Hjem DestinasjonerAsia En etisk reise i Nepal

En etisk reise i Nepal

av Per Henriksen
Nepal Ethical 1003 Hoved

Flyet nærmer seg Kathemandu. De mektige snøkledde toppende i Himilayas fjellkjede bryter skylaget i horisonten. Jeg titter ned på små åkerlapper som dekker åsene rundt Nepals hovedstad Kathemandu.

 

Etter en 16 timers lang flytur fra Oslo (med mellomlanding i Zürich og Qatar) lander flyet i Nepal.

Flyplassen er varm. Forventingsfulle turister og Nepalesere som kommer tilbake fra arbeidsoppdrag i utlandet danner en lang kø inn mot terminalen. Etter en tid med venting og utfylling av dokumenter om formålet med besøket møter vi ivrige bærerer som skal hjelpe oss med bagasjen mot en slant Rupis.

Dette er stort sett rusavhengie som ser en mulighet til å tjene en ekstra slant med penger fra uvitende turister.

Jeg reiser med Ethical Travel Portal (www.ethicaltravelportal.com). En norsk turoperatør som har spesialisert seg på reiser utenom det vanlige. Fokuset på turene deres er ansvarlig turisme. Vi reiser utenfor allfarvei og besøker ulike prosjekter. Vi møter lokale og lærer hvordan turismen bidrar til positiv utvikling for befolkningen her. Og ikke minst det gir minner for livet for oss som reiser.

Etter å ha hentet bagasje møter vi vårt reisefølge på turen, og Ethical Travel Portal sin lokale partner – socialtours. Vi fraktes til vårt økovennlige hotell som ligger i Kathemandu bykjerne.

Kathemandu er annerledes og fargerik. En kaotisk trafikk bestående av stort sett lastebiler og busser av en eldre årgang danner ett grått teppe av smog over Kathemandu Valley. Overfylte busser – dekorerte lastebiler og hele familier på tre som fyller en scooter er ett vanlig trafikkbilde i Kathemandu.

De trange smugene i bykjernen er overfylt av håpefulle selgere med sine salgsboder – samt syklende taxisjåfører som desperat tilbyr sine tjenester for vestlige turister.

Hinduisme er statsreligion i Nepal med blanding av Buddhisme. 83,5 prosent befolkingen regner seg som hinduer mens 5,3 prosent er buddhister. Dette er også med på å forme bybildet i Kathemandu. Overalt kan man se små og store Templer og uttallige statuer av gudeskikkelser som Brahma, Vishnu og Shiva.

Vi beveger oss ut av Kathemandu. Det er ettermiddag og solnedgangen danner ett helt spesielt lys i det vi krysser elvene Manohara og Hanumante. Langs elvebredden kan vi skimte bosettinger bestående av blikkskur og treskur noe som minner oss om at vi reiser i en av verdens fattigste land. Vi er på vei til Bhaktapur – en av Nepals store kulturskatter.

Her finner man mange minnesmerker fra Malla-dynastiet som var ett kongedømme i Nepal fra 1100 tallet til 1700 tallet.

Klokken er 05:00 og jeg sitter med en kaffekopp på ett torg i Bhaktapur, en av Nepals største og historisk sett viktigste by. Gatene er mørke etter nattens regnbyger. Byen er i ferd med å våkne til liv. Etter flere timer gange er bøndene på plass på sine faste plasser langs de små gatene. Ferske råvarer i form av frukt, grønnsaker og dyr er i ferd med å sette farge på byen. Selv om jeg enda har søvnen i øynene tenker jeg på disse menneskene som har båret sine produkter helt frem til byen – gjerne på ryggen ved hjelp at et tau festet rundt pannen. Her ser man hele okser som er slaktet noen timer i forveien parteres på gaten. Hunder som trasker ensomt rundt kjøtthandleres bod på jakt etter noe å spise…

Nepal er kjent for sine enorme fjell og fjellkjeden Himalaya i nord som er ett kjent reisemål for utenlandske turister. Man trenger ikke å være fjellklatrer i Nepal for å oppleve naturen.

Chepang Hill Trekk er ett godt utgangspunkt hvor man opplever Nepal selv om rutens høyeste punkt kun er på 2000 meter. Denne ruta er lite besøkt av turister. Det går dager, ofte uker mellom hver turist her. Dette gjør at for oss er løypa spennende og utråkket – men fortjenesten fra turismen er minimal. Det er kun en ekstra inntektskilde.

Vi spaserer i ett frodig landskap og stien som fører oss opp til turens første “homestay” er bratt. Som bærehjelp har vi to brødre fra en av de små landsbyene på strekningen. Vi lærer dem å kjenne og via guiden vår forteller de om livet som bærer. Nordmenn flest er oppdratt til å “bære selv”. Men ved å ha bærer bidrar man til økonomisk vekst i landsbygda i Nepal. Ta derimot hensyn til hvor mye man pakker med seg på en tur. Vi passerer skoler og små bosettinger langs ruten. Etter 8 times gange er vi fremme ved dagens mål. Vi får en hjertelig mottagelse og tilbringer kvelden sammen med familien som driver stedet. Her er det ikke strøm og de lokale er isolert fra omverdenen. Kjøkkenet hvor de spiser og lager maten fungerer som soverom på nattestid. Middagen er dagens høydepunkt. Her samles hele familien – tre generasjoner – det serveres Phapar Dhindo som er en typisk Nepalsk rett som består av bokhvete. Som drikke serveres risvin. Alle sitter på gulvet og spiser med hendene. Vi tilbringer tiden med familien og hører om hvordan det er å drive homestay her.

