Altea og det gode liv i en pandemitid. De viktigste tingene ved Altealivet er der fortsatt selv om det mangler en god del av det sosiale liv og sosiale treffpunkt.
Det gode liv kan nytes i fullt monn i vakre Altea, som er en av Spanias vakreste kystbyer ved Middelhavet. Når kafeer og spisesteder er nedstengt, kan det virke som at alt er stengt. Men det er det ikke. Fjellene, havet, stranden og appelsinlundene, alt er der. Det er til og med gratis å bruke.
Med havet i front er Altea omringet av fjell bak. Her er masser av turmuligheter og natur å benytte seg av. Fjellene her er populære for syklister, profesjonelle som amatører. Det sykles året rundt, høyt og lavt. Også nå under pandemien. Man kan også gå turer, jogge, trene, bade og være aktiv med det meste, for under himmelen kan alle trene når treningssenteret er stengt.
Med steiner på stranda som manualer kan man få en god treningsøkt ute ved havet når treningssentrene må holde stengt. Jo, Altea er lett å elske selv i coronadvale.
På en rusletur gjennom Altea en kald, men solrik vinterdag er målet å ha på de håpefulle brillene og se de små nære ting som gjør det lettere å leve i coronatid. Håp om liv og leven, og mennesker som lever livet sitt, nesten som før.
Selv om byen er i unntakstilstand, som så mange andre steder i verden, kan det gode spanske livet fremdeles glede de som bor her og de få tilreisende som besøker byen nå om dagen, fordi den gamle kirken med den blå kuppelen står der, alle de trange gatene med de koselige gamle hvitmalte husene står der. De innfødte spanjolene som hilser deg når du går forbi er der, himmelen og havet og den særegne atmosfæren i byen.
Alt er der.
Altea har et spesielt lys sies det og det har tiltrukket seg både kunstnere og turister fra hele verden gjennom årtier. Mange har malt og utfoldet seg kunstnerisk og det finnes utallige malerier og motiver fra denne nydelige lille byen. Himmelen og havet gir de vakreste blåfarger, grønne nyanser og rosa skjær.
Rico og hans malerier
I en sidegate i gamlebyen, bare noen få hundre meter fra kirkeplassen driver kunstnerne Rico & Nuno sitt Taller de Arte, et kunstatelier. De holder til i et gammelt hus med vegger av naturstein og mørkebrune dragere i taket.
Med lav musikk i bakgrunnen sitter Rico dypt konsentrert og maler på sitt siste verk. Atelieret er fullt av vakre malerier med ulike motiv. Her står nesten alltid dørene på vidt gap og man kan se i hvert fall en av kunstnerne jobbe nesten til alle døgnets tider. Det gir liv og vitner om at folk bor her, jobber her og lever livet sitt så normalt som mulig.
I dette kunstnerverkstedet er det en særegen stemning. En ubeskrivelig varme slår mot meg når jeg kommer inn. En inderlig følelse av ekthet og autentisitet treffer meg rett i hjertet og jeg går ut fra atelieret inderlig rørt. Atmosfæren der er helt spesiell og vanskelig å forklare.
Det er som å gå rett inn i livet og hjertet til de som jobber der. Dette er et verksted med sjel.
De ellers så livlige og folkerike gatene i gamlebyen, med et utall kafeer, restauranter og butikker er mye stillere enn vanlig. Noen trives med det, andre ikke. Spanjolene er sosiale mennesker så det er forståelig at mange av dem ikke trives med stillheten og med kun muligheter for utendørs treffpunkter, slik som situasjonen nå er.
Kafeer og spisesteder er stengt, men det er tillatt å selge mat og drikke for comida para llevar eller take away som det heter på godt norsk.
Bistro Shabby Chic
Kreativiteten som ofte viser seg i krisetider gjelder også her, blant annet hos Bistro Shabby Chic i gamlebyen. De har plassert en liten disk som faktisk er en fin gammel sykkel med bordplate på, rett utenfor hovedinngangen til restauranten. Herfra selger de både kaffe og kake, tapas og en kald cerveza og mye mer, med et stort smil. De ser ut til å være glade for å være i virksomhet fordi det er de færreste restauranteiere som har åpent nå for tiden.
