Hjem . Venezias hemmelige språk

Venezias hemmelige språk

av Hilde Halvorsen

Visste du at i de snakker sitt eget språk i den populære feriebyen Venezia? Foruten italiensk kan du nemlig treffe på det unike, lokale språket venetiansk. Selv om byen hvert år tar imot millioner av besøkende, har Venezia bevart sitt særpreg og sin unike kultur. Det inkluderer altså et eget språk. Er du nysgjerrig og holder øyne og øre åpne, kan du utforske dette unike aspektet med en av Italias og verdens mest fascinerende byer.

Venetiansk hadde betydelig utstrekning

Det venetianske språket er nært beslektet med dagens moderne italiensk. Begge stammer fra Romernes latin, men det er også store forskjeller. Et viktig særpreg med venetiansk er at språket henter låneord fra språk som tales på den andre siden av Adriaterhavet, som gresk og albansk.

Synes du det høres rart ut? Da skal du huske på at du bruker låneord helt fra Italia når du bestiller en pizza, en cappuccino, synes noe er en bagatell eller en kontrast, for ikke å snakke om en kujon eller pedant. Alle disse er nemlig italienske. Porto og motto like så. Ja, faktisk finnes det også ett venetiansk ord som har sneket seg inn i vårt språk. Det er ghetto. Hver gang du bruker den benevnelsen benytter du altså Venezias eget, gamle språk. Dette er bare noen få av mange italienske låneord.

Venetiansk var det dominerende språket i Venezia og omkringliggende strøk i perioden da bystaten Venezia var en av Europas viktigste maktsentre. Kjøpmenn fra Venezia sendte sine skip omkring hele Middelhavet, og deres språk ble dermed viden anvendt i store deler av Sør-Europa. 

Venetiansk lever videre i muntlig form

Venetiansk ble etter hvert utkonkurrert av standard italiensk. Dette var en utvikling som skjøt fart på 1700-tallet, og som ble veldig viktig etter hvert som Italia slik vi kjenner landet i dag ble opprettet som selvstendig nasjon mot slutten av 1800-tallet. Et viktig ledd i nasjonsbyggingen var at alle skulle lære italiensk. Som del av denne samlingsprosessen ble altså regionale språk som venetiansk ofret.

At venetiansk forsvant som skriftspråk etter hvert som skoleunger i Venezia måtte lære å lese og skrive på samme vis som alle andre i Italia, betød ikke kroken på døra heller. For språket lever nemlig videre som muntlig språk. I dag kan du høre lokalbefolkningen snakke sammen på sitt eget mål. Har du lyst til å høre det på egenhånd skal du være på utkikk etter skilt hvor det står «Qua se parla anca in veneto» neste gang du er på besøk i Venezia. Det betyr «her snakkes det også venetiansk», og henges ofte opp i kafeer og kiosker for å markere lokal tilhørighet.

Sporene av gamle Venezia er overalt

Venetiansk dreier seg for øvrig om mer enn bare et språk. Venezia er kjent verden over som en de viktigste kulturbyene på kloden. Mange norske tilreisende flokker til byen hvert år, og mange tiltrekkes først og fremst av den unike lokale kulturen. Her snakker vi om alt fra de sagnomsuste gondolene til arkitektoniske mesterverk som Rialtobroen og Campanile di San Marco. Mye stammer fra den perioden da byen var en av de mest velstående og mektige i Europa, rundt renessansen. Da blomstret kulturlivet i takt med at byen var et nervesenter i et handelsimperium som spredte sin innflytelse i sør og øst. Nye impulser strømmet inn, og rikfolk hadde råd til å bestille mesterverk fra datidens ledende kunstnere og arkitekter.

Når du tusler rundt i Venezias eldgamle torg og gater, og besøker Dogepalasset med alle sine kunstskatter skal du huske på at dette stammer fra den tida da dette var en egen bystat med sitt eget språk. På den måten får du et dypdykk inn i byens unike bakgrunn. Det utgjør en fin kontrast til overflaten som etter hvert har blitt ganske så preget av masseturisme i løpet av de siste tiårene.

Du vil sikkert like disse artiklene også