Hjem DestinasjonerAsia Ein Gedi – Edens hage.

Ein Gedi – Edens hage.

av Jan Barwin
Israel Ein Gedi 0806 Hoved

Gjennom Judeaørkenen, asketiske natur, sand, stein, eroderte klipper. Motsatt side av veien: Det oljeglatte Dødehavet.

Landskapet er tungt av historie. i disse klippene fant Kong David skjul for Kong Saul, et sted ute til høyre i horisonten lå Sodoma og Gomorra, i hulene her ble Dødehavsrullene funnet. Ved en rasteplass: et lite glimt av Jeriko, og der, oppe på en fjelltopp ligger Massada, Kong Herodes’ “ørnerede”. Han er ellers mest kjent for barnemodet i Betlehem.

– Vi svinger av her et øyeblikk, sier sjåføren. Jeg må levere en pakke i kibbutzen. Det vil ta maksimalt 5 minutter. Jeg beklager.

Han svinger av fra hovedveien, og stopper ved en lav bygning. Vi benytter anledningen til å strekke litt på beina og få noe kaldt å drikke, går inn, og der inne treffer vi Zado. Zado Levyim som har bodd her i 45 år, siden 1962.

Han mener det er for galt at vi ikke skal få en liten rundtur i kibbutzen og den botaniske hagen når vi nå først er her, og vi lar oss friste, noe vi ikke angrer.

Vi går ut gjennom en dør på den andre siden av bygningen, og blir stående målløse. Langs veien har vi sett klipper og sand, klipper og sand, kilometer etter kilometer, men lite grønt.

Her i Ein Gedi eksploderer ørkenen i farger. Farger og planter fra alle verdens kanter. Men slik har det ikke alltid vært. Før vi begynner turen gir Zado oss litt av bakgrunnen for dette stedet. Han kommer raskt fram fra oldtiden til våre dager, nærmere bestemt til 1956.

Året 1956 begynner med mørke skyer i horisonten.

I januar lover Gamal Abdal Nasser å gjenerobre Palestina.

I juli holder verden pusten da Egypt nasjonaliserer Suezkanalen.

I oktober angriper Israel Egypt og erobrer Gaza og store deler av Sinai.

Mot dette bakteppet dro noen unge medlemmer av NAHAL, Fighting Pioneer Youth hit ut, fast bestemt på å dyrke opp jorda og bygge landet. De dannet en kibbutz, dette spesielle israelske eksperimentsamfunnet basert på en kombinasjon av sosialisme og zionisme. De små, selvstyrte samfunnene hadde en plattform av likhet og solidaritet. De første kibbutzene, også den her i Ein Gedi, var landbrukskollektiver. I dag har den en annen økonomisk støttepillar – turisme, rettere sagt øko-turisme.

Den botaniske hagen her har en nesten symbolsk betydning. Den symboliserer en hel, forent verden. Planter og vekster fra alle verdensdeler er representert her, nennsomt pleiet fram i det ugjestmilde landskapet. Man kan leie seg inn i gjestehusene her, eller, hvis man ønsker å bli her for lengre tid, kan man få leid et hus, Det er til en hver tid noen hus som står tomme. Ein Gedi har også eget spa og behandlingsinstitusjon.

Likevel er kibbutzen ikke noen vanlig turist- og hotellghetto. Den er et levende lokalsamfunn der innbyggerne utfører alle slags gjøremål som må utføres i et lite samfunn. I dag bor det ca 650 mennesker her, 350 av dem er medlemer av kibbutzen. Ein Gedi er også et viktig utdannelsessenter for et stort omland. Her er skoler på mange nivåer, fra barnehage med 90 barn, til videregående skole med 180 elever.

Det er ikke noe sovende samfunn, det er aktiviteter over alt. Ungdomsskoleelever spiller fotball, gartnere er mer enn heltids opptatt med den botaniske hagen, en hage som for øvrig benyttes av innbyggerne som friareal, to busslaster arabiske kvinner velter som en duvende flodbølge inn gjennom portene på vei til spa. Likevel hviler det en underlig tidløs fred over det hele, og vi er ikke spesielt opptatt av å komme videre, men sjåføren ser på klokka: Shalom!

Min kjæreste er en blomsterklase på hennabusken i En Gedis hager.
Hvor vakker du er, min elskede, ja, vakker, med øyne som duer.
Hvor vakker du er, min venn, så fager du er! Nå er vårt leie grønt og frodig.
Salomos Høysang

Mer om Ein Gedi på Internett.Ein Gedi , Ein Gedi Dødehavet og Botanic Garden Conservation International

Du vil sikkert like disse artiklene også