Hjem DestinasjonerAfrikaSør-Afrika Rovos Rail – med Terje på skinner i sørlige Afrika

Rovos Rail – med Terje på skinner i sørlige Afrika

av Terje Hanssen

Rovos Rail: En tur i kanskje verdens mest eksklusive tog kan du gjøre i Sør-Afrika. Det går i champagne, dresser og lange kjoler til middag, utsikt til savanner med ville dyr, vakkert landskap, stekende sol og spektakulære lynnedslag. Et par døgn på reise gjennom kontrastenes land. Turen avsluttes med å bli trukket av et gammelt lokomotiv som lukter skikkelig historie.

Fiolinen møter oss med sin myke klang i det vi ankommer jernbanestasjonen i Cape Town. Det er allerede kommet en del folk som skal være med samme tog som oss til Pretoria, Sør-Afrikas hovedstad. For den som ønsker det så blir det servert champagne eller appelsinjuice.

Vi tar et glass champagne som passer inn i atmosfæren på perrongen med klassisk musikk og de pent kledde reisene som venter på at toget skal sige inn på stasjonen.

Så glir toget inn på stasjonen. Alle slutter å prate og ser på de lekre vognene som stanser rett foran oss. Her skal vi tilbringe de neste 48 time i uendelig luksus.

Eieren av Rovos Rail, herr Rohan Vos ønsker oss velkommen til en uforglemmelig opplevelse de neste timene om bord på toget til Pretoria.

Siden starten i 1989 har Rovos Rail tilbudt sine passasjerer en unik opplevelse med sine togturer som vare alt fra 24 timer (Knysna – Cape Town) til turen på 13 dager fra Cape Town til Dar Es Salaam. Rovos Rail arrangerer også en golfsafari på ni dager hvor man spiller på noen av de beste banene i Sør-Afrika.

Vi blir ropt opp etter tur og henvist til kabinene vi skal overnatte og tilbringe en del av de neste 48 timene. «Piken» vår åpner døra til kabinen og sier: «Velkommen til deres hjem de neste dagene.»

Wow – for en kabin!

Målløse står vi og ser på den flotte kabinen som vil være vårt «hjem» de neste døgnene. Kabinen er på hele 11 kvm med eget bad hvor det er dusj og toalett og en seng som dekker det meste av gulvflaten.

Det rykker i toget og vi er på vei. Har fått beskjed om å ha persiennene for vinduene når vi står i ro eller kjører gjennom befolket område. Men vi tar sjansen. Jernbanestasjonen glir forbi vinduet og vi kjører sakte gjennom Cape Town. Vi trekker persiennene ned, og går bakover til observasjonsvognen, setter oss ned i dype lenestoler og blir tilbudt drikke av servitøren.

Flere kommer bakover til observasjonsvognen for å nyte noe, og se på landskapet som farer forbi. Vi er fortsatt i Cape Town men beveger oss mer og mer ut av byen. Det blir færre og færre hus som farer forbi. Vel, fort og fort, toget kjører ikke mer enn 60 km/t som også er topphastigheten under hele turen.

Lunsjen nærmer seg og vi flytter oss fremover i toget for å innta dagens første måltid om bord.

Til nå har alt bare vært førsteklasses og vi er spente da vi gikk inn i spisevognen. Hvordan vil det være der?

Spisevognen

Viktoriansk interiør med damask på borden, bestikket av sølv, krystallglass og eget porselen med Rovos Rails logo på. Vi finner et bord og setter oss ned. Joe, hovmesteren om bord, kommer med meny og vinkart og forteller om dagens spesialitet.

To hovedretter og velge mellom og fire forskjellige viner, og det til lunsjen. Hva kan vi vente oss til middagen?

Vi trekker oss tilbake til observasjonsvognen igjen for å la maten synke og nyte landskapet som vi kjører gjennom. Har kommet opp til vindistriktet og utsikten er fylt av vinranker. Lysten på vin er merkbar. Stillheten senker seg i observasjonsvognen og mange trekker seg tilbake for å slappe av i sin egen kabin før middag, men vi er noen få som bare nyter stillheten og noe godt å drikke.

Dagen glir over til kveld og natt. Det er mørkt ute.

Middagsklokken ringer og vi går til spisevognen for å nyte et nytt godt måltid. Den eneste regelen som er viktig om bord er at alle menn skal ha på seg jakke og slips, så alle stiller til middag galant kledd. Damene har kjoler. Så det er stil over middagen. Resten av kvelden blir rolig tilbrakt bakerst i toget med noe godt å drikke og en sigar.

