september 2007

Odessa er Ukrainas riviera: For 100 år siden var Odessa in-sted for Øst-Europas rike. Svartehavets Paris oser fortsatt av selvtillitt og eleganse.

Odessas første borgermester var fransk. Dette forklarer hvorfor de eldre bydelene består av brede avenyer, elegante fasader og har en atmosfære som kunne vært hentet rett ut fra en fransk storby. Det er neimen ikke uten grunn at odesittene så stolt omtaler byen sin som ”Svartehavets Paris”.

Vi gjør som lokalbefolkningen og legger ettermiddagsturen langs promenadegaten Primorsky Boulevard, som strekker seg fra rådhuset til Potyomkinskaya- trappene. Med sine 192 trinn er denne trappen bokstavelig talt en av de største severdighetene.

Både utenlandske turister og ukrainere lar seg avbilde på toppen av trappene, som er oppkalt etter opprøret på slagskipet ”Potyomkin” i 1905. Fra toppen av trappene har vi panoramautsikt utover Svartehavets største havn og innseilingsleden til Odessa.

Ytterst på piren stiger byens eneste høyhus, Hotell Odessa opp. Dette supermoderne bygget står i sterk kontrast til de klassiske fasadene som preger resten av gamlebyen.

De rikes lekegrind

Vi møter Albert og Irene, et par i begynnelsen av 40-årene som inviterer oss på omvisning langs kysten utenfor Odessa. De har en kamerat med egen seilbåt og hadde likevel tenkt å tilbringe den fine dagen til sjøs.

åten til kamerat Aleksander er en 12 meter lang redningskøyte som han selv har bygget om til fritidsbåt. Og der er det god plass til et par langveisfarende gjester.

Utenfor byen ligger strendene på rekke og rad så langt øyet ser. I tillegg skuer vi en og annen nybygd yachtklubb, en ortodoks kirker med skinnende gullkupler og et sanatorium som bygges om til sommerleiligheter for nyrike ukrainere.

– Det er mange som bygger nytt, og prisene har økt til det mangedobbelte, forteller Albert og peker på et leilighetskompleks med blått tak. Her er det ikke mye igjen av den kommunistiske nøkternheten. Noen av de største kompleksene bringer tankene på nytt til Frankrike.

Men denne gangen er det dessverre ikke den vakreste delen av den franske arkitekturen vi referer til, men de store, upersonlige kolossene av noen ferieblokker som ble ført opp utenfor Nice-området for noen tiår siden.

Grunnen under Odessa synker

Som følge av sandsten-utgravingene i det 19. århundre finnes til sammen 1000 kilometer med tunneler på kryss og tvers under byen. Tunnelene, eller katakombene som de kalles lokalt, har blitt flittig brukt av både smuglere og revolusjonære grupper opp gjennom tidene.

Mest kjent er likevel katakombene som skjulested for motstandsbevegelsen under Den andre verdenskrig. I dag er en liten del av området bygget om til museum, hvor man som besøkende kan se restene etter det som var motstandsbevegelsens underjordiske tilholdssted.

Medaljens bakside ved disse utgravningene er at grunnen under Odessa synker. Derfor har myndighetene i byen store utfordringer når de skal bygge hus eller bygge ut havneområdene.

En av konsekvensene er at man ikke får lov å bygge høyblokker uten spesiell tillatelse, noe som også forklarer hvorfor det finnes så få høyhus i sentrum. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, og mangelen på moderne høyhus gjør at byens elegante bygninger kommer bedre til syne i gatebildet.

Slik som Odessas sjeldne vakre operahus, som er kjent langt utenfor landets grenser. Men også her skjuler stillasene den nederste delen av bygget. Det er påfallende hvor mange av bygningene som nå gjennomgår et grundig ansiktsløft.

– Det er for at alt skal være pent når turistene kommer neste sommer, forteller damen i resepsjonen på hotellet. Odessittene har allerede merket virkningene av den nye visumfriheten for vesteuropeere, og de forventer en sterk økning i turismen fra vest.

Underholdning av beste sort

Tiden etter Sovjetunionens fall har i mange tilfeller gjort en manns brød til en annen manns død. Men arbeidsløse ukrainere er kreative når det gjelder å finne måter å tjene penger på. Tyveårige Sergej tilbyr bilder av mennesker sammen med en slange og en chinchilla.

En helt uslåelig kombinasjon! Han snakker litt engelsk og tysk, ellers går det meste på russisk. Der ordforrådet svikter overtar intense fakter og en mimikk utenom det vanlige. Og Sergei har mye å fortelle. Han er bokser og har underarmer av stål som han stolt viser frem. Det er tydelig at mannen er sterk.

