Ørjan Krogh Hansen

Møt våren i Tbilisi: Vissnok er Praha, Riga og Tallin imponerende byer. Men ingen av de europeiske storbyene vi har besøkt slår Georgias hovedstad.

Fra elven Mtkvaris bredder reiser Tbilisis gamle bebyggelse seg på hver side oppover de bratte åssidene. De flere hundre år gamle gamle belkonghusene har overlevd et tosifret antall jordskjelv og enda flere invasjoner av ottomanere, mongoler og bysantere. Flere av fasadene har dog gjennomgått en ansiktsløftning i form av nye, friske farger.

Vårt første møte med denne delen av byen om kvelden, når lysene fra de rosa, blå og grønne murbygninene får byen til å se ut som en gedigen askopottlandsby. Flombelysningen fra Narikalafestningen med den store statuen av Karteli Deda, – Mor Georgia, ruvende over gamlebyen forsterker den spesielle evetyrlignende stemningen i denne usedvanlige flott byen, som med sine 1500 år med bystatus også skryter av å være en av regionens desidert eldste.

Det er nesten så man venter at kamelkaravanene som fraktet krydder og silke mellom Østen og Europa for mange hundre år siden plutselig skal gjenoppstå og stige fem bak åsen som omgiross. For det var fakstisk kun ti kilometer herfra den gamle Silkeveien passerte i sin tid,noe som forklarer Georgias utallige språkvariasjoner, religioner og kulturelle smeltedigel.

Kontraster
Kontrastene mellom det historiske, eventyrlignende Tbilisi og det moderne, ungdommelige Georgia kommer ikke ordentlig til syne før vi begynner å titte inn gjennom vinduene i fornøyelsesgaten Chardin Street. Bakenfor de gammeldages murfasadene oppdager vi merkebutikker som Zara, Levis og Amari, samt en Swartkopf-frisørsalong hvor de vakre og tilsynelatende velstående lokale jentene sørger for å holde seg ajour med siste skrik på frisyre-fronten.

Vi følger den populære gågaten videre i håp om å finne en plass å innta en tidlig middag. Utfordringen er ikke å finne et brukbart sted, men vi har bevisst lagt fra oss alt av brosjyrer med anbefalinger hjemme, for istedet å kunne ta valget på sparket. Vi velger en liten og intim restuarant og bestiller flere lokale småretter med husets vin. Vi får servert en lokal tapas bestående av fisk, kjøtt, poteter, oster og grønnsaker. Maten smaker nydelig, det samme gjør Telavi-vinen, som kommer fra en av landets best anerkjente vindisktrikter.

Livsnytere
Vel er georgiere konservative og dypt religiøse. Men det hindrer dem ikke i å elske det gode liv og alt det har å tilby. Å gå ut på restaurant og spise og drikke god vin er nærmest en livsnødvendighet i dette landet. Så hevder også mange at det er her i Georgia man har funnet restene etter de aller første vinproduserende sivilisasjonene.

– Vin er alfa og omega for oss, forteller 25 år gamle Georgi, som er utdannet innen reiseliv og jobber som guide i Tbilisi.

– De er like gode, både den røde og den hvite vinen, skryter han, og forteller med glimt i øyet at det naturligvis finnes en historisk og religiøs årsak til at vin er blitt så viktig i den gerogiske kulturen.

Den som innførte kristendommen til Georgia var nemlig en foreldreløs 12-årig jente ved navn Nino, som på kall fra Gud gikk hele veien fra Jerusalem for å omvende hendingene i Georgia.

– Jenta bar ifølge sagnet med seg en vinkrans på hodet, og siden har vin, både rød og hvit, blitt brukt i nær sagt alle religiøse, festlige og sosiale sammenheng i landet, forklarer vår unge nye venn med et smil.

Vi for vår del trenger verken historikere eller religionsvitere til å overbevise oss om at vi befinner oss i et land som setter god mat og drikke høyt. Vi har mer enn nok med å nyte den kulinariske kunsten og utsikten over det som vi mener er en av Europas vakreste hovedsteder.