Dag to

Vi våkner tidlig om morgenen. Toget står stille og jeg åpner persiennen og ser utover et goldt og tørt landskap. Vi har stoppet på en avsides stasjon for natten, så vi skal få sove rolig og uten forstyrrelser.

Solen titter over fjellet og de første strålene varmer opp toget og vognen vår. Det er ennå mange timer til frokost men jeg står opp og går bak i toget for å nyte den nye dagen som våkner til liv. Sitter alene ute på plattformen bak på toget og ser solen som stiger mer og mer opp over fjellet. Og jeg merker heten som vil komme utover dagen.

Så: Toget beveger seg og frokosten står servert.

Kimberley

Klokken tolv ankommer vi Modder River jernbanestasjon for å kjøre gjennom et historisk landskap til Kimberley. Her skjedde noen av de verste slagene i Sør-Afrikas historie. Anglo-Boer krigen foregikk i dette området mellom 1899 til 1902.

Vi kommer inn i Kimberley og kjører rett til Kimberley klubb, den ble etablert i 1881 og var forbeholdt menn. Inntil 2000 hadde kvinner ikke adgang til baren, men så tidlig som i 1937 fikk kvinnene sitt eget anneks hvor de kunne treffes, men de måtte bruke inngangen bak.

I 1962 etter ombygning av klubben fikk de sin egen inngang, men de fikk fortsatt ikke bruke inngangen fra hovedgaten, noe som ikke ble tillat før i 2000.

Colesberg Koppie var det første navnet på Kimberley. Det startet med kokken Esau Damoense som var litt for glad i å drikke. Etter flere advarsler fikk han sparken fra gullgruven han jobbet på og fikk beskjed om å pakke sine saker å reise.

Basen i gruven var en av de bløthjerta karene og da kokken kom tilbake og ba så pent om å få bli, kunne han ikke annet en enn si at han skulle. Kokken fikk beskjed om at dersom han greide å finne gull på det fjellet (der hvor det store hullet er nå – se billedserien) så skulle han få tilbake sin gamle jobb.

Verdens største diamant

Han jobbet dag og natt, og glemmer helt alkoholen. Han har bare et mål, og det er å få tilbake jobben som kokk, så han slipper å slite. En dag kom han borti noe hardt fjell som han ikke fikk ordentlig tak på.

Etter mye om og men fikk han løs en stor klump som han trodde var gull. Han tok med seg steinen til formannen som så at dette ikke var gull. Slik ble verdens største diamant funnet og kokken fikk sin jobb tilbake.

Diamanten på hele 83,5 karat fikk tilnavnet «The Star of Africa» og ble gitt i gave til den britiske kongefamilien. Denne er å se i Tower of London.

I dag er det ikke mye tilbake av den storheten som var under diamantrushet. Med nesten 60 prosent arbeidsledighet i Kimberley og alle gruvene nedlagt, så merkes desperasjonen blant innbyggerne.

Det jobbes aktivt av blant annet De Beers som eier det mest av gruvene i distriktet planlegger å re åpne noen av gruvene samt sjekke alle slagg haugene som er etter den gamle utgravingen for å sjekke etter diamanter.

Tilbake på toget

Vi blir igjen møtt med champagne når vi kommer tilbake fra bybesøket. Det er tross alt litt oppfriskende å få kald champagne i varmen og etter en støvete dag.

I det toget begynner å rulle kommer det noen regndråper og vi ser frem til et skikkelig afrikansk regnskyll og skynder oss bak til observasjonsplattformen.

Det ble med de dråpene men frem til middag får vi et lysspill av lyn som flerrer himmelen og lyser opp savannen. Vi kjører gjennom et typisk afrikansk landskap. Glir sakte forbi antiloper og flamingoer. Et og annet hus ser vi også. Vi drikker ut og gjør oss klar for middag.

Det er en litt mer løssluppet stemning under middagen i dag da alle er blitt mer kjent med hverandre og vi sitter og prater om dagens hendelser og alle de diamantene som vi hadde tenkt å kjøpe.

Ja, det var noen som hadde handlet, men flesteparten lot det være. Det var for mye å velge mellom og da er det letter å ikke handle. Penger spart osv.

Etter middag er det ikke mange som finner vei til observasjonsvognen. Det merkes at vi har vært ute og gått i nesten 40 grader en hel dag, så det er en stille og sliten gjeng som tar seg noe godt og drikker og en sigar. Vi sitter ute og nyter den svale afrikanske natten.

