Adeliepingvin er nok den mest utbredte av alle artene i Antarktis. Navnet har den fått av en fransk oppdagelsesreisende som oppkalte området og pingvinene etter sin kone.
Nordenskiölds-ekspedisjonen
Med Antarktis under føttene
Når jobb blir reiseoppdrag i Antarktis, ligger eventyret og venter. Teodor Bjerrang med fag som web-utvikler dro til isødet for å være med og kartlegge rester etter Nordenskiöld-ekspedisjonen i 1901, med blant annet den norske kapteinen Carl Anton Larsen som veiviser.
Link til denne artikkelen
For å linke til denne siden slik det er vist under, merk og kopier koden til din side.
Den svenske oppdagelsesreisende Otto Nordenskiöld dro fra Gøteborg i 1901, via Sandefjord og Buenos Aires i Argentina. Ekspedisjonen fartet rundt i Antarktis i hele 1902. Først på nyåret i 1903 oppstod store problemer, og de opplevde det dramatiske at skuta "Antarctic" gikk ned i isødet. Dette skjedde 12. februar 1903, klokken 12.45.
Presis 100 år senere står blant andre Teodor Bjerrang på nøyaktig det samme stedet, sammen med flere etterkommere av Nordenskiöld, Larsen, vitenskapsfolk og mannskap. Bjerrang og reisefølget føler et snev av den dramatikken som må ha ridd folkene i 1903 da skipet forsvant mellom skruisen. Et siste farvel til farkosten som brakte dem til verdens utkant må ha vært et beveget øyeblikk idet mastene ble dradd under vann og den totale stillhet senket seg over Weddelhavet.
Nordenskiölds-ekspedisjonen
- Nordenskiölds-ekspedisjonen er lite omtalt i den norske historien om tidlige reiser til Antarktis. Denne dramatiske turen er ganske lik den mer kjente ekspedisjonen ledet av Ernest Shackleton i 1916. Men Nordenskiöld og Larsen foretok jo sin reise mye tidligere, presiserer Teodor Bjerrang.Han forteller at Nordenskiölds mange vitenskapelige undersøkelser blant annet var å samle fossiler og kartlegge området.
- En sentral person som var med på turen 100 år etter, var Kim Baumann Larsen, sønnesønnen til kaptein Larsen. Kims far har brukt 15 år på å samle informasjon om sin bestefars ekspedisjon, sier Bjerrang.
En annen deltager, svenske Adi Scottsberg, nå over 80 år, var også med på ekspedisjonen. Hun er datter av botanikeren som var med Nordenskiöld.
Turen i 2003 var en offisiell tur, støttet av mange vitenskapelige institusjoner, blant annet Explorers Club som Fridtjof Nansen var en av grunnleggerne av. Mount Everest-klatreren Edmund Hillary og Thor Heyerdahl er blant de eksklusive medlemmene gjennom tidene.
- Det er klart at det er store forventninger til en slik tur, og følelsene er sterke når bena settes på overflaten av Antarktis, sier Bjerrang. Naturen minnet meg allikevel mye om det vi kan se mange steder i Norge, og til tider følte jeg at jeg var i Norge.
Turen
Turen gikk fra Oslo den 3. februar, via Buenos Aires i Argentina med ankomst Weddelhavet den 12. februar, og tilbake i Oslo 19. februar. (Se reiseruten nederst.)
- Et par dager før vi nådde frem til Antarktis så vi en del hvaler, og så kom albatrossene med et vingespenn på 2,5 meter flyvene over oss. Og endelig: Det første isfjellet! Jeg gikk i spinn og brukte en hel film bare på det første isfjellet. Trodde at dette var mitt livs opplevelse. Men etter hvert kom det flere, og vi seilte i timevis mellom store og små - og vakre isfjell, forteller Bjerrang som før øvrig er fra Andøya og har vokst opp med vakre og unike naturinntrykk.
Nå skal Teodor Bjerrang bruke tiden fremover til å utvikle en stor nettjeneste hvor brukerne kan fordype seg i historie og bilder. Teodor vil jobbe sammen med ett team som også skal skrive bok og lage film om opplevelsene.
Målet
Målet for den svenske oppdagelsesreisende Otto Nordenskjöld var halvøya på nordvestsiden av dette enorme islandet. Tryggheten for Nordenskiöld var at den norske kapteinen og faktisk ishavsguiden Carl Anton Larsen hadde vært i området allerede ti år tidligere.
I dag kan vi med god grunn kalle årene rundt tidsskillet mellom 1800-tallet og 1900 for den heroiske oppdagelsen av Antarktis. 100 år senere er masseturismen på vei inn i området, mest med cruiseskip, men også turister i stadig større antall ønsker å gå i land i Antarktis.
Seilskipet
Seilskipet Nordenskiöld-ekspedisjonen reiste med hadde det klingende navnet "Antarctic". Teodor Bjerrang og årets team reiste med "M/V Grigoriy Mikheev".
- Den vitenskapelige innsatsen som Nordenskiöld og hans menn gjorde under turen står fortsatt som en stor bragd, påpeker Bjerrang, selv om tragedien med at "Antarctic" ble knust mellom isblokker og forsvant i Weddelhavet.
Mannskap og vitenskapsfolk hadde sikret seg det viktigste av mat, utstyr og brensel fra det synkende skipet. De la ut på en lang fottur over pakkisen. Etter 16 dager kom de endelig frem til øya Pauletteøya. Her bygget de en steinhytte, slo de seg ned, og overvintret i ni måneder. Maten i denne tiden besto mest av pingvinkjøtt og sel.
Tilbake på Pauletteøya ligger graven til den unge nordmannen Ole Kristian Wennersgaard, som ble kun 22 år. De øvrige, 14 nordmenn, 7 svensker, en brite en fra Falklandsøyene overlevde den dramatiske situasjonen i 1903.
Mer informasjon finner dere på www.antarctic-quest.org samt www.teodor.no
Reiseruten februar 2003:
03.02 Avreise fra Oslo Lufthavn
04.02 Ankomst Buenos Aires
05.02 Ankomst Ushuaia, ombord i "Georgiy Mikheev"
06.02 Drakestredet
07.02 Drakestredet, Deception øya
08.02 Gerlache kanalen
09.02 Håpets vik
10.02 Seymour øya
11.02 Snow Hill
12.02 Weddelshavet kl 1245
Paulet øya og Håpets vik
13.02 Elefantøya
14.02 Drakestredet
15.02 Drake, Puerto Haberton
16.02 Ankomst Ushuaia
17.02 Buenos Aires - "Uruguay"
18.02 Avreise Buenos Aires
19.02 Hjemkomst Oslo lufthavn











Kommentarer (0)
Bli bidragsyter på Reiseliv.no!
Har du mer kunnskap rundt temaet ovenfor enn det som kommer frem i artikkelen? Har du egne erfaringer eller tips du ønsker å dele? Bli aktiv bidragsyter på Reiseliv.no, legg igjen din kommentar nå!
Logg inn for å gi din kommentar