Så kommer favoritthistorien hans, om den gangen han og faren var ute og jaktet villsvin. Sergei drar hånden over pannen som om han tørker svetten etter å ha gått langt, samtidig som han puster og stønner. Han posisjonerer armene som om han skulle holdt et gevær, lukker det ene øyet og tar sikte. – Boom, roper han og peker på siden av halsen. Det var tydeligvis her han traff dyret.

– Wild Scwein, I shot it, forsikrer Sergei, og ønsker oss ennå en gang velkommen til Odessa.

Og vi må si oss enige i det vi leste i reisehåndbøkene før vi kom; Odessas atmosfære og odesittene er i en klasse for seg selv når det gjelder å få sine besøkende til å slappe av og føle seg velkommen. Det er ikke mange millionbyer som har klart å bevare sin fordums skjønnhet og ro på samme måte som Katarina den stores østeuropeiske Paris.

Reisefakta: Klima: Temperert, med middelhavsklima ved Krim-kysten. Kjølige vintre ved kysten av Svartehavet, og kaldt med temperaturer ned til – 30 i innlandet. Somrene er varme i størstedelen av landet, spesielt varmt i sør. Innbyggertall: Ukraina har ca 49 millioner innbyggere, hvorav rundt 1,5 millioner bor i Odessa. Steder å bo:Vi bodde på det elegante Hotell Londonskaya, i gamlebyen. Hotellet ble bygget på 1800-tallet og har vært besøkt av en rekke kjente artister og skuespillere opp gjennom årene. Pris for et dobbeltrom med bad/WC: kr 800,- og oppover. http://www.londred.com/ Visum: Ikke lenger nødvendig for norske statsborgere
Mynteenhet: Hryvnia 10 hryvnia= ca1, 50 Nok
Banker og vekslingskontorer: I Odessa ligger minibankene tett i sentrum. Flere av hotellene har vekslingskontorer. Steder å besøke: Katakombene, Potyomskin-trappene, City garden (under rehabilitering da vi var der), vinsmaking på gata i sentrum, De mange flotte strendene i sommerhalvåret, Soborkatedralen, organisert seiltur langs kysten. Aktuelle internettsider: Den offisielle siden til Odessa by: http://www.odessa.uaFor turister: http://www.visit2odessa.com/odessa.html

- Hvor er dere fra? spør Angelica etter at vi har kjøpt en dokke av henne. Når vi svarer Norge, bryter smilet frem.- Norge er et vakkert land. Bra folk, sier hun, og tilføyer masse på russisk som vi ikke forstår.

Borsj er en russisk kålsuppe som falt i smak.

Operahuset er et av Europas vakreste. I høst er det dessverre stengt på grunn av oppussing, men til sommeren vil det forhåpentligvis være mulig å komme inn igjen.

Ukrainsk vin er billig, spennende og meget god. Dessuten kommer den i morsomme og dekorative flasker.

Interiøret på Londondskaya hotell vitner om en fordums storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet.

Disse tinnsoldatene har det tatt en måned å lage i følge selgeren, som ikke ønsket å bli avbildet. Pris: 2000 norske kroner.

Potyomkinskaya- trappene. Med sine 192 trinn er denne trappen bokstavelig talt en av de største severdighetene.

– Er ikke sverdet pent, det er helt ekte altså, bedyrer kosakken mens han humrer i skjegget.

– Kjøp en suvenir av meg til din kone, sier Jeljena fra suvernirbordet utenfor Soborkatdralen.

Liker du artikkelen om Odessa er Ukrainas riviera?

Hei, hei! Vil du ha nyttige reisetips?

Du merker det allerede med en gang du kommer ut av flyet, her er det ingen heseblesende stressfaktor gjennom passkontrollen. Alt i køen er rolig og avslappet. Du står og venter på din tur, litt stiv og lemster etter en lang flytur, men etter ti minutter kan du ikke unngå å kjenne at skuldrene senker seg og pulsen slår roligere. Når du kommer ut av lufthavnen er det ingen som forsøker å praie deg for å ta akkurat deres taxi eller kommer med gode forslag om innkvartering. Neida, jeg og mitt reisefølge ser oss rundt etter en taxikø, og den står makelig og nesten ubevegelig og venter på oss. Sjåføren er en eldre arubianer som vennlig og med slepende bevegelser hjelper oss med å få koffertene inn i bagasjerommet. Han forteller oss litt om Aruba ispedd små anekdoter, og han får oss ennå mer inn i rytmen, den karibianske rytmen.