Farvel med Rovos Rail

Vi merker en nedtrykt stemning ved frokost neste morgen. Vi er inne i de siste timer på toget, før vi kommet til Pretoria. Endestasjon for Rovos Rail og hovedstad i Sør-Afrika.

Vi er ferdig med frokosten og det er tid til å gjøre oss klar for å avslutte denne ferden, og fortsette på en ny. Pakkingen går fort og det er ikke annet å ta seg til enn å sitte på observasjonsplattformen og se på det skiftende landskapet.

Fra savannene i natt har landskapet endret seg til mer fjellaktig og frodig. Flere og flere hus kommer til syne og vi nærmer oss sivilisasjonen. Hus er vel for drøyt, det er mer skur hvor det bor folk. Det står mange barn langs toglinjen og vinker. Vi vinker tilbake.

Damplokomotiv

Toget sakner farten på en stasjon og stopper. Vi får beskjed at den siste milen skal vognene bli trukket av et damplokomotiv for å ankomme Pretoria med stil. I det vi går ut for å se merker vi varmen som vi har vært skånet for inne i toget.

Nytt lokomotiv kommer pustene og pesende inn og bytter plass med det som har tatt oss fra Cape Town.

Det er ikke tillatt å bruke damplokomotiv langs hele ruten på grunn av brannfaren, så det er litt spesielt å bli trukket den siste milen før endestasjonen. Vi kjenner lukten av damplokomotivet, kull som brenner og blander seg meg dampen.

Rovos Rail har fem operative damplokomotiv og det første var No 2702 Bianca som er en 19D bygget av Borsing i 1932. Det ble kjøpt 1986 og var nesten totalvrak så etter omfattende restaurering var toget klart til å settes i trafikk. Rovos kjøpte flere lokomotiver, satte de i stand og i trafikk.

Pretoria

Like over klokken tolv glir vi inn på Capital Park stasjon som er hovedkvarteret for Rovos Rail. En gammel stasjonsbygning fra tidlig 1940-tallet og her har Rovos hatt sitt hovedkvarter siden 1998.

Toget stopper på stasjonen og vi går ut. Blir møtt av R. Vos. Han ønsket jo alle sine reisende en god tur, og nå møter han oss igjen for å høre om det har vært bra.

Vi tar farvel med mange nye bekjentskaper og håper vi snart ses igjen. Leiebilen venter og nye eventyr står i kø for å bli opplevd.

Rovos Rail vil være en opplevelse som vil være med oss lenge.

Fotokreditering: Wikipedia, Wikimedia Commons, Garry Bembridge, Simon Pielow, Pascal Parent

Liker du artikkelen om, så gi oss like på Facebook


Sjekk og bestill hotell i Cap Town herrovos rail

Bildet over: The Table Bay Hotel ligger i Kapstaden og tilbyr stilfull 5-stjerners innkvartering like ved V&A Waterfront. De har også jacuzzi, badstue og utendørs svømmebasseng.

Dette unike hotellet midt i Kapstaden tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet en skjønnhetssalong, gratis Wi-Fi på offentlige områder og betjent parkering. Man kan benytte seg av hotellets ekspress inn- og utsjekkingstjeneste for effektiv ankomst og avreise. De har også et eget spa- og velværesenter, Camelot Spa & Wellness Centre.

The Table Bay Hotel brasserie serverer middag, og er et godt alternativ for de som ønsker kort veil til gode matopplevelser og alt annet overnattingsstedet har å by på. Alle rom har klimaanlegg, i tillegg til minibar, eksklusivt sengetøy og tøfler.

The Table Bay Hotels restaurant, The Atlantic, er et populært spisested. Gjester som vil ta en øl og se kampen, kan sette seg på stedets egen sportsbar. Union Bar kan by på snacks og en velassortert drikkemeny.

Hotellet ligger i byens kjente shoppingstrøk. Personalet hjelper gladelig med organisering og bestilling av turer og aktiviteter under oppholdet i Kapstaden.

Du kan søke hoteller verden rundt og bestill direkte her på Reiseliv


.. ... .
Reiseliv er Norges eldste reiselivsmagasin på Internett, startet i 2000.

Sun City startet som kasino og er blitt familieresort

Sun City

Baren ved bassenget på Palace of the Lost City.

Du vil sikkert like disse artiklene også