Katesh

av Per Henriksen

Nye venner i Katesh Ingen hadde forberedt oss på så mye grenseløs vennlighet og begeistring! Vi troppet opp på markedet i Katesh – langt fra ”sivilisasjonen”.

Nye venner i KateshIngen hadde forberedt oss på så mye grenseløs vennlighet og begeistring! Vi troppet opp på markedet i Katesh – langt fra ”sivilisasjonen”. Og ble ønsket velkommen, som etterlengtede slektninger! Knapt ute av bilen ble vi omringet av en gjeng hyggelige ”hjelpere”. De ville føre oss rundt, oversette og kanskje tjene en dollar eller to. En liten guttepjokk – strakte tillitsfullt frem hånden – og holdt fast hele dagen uten å gi fra seg en eneste lyd. Selv om brusflasken fremkalte bare et stoooort smil. Handel på bar bakkeMarkedsplassen var stor og flat som en fotballbane. Mylderet og fargene kunne lett ta pusten fra en nykommer. Handelen foregikk på ’bar bakke’. Kun et par teltboder solgte mat og drikke. Alle de andre presenterte varene på presenning eller tøystykke. Du kunne få alt fra brukte sko og vinterjakker til tobakk og enkelt husholdsutstyr. En slags suppe kokt på løk og øl, tilsatt honning – fristet biene mer enn oss. Av sunnkost så vi noen skarve kålhoder og tomater, løk, sitron og poteter. For her nede gror det kun litt sukkerroer, tobakk og kaffe. Smultringer og brus, sukkertøy og mandler var barnas høydepunkter. Mens småfisken fra innsjøen i nærheten basket seg i sola og ventet på kjøpere. Sterke kvinnerDet var tydelig at de driftige, råtøffe og høyrøstede kvinnene drev handelen. Med rop og småkranglet og heftige armbevegelser. Raskt frampå var tobakkselgersken. Mor til 13 voksne barn – men sliten? Å, nei! Kledd i lag på lag av tøystykker dro hun fra marked til marked og solgte tobakk. Mannen hadde hun forlatt. Øynene gnistret i det brunbarkede, rynkete fjeset. For nå var hun blitt forretningskvinne! Og som alle vi møtte var hun rask til å fortelle hvilken stamme hun tilhørte. ”Masai naturligvis!”En gruppe lattermilde, unge kvinner solgte stoff i meter. Flotte, fargesterke tøystykker i store mønstre til omslagskjørt og matchende turban. Lenger bak satt sydamen med en gammel Singer. På minutter sydde hun det du ønsket. Et par raske sømmer – og du kunne iføre deg det nyeste plagget. Mother AfricaPlutselig var jeg kapret av den lystig jentegjeng. Fikk drapert et ”skjørt” utenpå safarijeansen og turban surret høyt på hodet – under masse latter og uforstående slengbemerkninger. Tilskuerflokken vokste! Alle ville være med på denne uvanlige seansen. Under tilnavnet, ”Mother Africa”, var turisten i beige forvandlet til fargerik, innfødt mamma. Frem med speil! Er det ikke flott! Se, du er blitt ekte afrikaner! Men det var sent på dagen. Jentegjengen på 10-12 stykker fulgte meg fullt utkledd til bilen. Nærhet og kvinnelig samhold, omfavnelser og takk for handelen av venninner og søstere, tanter og svigerinner. Hele gjengen sto der med tårer i øynene. Omfavnelser og håndtrykk. Og ble ønsket velkommen, som etterlengtede slektninger! Knapt ute av bilen ble vi omringet av en gjeng hyggelige ”hjelpere”. De ville føre oss rundt, oversette og kanskje tjene en dollar eller to. En liten guttepjokk – strakte tillitsfullt frem hånden – og holdt fast hele dagen uten å gi fra seg en eneste lyd. Selv om brusflasken fremkalte bare et stoooort smil. Handel på bar bakkeMarkedsplassen var stor og flat som en fotballbane. Mylderet og fargene kunne lett ta pusten fra en nykommer. Handelen foregikk på ’bar bakke’. Kun et par teltboder solgte mat og drikke. Alle de andre presenterte varene på presenning eller tøystykke. Du kunne få alt fra brukte sko og vinterjakker til tobakk og enkelt husholdsutstyr. En slags suppe kokt på løk og øl, tilsatt honning – fristet biene mer enn oss. Av sunnkost så vi noen skarve kålhoder og tomater, løk, sitron og poteter. For her nede gror det kun litt sukkerroer, tobakk og kaffe. Smultringer og brus, sukkertøy og mandler var barnas høydepunkter. Mens småfisken fra innsjøen i nærheten basket seg i sola og ventet på kjøpere. Sterke kvinnerDet var tydelig at de driftige, råtøffe og høyrøstede kvinnene drev handelen. Med rop og småkranglet og heftige armbevegelser. Raskt frampå var tobakkselgersken. Mor til 13 voksne barn – men sliten? Å, nei! Kledd i lag på lag av tøystykker dro hun fra marked til marked og solgte tobakk. Mannen hadde hun forlatt. Øynene gnistret i det brunbarkede, rynkete fjeset. For nå var hun blitt forretningskvinne! Og som alle vi møtte var hun rask til å fortelle hvilken stamme hun tilhørte. ”Masai naturligvis!”En gruppe lattermilde, unge kvinner solgte stoff i meter. Flotte, fargesterke tøystykker i store mønstre til omslagskjørt og matchende turban. Lenger bak satt sydamen med en gammel Singer. På minutter sydde hun det du ønsket. Et par raske sømmer – og du kunne iføre deg det nyeste plagget. Mother AfricaPlutselig var jeg kapret av den lystig jentegjeng. Fikk drapert et ”skjørt” utenpå safarijeansen og turban surret høyt på hodet – under masse latter og uforstående slengbemerkninger. Tilskuerflokken vokste! Alle ville være med på denne uvanlige seansen. Under tilnavnet, ”Mother Africa”, var turisten i beige forvandlet til fargerik, innfødt mamma. Frem med speil! Er det ikke flott! Se, du er blitt ekte afrikaner! Men det var sent på dagen. Jentegjengen på 10-12 stykker fulgte meg fullt utkledd til bilen. Nærhet og kvinnelig samhold, omfavnelser og takk for handelen av venninner og søstere, tanter og svigerinner. Hele gjengen sto der med tårer i øynene. Omfavnelser og håndtrykk.

Du vil sikkert like disse artiklene også