En fri koloni

Aruba tilhører de nederlandske antiller og ble kolonisert i 1636. Fremdeles i dag er Dronning Beatrix statsoverhodet, men Aruba har egen regjering og selvstyre. Totalt bor det 103 000 på øya og offisielt språk er nederlandsk. Store deler av befolkningen snakker et lokalt språk som heter papiamento. Det er en blanding av spansk, nederlandsk, portugisisk og forskjellige afrikanske språk. Øya ligger rett nord for Venezuela og har øyene Curacao og Bonaire som naboer, disse tre øyene går også under navnet ABC-øyene. Nederlendere, amerikanere og tyskere er flittige besøkende på Aruba. Øya bærer et preg av velstand, noe som også gjenspeiler seg i hotellområdene. Langs strandlinjen ligger hotellene tett og det er inndelt i to områder, ”lowrise” og ”highrise” hotellene. Ved Palm Beach ligger de mest fasjonable hotellene. Høye, men ikke veldig prangende eller sjenerende. Langs Eagle Beach ”lowrise” hotellene, mindre og sjarmerende småhoteller. De har toppen tre etasjer og er inspirert av kolonitiden. Vi ankom vårt Amsterdam Manor Beach Resort og ble sjarmert øyeblikkelig. To etasjer bygd med små og store karnapper og inngang til rommene rundt en åpen plass. Inne i resepsjonen ble to slitne nordmenn møtt med smil og vennlighet og ble loset inn på rommet vårt av en piccolo. Svale farger og sval temperatur gjorde sitt til at det ble en tidlig kveld, tross alt var det mye vi skulle oppleve dagen etter.

Deilig øy og virkelig vakkert

Rett over gaten lå Eagle Beach, stranden er akkurat så idyllisk som man drømmer om at det skal være i karibien. Kritthvit myk sand, turkis vann og skyfri himmel. Ta med behagelige liggestoler og parasoller, og du husker ikke hva meningen stress og stive skuldre er. En pina colada senere og livet er virkelig godt å leve! Solen er sterk så det er absolutt å anbefale å holde seg i skyggen. Selv med høy faktor kan en norsk hud bli brent på kort tid. Selve prisnivået er ganske høyt, så lenge du beveger deg ved strandområdene og hotellene. Inne i Orangestad, Arubas hovedstad, kan du finne mindre og billigere restauranter. Men i all hovedsak må du regne med andre priser enn i for eksempel Spania. Å leie bil og selv ta øya i besittelse er et godt tips. Øya er ikke stor, så i løpet av en dag har du fått med deg det meste. Husk å se California Lighthouse på Arubas nordspiss og The tunnel of Love. Dette er en naturlig underjordisk grotte. Det tar ca 20 minutter å gå gjennom og den egner seg ikke for de litt klaustrofobiske. For min del hadde jeg det helt fint på utsiden, hvor jeg tittet på kaktusene og firfirslene. På sydspissen av Aruba ligger Baby Beach, på folkemunne skal dette være den mest idylliske stranden og langt på vei var det korrekt. Hadde det bare ikke vært for oljeraffineriet du ikke kunne unngå å se hver gang du snudde hodet litt til høyre.

Rosa bløtkakehus

Inne i Orangestad ser du tydelig den spesielle karibiske arkitekturen ispedd europeiske byggetradisjoner. Rosa bløtkakehus ved siden av små salgsboder, som igjen er naboer til det eksklusive hoteller og krimskramsbutikker. En herlig blanding. En perfekt måte å se en annen av Arubas stoltheter er til hest. Det finnes mange staller som arrangerer dagsturer til blant annet Natural Pool. Min reisekamerat hadde knapt sittet på en hest, men det er intet problem, hestene er stødige og vant med nybegynnere, og de er vant til terrenget. Vi valgte en tur som varte 3 timer, nok for en utrent bak. Vi starter tidlig på dagen og etter en behagelig tur ankommer vi Natural Pool. Her er det innlagt tid til en dukkert. På denne siden av Aruba er havet vilt. Havet pisker inn mot klippene og det er umulig å bade her. Men igjen har naturen innrettet seg fantastisk og gravd ut et basseng hvor det er vanngjennomstrømning. Og svett blir du etter en ridetur, den påkrevde langbuksen og t-skjorten gjør at alle stirrer lengselsfullt etter å dyppe seg ned i vannet. Dagene går fort på Aruba, selv om du egentlig ikke gjør annet enn å nyte livet. Lange frokoster, varme dager på stranden og kanskje en vannaktivitet eller to gjør at dagene flyr. Før du aner står du igjen på flyplassen, og tenker at hit skal jeg tilbake.

På sydspissen av Aruba ligger Baby Beach, på folkemunne skal dette være den mest idylliske stranden og langt på vei var det korrekt.

Behagelige og spennende dager på Aruba.

Aruba ligger rett nord for Venezuela og har øyene Curacao og Bonaire som naboer.

Aruba - romantisk og gode dager sammen!

Dagene går fort på Aruba, selv om du egentlig ikke gjør annet enn å nyte livet.

Inne i Orangestad, Arubas hovedstad, kan du finne mindre og billigere restauranter.

Øya bærer et preg av velstand, noe som også gjenspeiler seg i hotellområdene.

Liker du artikkelen om deilig øy, Aruba?

Hei, hei! Vil du ha nyttige reisetips?