Vannet i Nepal bør ikke drikkes. Man kan få kjøpt vann på flaske men har ikke noe system for resirkulering av tomme plastflasker – noe som er et stort problem i Nepal. Det anbefales å ta med drikkeflasker å fylle på filtrert vann underveis. Ethical Travel Portal og socialtours baserer sin virksomhet på ansvarlig og økologisk turisme. Dette lærer vi om gjennom hele turen, fra problemer som plastflasker til positive innspill som etablering av landsbybiblioteket for lokalbefolkningen.

Etter en god natt søvn og en frokost bestående av popcorn og te fortsetter vi vår vandring mot turens høydepunkt Chepang Hill – dette skal være en fin utsiktspost mot Himalaya om været er klart.

Vi beveger oss inn i en frodig skog hvor den intense lyden av gresshopper bryter stillheten. Tåken er tykk som grøt og mørke skyer truer i horisonten. I generasjoner har denne løypen vært åren mellom de små samfunnene langs åssiden. Etter noen times gange er vi fremme ved Chepang Hill. Vi får en etterlengtet pause men utsikten får vente til en senere anledning grunnet tåke. Vår vandring fortsetter mot vårt andre homestay. Været er skiftene og ett kraftig skybrudd bombarderer oss med ett kraftig regnskyld. Etter nok en hyggelig mottagelse på vårt andre homestay og en god natt søvn begynner nedstigningen mot Chitwan. På denne strekningen møter vi skolebarn i nystrøket uniformer spasere opp bratte fjellskråninger på vei til skolen.

Chitwan nasjonalpark ble dannet i 1973 og er en av de store turistattraksjonene i Nepal. Her kan man skue ville dyr fra ryggen på en elefant som frakter deg ut i jungelen. Om man er heldig kan man også få se Bengal tigere på nært hold. Tidligere av det ca 3000 av denne arten i Chitwan men i dag består bestanden kun av 150 dyr. Ønsker man ett bad kan ett bad med elefantene lokke hvor man kan få en naturlig dusj fra elefantens snabel. Fulesafari er også en populær aktivitet – Ikke så rart når område har rundt 400 fuglearter.

Chitwan har mer å by på enn utflukter til jungelen. Her kan man besøke Elefant dung paper shop hvor de selger produkter produsert av elefantmøkk. Avskoging er et stort problem i Nepal. Dette er et prosjekt for å hindre bruk av trær til å lage papir, men lære alternative metoder. Hva med en håndlaget bok eller ett flott smykkeskrin som gave etter et besøk på Elefant dung paper shop?

Som ansvarlig turist opplever man en annen side av Nepal. Man kan besøke Biogass landsbyen – et prosjekt som nylig er tatt i bruk i Chitwan. Tidligere ble ved benyttet som brensel ved matlaging – dette var både helseskadelig og stor belastning for naturen. Ved å bruke biogass som energikilde får man utviklet energi fra elefant- og kumøkk. Dette gir en bedre hverdag for alle som er så heldige å være med i dette prosjektet. Vi besøker Tharu Handicraft. Et prosjekt hvor damer fra Tharu landsby har gått sammen for å lage produkter av strå, som gryteholdere og kurver. Man får selv prøve. Dette er flotte gaver og man er trygg på at alle pengene går direkte til kvinnene som lager produktene.

Vi er tilbake i Kathmandu. Vi skal møte Bivor Lai Shrestha som er leder for OCCED (Organization for community, child & Environment development) i Nepal. De driver flere barnehjem rundt om i Nepal for barn opp til 15 år. I Kathmandu og i Nepal forøvrig er det en rekke med foreldreløse barn. Foreldrene til disse barna er i en livssituasjon hvor de ikke er i stand til å ta vare på barna. Det kan være mange årsaker til dette, men rusproblemer eller graviditet i meget ung alder er en vanlig årsak. Politiet finner ofte disse forlatte barna i byen eller foran en av de mange templene. De blir tatt hånd om av barnehjemmet som iherdig jobber med å øke livskvaliteten til barna ved hjelp av utdanning og fremtidlige fosterforeldre. På dette barnehjemmet møter vi glade barn og ser at de har det godt.

Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter å ha reist med Ethical Travel Portal. Jeg har sett en annen side av Nepal og fått ett inntrykk hvordan turistnæringen kan bidra til positiv utvikling for lokalbefolkningen. Nepal er ett eldorado for fotografer – som fotograf er det viktig å respektere de lokale og ett ta et nei for ett nei. Vi hadde guide fra sosialtours under hele turen som villig spurte de lokale om de lot seg fotografere eller om det var ok å fotografere på stedet vi befant oss. Reise i ett land hvor kulturforskjellen og levestandaren er så forskjelling fra Norge gjør noe med deg. Det bidrar til å forstå og respektere mennesker fra en annen kultur og gir en god mulighet til å få venner for livet.

Nepal krever visum som du kan få ved ankomst. Dette koster 35 USD.

Du vil sikkert like disse artiklene også