FAKTA:Beliggenhet:
Georgia, eller Sakartvelo, som landet heter på lokalspråket, utgjør sammen med Armenia og Aserbajan de tre kaukasiske statene, og dermed Europas ytterste utpost mot øst og Sentral-Asia. Landet grenser i tillegg til de to andre kaukasiske landene og såtil Russland og Tyrkia.
Innbyggertall:
Ca 4, 6 millioner (Tbilisi 1,5 millioner)
Valuta: Lari, forkortes til “GEL”.
Reise: Air Baltic flyr tre dager i uken fra Oslo med flybytte i Riga. Priser fra ca 3300 kr t/r Oslo. Tbilisi.
Språk: Georgisk, som er det offisielle språket, er et av verdens eldste skriftige språk og også en av verdens 14 spårk med eget alfabet. Man har funnet skirftelige dokumenter fra det femte århundret. Forøvrig er Kakaususregionen fra gammelt av kjent for sine mange vidt forskjellige språk og dialekter. I dag er det “bare” ca femti igjen. I Georgia klarer du deg godt med engelsk på turiststedene og i storbyene.
Religion: Den ortodokse kirken står meget sterkt blant størstedelen av befolkingen, og knapt noe sted i Europa er folk så dypt religiøse som her i Kaukasus. Georgia og Armenia var også blant de aller første landene i verden som kristnet. Samtidig har geogierne stor toleranse for andre religioner, noe plasseringen av en jødisk synagoge på Treenighetskirkens område er et levende bevis på. Ifølge sagnet ble landte kristnet på 400-tallet av den foreldreløse jenta St.Nino i Jerusalem som hadde fått et kall fra Gud om gå tilden hedenske kongen i Georgia og omvende han til kristenommen. Pass/visum: Nordmenn trenger kun gyldig pass for å reise som turist.

Når bør man reise: Sommerne er varme med middelhavsklima, mens vinteren kan være kald i innlandet. I mars begynner vårblomstene å spring ut i Tbilisi, og man kan fint gå i skjørt og t-shirt midt på dagen på solfylte dager. I Kaukasusfjellene er temperaturene litt høyere enn i det norske påskefjellet, men det fortsatt godt med snø og mte sol. Mars og April er den beste tiden for å dra på skiferie.

Shopping: I den moderen bydelen Vake i Tbilisi ligger internasjonale merkebutikker på reke og rad. Prisene ligger på omtrent halvparten av norsk prisnivå, og det er mulig å gjøre mamnge gode kjøp. Når det gjelder typiske suvernirer finnes det mye spennende og fargerikt strikketøy med typisk georgiske motiver. Glem for all del ikke å ta med en god flaske georgisk vin hjem.

Verdt å vite: Man må huske på at landet fortsatt er meget ungt som selvstendig etter oppløsningen av Sovjetunionen, noe som gjør at ikke alt fungerer like bra som i Vest-Europa. Med unntak av uroligheten i fjor har landet de siste årene vært stabilt både når det gjelder økonomisk utvikling og politisk.

Sør-Ossetia og Abkhasia: Turister anbefales ikke å besøke de to autonome republikkene Sør-Ossetia og Abkhasia, som ligger innenfor georgisk territorie. Uenigheten rundt de to republikkenes rett til selvstendighet er kjernen i urolighetene mellom Russland og Georgia. De to republikkene er ankerkjent som selvstendige starter av enkelte, fortrinnsvis russiskvennlige, stater, mens de ifølge FN er en del av Georgia. Her brukes russiske rubler og dagligspårsket er russisk, ettersom flesteparten av befolkingen anser seg som nærmere Russland enn Georgia.

Steder å se i Tbilisi:– Georgiske museet og det statlige kunstmuséet- Gamlebyen med sine trange og svingete gater- SamebaKatedralen(Trenighetskirken)- Mtatsminda/Mama Davit Church (Holy Mountain)- Narikala Festningen og Mor Georgia-statuenSioni katderalen og Metekhikirken på Metehki-klippen, fra det 6.århundret.

Nyttige linker: Hoteller og turistinformasjon – Turistguide til Tbilisi