Shabby Chic sine folk sprer glede og håp for de som rusler en tur i gamlebyen, og som er så heldige å få smake litt på kafelivet som ellers ligger nede. Ved murbenken utenfor El Castell, stedet rett bortenfor Shabby Chic, kan man sette seg ned og nyte lunsjen. Her er det vanligvis en populær utekafe under et stort oliventre, en palme og et appelsintre. Intimt og koselig. Nå er det tomt. Ikke en stol eller et bord, ikke en servitør eller en gjest er å se.
Allikevel, husveggene står der tett i tett, med sine gamle dører og vinduer, planter og blomster, og smiler til deg. Det er faktisk en fin opplevelse å være i gamlebyen når det er så stille og rolig. Det er annerledes, og det er deilig å kjenne på en fredelig atmosfære over de ellers så travle trange gatene.
Dette er Altea vinterstid. Etter julefeiringen som er ferdig 6. januar stenger mange restauranteiere ned for noen uker, før det gradvis åpnes igjen i februar. Det er normaltilstanden. Noen benytter tiden til å vaske og vedlikeholde lokalene sine.
Andre bygger om og gjør klar til nye eiere etter å ha måttet stenge og selge. Det er flere som har åpnet nye kafeer, restauranter og butikker gjennom det siste året og det vitner om nytt håp og ny optimisme. Andre bare stenger igjen alle dører og vinduer og venter til restriksjonene er over og normaltiltand innført igjen, slik at de igjen kan ta imot sine gjester fra inn- og utland.
Quinoa Cafe brunch & boutique
Et annet sted som tilbyr mat og drikke til å ta med videre er Quinoa Cafe brunch & boutique, som ligger nede ved strandpromenaden ved Middelhavet. Her kan også de som trenger å se andre mennesker, veksle et ord, lufte hodet utenfor egen dør, se havet og få frisk luft, kjøpe en kaffe og noe å bite i.
Ved Quinoa Cafe kan man foruten mat og drikke, kjøpe klær og interiør. En tur i denne nydelige butikken og kafeen, er en opplevelse for seg selv. Alle de små originale detaljene og den kreative innredningen gjør virkelig dagen for en interiørinteressert sjel.
Ved en benk rett over gaten kan man nyte det Quinoa har å tilby, om man vil være ute under åpen himmel i stedet for å ta med hjem. Her kan man sitte og nyte synet av havet og lyden av bølger som slår inn mot land. Man kan iaktta forbipasserende, syklistene på det blå feltet i veien, noen joggere, arbeidere som driver flyttebyrå og flytter inventar fra balkongen i 3.etasje og ned til bilen på fortauet. Her kan man kort sagt være vitne til dagliglivet i Altea.
En liten rusletur gjennom gamlebyen og ned til stranda i Altea er balsam for sjelen. Håpet om bedre tider hvor folk kan treffes og spise og drikke og klemme lever i beste velgående blant de fleste, og imens prøver man å nyte freden og roen før byen igjen fylles med besøkende som vil oppleve spansk bysjarm. www.visitaltea.es og www.altea.es
Liker du artikkelen Altea og det gode liv i en pandemitid?
Hei, hei! Hvordan få nyttige reisetips?
| Husk å melde deg på Reiselivs Temamelding så du får tilsendt mange nyttige tips om å reise. Bestill her |
Har du skrivekløe?
| Les her hva du kan gjøre med det. Du inviteres til å skrive din artikkel her på Reiseliv under Din Reiseartikkel |
Lik og del
| Del artikkelen på dine sosiale medier, gled venner, kjent og bli kjent med noen. Klikk på ikonene under: |
Kontakt oss
Har du kommentar til artikkelen, mer informasjon eller ønsker kontakt med Reiseliv, send inn skjema:
Altea og det gode liv i en pandemitid kan flere være interessert i å lese. Send artikkellinken til venner.
Transsibirske jernbane fra Moskva til Beijing
