Salutorget i Åbo i full blomst. Fargerikt og velduftende.
Foto: Åbo Stad.
Salutorget i Åbo i full blomst. Fargerikt og velduftende.
Foto: Åbo Stad.
Åbo, eller Turku, ved Aura elven, regner seg som det ekte Finland. Helsinkis eldste søsterby er skikkelig og pen, bunnsolid og provinsiell. Blyg og reservert, men også vennlig. Her lever machomenn og stilltiende kvinner blant middelalder og krigsminner. Man arbeider hardt, følger reglene og hever sjelden stemmen. Selv med H&M og Marimekko ligger Turku lysår fra hovedstaden – kun to biltimer unna.
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
Guiden
Sari holder meg resolutt tilbake når jeg vil smette over gaten på rødt. – Det er jo ingen biler å se! - Nei, men likevel. Det er forbudt! Politiet kan se deg! Vel, det er visst litt annerledes enn i Helsinki. Etter byrunden synker vi ned ved bordet på gourmetstedet Rocca - minimalistisk og internasjonalt i gammelt pakkhus. Til tross for humoristiske veggdekor i det som om noe mangler. Atmosfæren er liksom sosialt steril. Ingen latter, ingen livlig samtale eller høylytt diskusjon fyller lokalet. Mørke skoger og tragiske fjernsynsfilmer ruller raskt over netthinnen min, mens folk rundt oss hvisker. De som da ikke tygger i total taushet.
Annerledes
Hvordan kan dette stemme? Kan finnene virkelig være så nytenkende og kreative på mange områder og samtidig virke så hemmet og konforme?
- I Finland får man avvika om man gjør det på et stiligt sett, svarer Sari forklarende. Mer er det ikke å si om saken. Så vi nyter vår sprøstekte laksefilet på grønnsakseng, m/raffinert rosa saus og potetmoskube, i lavmælt samtale. Unnskyld Rocca, det smakte så fantastisk at jeg faktisk måtte le, og ikke minst mmm-e, et par gangere. Senere - ute i byen - peker Sari ut en restaurant, i nedlagt pikeskole, hvor ”det er ok for damer å gå ut alene om kvelden”…
Norsk i Finland
Neste dag i lekeparken med 30-årige Tina Sinervo og lille Christian, stiller jeg tusenkroners-spørsmålet: - Hvordan har du greid å tilpasse deg? For denne varme og inkluderende jenta, med stort smil og bestemte meninger, flyttet fra Norge til Finland som 18-åring og er blitt værende – nå på bondelandet med egen finsk familie. Tina vokste opp i Norge med finske foreldre.- Det var vanskelig i begynnelsen, for finnene er jo ikke akkurat veldig utadvendte, sier hun smilende. - Men hvis du ber om hjelp, er de veldig hjelpsomme. Men det hadde nok aldri gått, hvis jeg ikke hadde vært en sterk person med positivt livssyn, legger hun til med ettertrykk… og vanskeligst var språket.
Hjemmet i skogen
Tina og Tapio bor i landsbyen Aura (350 innbyggere) en halvtime med bil fra Turku sentrum.
Du kan padle til by’n! De to unge har 7 mål skog, hvor de selv hugget og høvlet og støpte og snekret sitt eget festlige hus. Selv møbler, i original finsk-norsk jugend-viking stil, har de laget. Resten er lopper. Resultatet ble et hyggelig og personlig hjem med ulåste dører.
Og naboene? Tina mener det var lurt å være litt folkelig beskjeden i begynnelsen. - Vil du være alene, så får du det. Vil du ha kontakt, må du ta det første steget.
- Folk på den finske landsbygda er så naturlige. Stikker innom på kaffe til alle tider. Selv om du står i dusjen når det banker på, ventes det at du setter på kjelen! I Norge må du vise noe, være noe. Her er det lettere å nyte livet og bare være menneske.
Midnattsauna eller kneipbrød med gulost
Forskjellene fra Norge er mange. Tina regner opp:
- Finland har rene gater, fri skolemiddag for alle barn (og den er god), sosialstøtte som ikke diskriminerer. Et eksempel hun kjenner er gratis pappkasse med klær nok til alle nyfødtes første år. Og kassen kan bli til vugge. Du arbeider hardt og skulker aldri jobben. Noen ektemenn (som Tapio) er veldig tolerante. Men arbeidsoppgavene i finske hjem er ikke fordelt 50/50. Men er de virkelig det i Norge?
Det er viktig å husk naboens navnedag med kort og besøk. For livet er lettere når du er ”inne i varmen” - Midt på natten kan plutselig noen få lyst på sauna, ler Tina. - Da tenner de opp og kaster klærne - naboer, venner og slektninger. Og ingen kikker på nabokonas bryster (?)
Hva hun savner mest? - Slekta - og reker og rosinboller, norsk torsk og norske fjell, pølse
med lompe og marsipanbrød.
Turku har mange ansikter
Byen har verdighet. Domkirken, landets nasjonalhelligdom, stammer fra år 1300. Slottet er ennå eldre, men hadde sin glansperiode på 1500-tallet. Turku fikk Finlands første universitet og skryter av å ha det eneste virkelige musikkmuséet - Sibeliusmuseum - i Biskopsgatan 17. De gamle skipene i Forum Marinum har klasse. Konserttilbudet er omfattende.
Og så ... plutselig for et par år siden dukket det opp en oppfinnsom dame, som kjøpte et lavt trehus fra gamle Turku, med 5 stuer på rad.
Mimi hadde idé og vilje. Hun malte stuene røde, gule, blå og åpnet et serverings- og samlingssted for engler og englers venner. Engletemaet er gjennomført fra bilder og møbler til lette, himmelblå gardinene, menyen og engleserviset. Selv Kari har gyllen stjernekrans i håret og overjordisk smil der han serverer ”skogsengler og skogsånder” (lysegrønn suppe), ”Pennies from Heaven” (saftig biff) og ”fallen engel” (en drøm av en sjokoladekake). Hvite fjærvinger og lyseblå tyll, kandelabre og russiske lysekroner skremmer ikke engang dresskledde forretningsmenn.
Er det drøm eller virkelighet? Eller er det kanskje ganske enkelt er ”finsk originalitet eller avvik - gjort på en stilig og overbevisende måte”?
BOSTEDER
SPISESTEDER
MUSÉER OG SEVERDIGHETER
OPPLEVELSER
AKTIVITETER
HANDLE
ADRESSER
© 2000-2006 Reiseliv.no AS
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
«Verden er vid, og veiene mange.»
Norsk ordtak
Kommentarer (0)
Bli bidragsyter på Reiseliv.no!
Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!
Logg inn for å gi din kommentar