaden.

Følges kysten opp til Ribeer det greit å vite noe om vikingmuseetder samt Vadehavscenteret.

Hotell Dagmar anbefales både for overnatting og som en severdighet.

Informasjon om vikingsenteret ved Fyrkater nyttig å kjenne til om barn er med på turen, og da kan en overnatting på Hobro Camping anbefales.

Her finnes mer informasjon om ringborgene Fyrkat og Aggersborg.

Kommentarer (0)

Bli bidragsyter på Reiseliv.no!

Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!

Logg inn for å gi din kommentar

Personlige turer

© 2000-2006 Reiseliv.no AS

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet

Link til denne siden

For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.

<a href="http://www.reiseliv.no/users/guest-accounts/node_9227/danmark-vikingenes"> <img src="http://www.reiseliv.no/design/reiseliv2/images/button.gif" width="88" height="30" alt="Reiseliv.no" title="Reiseliv.no" border="0" /> </a>
Ansvarlig redaktør:
Per Henriksen
Daglig leder:
Teodor Bjerrang
Design/utvikling:
.IXD
Besøksadresse:
Arbinsgate 4, Oslo [Kart]
Postadresse:
Postboks 2050 Vika - 0125 Oslo
Tlf, redaksjonen:
+47 23 38 82 50
Mobil, redaktør:
+47 90 72 45 22
E-post:
redaksjon@reiseliv.no

«Å reise er å leve»

H. C. Andersen