Hjem DestinasjonerEuropa Flukten til den franske Riviera

Flukten til den franske Riviera

av Jan Barwin
Frankrike NIce Barwin 1001 Hoved

Kaldt om dagen? Kanskje planlegge litt for sommer og sol på den franske Riviera. Her er artikkelen som gir masse tips!

Flyet gjør en krapp venstresving og går inn for landing i Nice. På høyre side, dypt under oss, ligger Monaco som et bilde i en turisbrosjyre fra det solskinnsglitrende Middelhavet.

I løpet av drøyt tre dager skal vi forsøke å finne ut hvorfor dette området, Rivieraen / Cote d’Azur gjennom årtier har ligget i en magisk glans for besøkende fra hele verden.

Nye reisemål har dukket opp, kommet og gått, Rivieraen består.

Dette blir en reise i sjumilsstøvler gjennom ferieparadiset, men vi skal forsøke å skumme fløten og ta i bruk internetts muligheter for å sprenge rammene i en kort reportasje. Så før du leser videre: Spenn fast sikkerhetsbeltene – dette kommer til å gå gå fort – slå på lyden på PC’en, og klikk på lenkene. Her får du en snarvei inn i en verden du kanskje ikke kjenner så godt til.

På flyplassen i Nice blir vi møtt av en representant for French Riviera Tourist Board, og kjørt til St. Laurent du Var. Det blir det perfekte møtet med Rivieraen på Chez Panisse, en elegant, sval uterestaurant helt nede i strandkanten med en meny som sto helt i stil med omgivelsene.

Oppholdet her ble ikke langt, vi skulle videre, til det vestligste punktet på vår rundreise, St.Tropez, og i St.Tropez skal vi bo første natt på på legendariske Byblos.

Å beskrive Byblos som et hotell er næmest umulig. Det er nesten som en liten landsby der alle elementene er vevet sammen over en liten høyde, vevet sammen til en luksuriøs helthet, der hver enkelt detalj er en liten juvel.

Stemningen her er avslappet, uhøytidelig og utrolig vennlig, ikke stivt og formelt som man kunne vente i et hotell i denne prisklassen, for det er dyrt å bo på Byblos, det kan ikke stikkes under en stol.

Dette fører naturlig videre til priser og penger i sin allminnelighet her ved Cote d’Azur. Som vårt vertskap legger vekt på å formidle: Ja, det er dyrt, men ikke nødvendigvis
alltid dyrt å besøke denne drømmeverdenen.

Noen tall kan belyse dette. St.Tropez er egentlig en landsby, som borgermester M. Jean Pierre Tuveri presiserer. Om vinteren er det ca 5.600 fastboene her, om sommeren ca 35.000, men i tillegg – 70.000 til 100.000 dagsturister per dag.

Og for turismen er de utallige dagsturistene som gjerne kan campe på stranda like viktige for stedets økonomi som de rike, fastboende. De er av hengige av hverandre. Noen kommer for å se, noen kommer for å bli sett. St.Tropez som vi kjenner det i dag, ble “grunnlagt” på midten av 1950-tallet, med Brigitte Bardot og Roger Vadims “Og Gud skapte kvinnen“. Det er da også typisk at på M. Tuveris kontor står en byste av Brigitte Bardot. Det er mulig, men ikke sikkert, at stjernen vi få en gate oppkalt etter seg.

Om kvelden spiste vi på Le Château de la Messardiere, et slott av et hotell som kunne ha vært klippet ut av en Walt Disneyfilm, bare i en mer smakfull stil. Vi spiste inne, fordi temeperaturen var mer behagelig der, men skulle nesten ha ønsket å sitte uten dørs på terrassen med utsikten over Middelhavet.

Neste dag klatret vi rundt i St.Tropez som ligger i et ganske kupert område. Vi besøkte Gamlebyen med sine trange gater og eksklusive butikker, Citadellet som ligger som en beskyttende hånd på høyden, og naturligvis havna, – der stedets hjerte banker, med lystyachter, seilbåter, speedbåter – og en uendelig rekke av caféer med utsikt til båtlivet, og mulige berømtheter.

Lunsj i de fredelige, blomsterdekkede hagene i La Tartane noen kilometer fra sentrum. La Tartane er virkelig en Edens hage, men vi skulle videre, til den berømte vingården Bertaud Belieu.Og så, – med speedbåt til Cannes. Vi var så vidt innom noen av de mest berømte
plages, strendene, men det som virkelig tok tid, var en flokk med delfiner som lekte rundt båten, og båtførereren lot seg mer enn gjerne lokke med på leken. Til slutt klappet vi til kai i Cannes, og ble kjørt til Villa Garbo, et ytterst elegant, lite hotell, midt i sentrum, men likevel tilbaketrukket og rolig. Alt her, ro, avsondrethet, sikkerhet spilte opp til imaget av den store divaen. Og for en vennlighet, hjelpsomhet og service da en av de reisende fikk problemer med mat, varme og høyt tempo. La Villa Garbo være anbefalt som rekreasjonshjem.

I Cannes var det også internasjonalt sprangridningsstevne, og vi fikk med en del av det, før vi gikk videre til kveldens middag, ganske uforberedt på hva vi ville møte. Bâoli er ikke lett å beskrive med ord. Et enormt, dels overbygget, dels åpent etablissement, med restaurant, discoteque, moteshow på digre videoskjermer. Se selv på Les thermes Marins HO2 i Cannes er et spa, men hva er et spa? Begrepet er blitt så utvannet (no pun intended) at det snart bare betyr at stedet har innlagt vann. Les thermes Marins HO2 er et ekte spa, et tempel til dyrkelse og fremme av helse, skjønnhet og velvære. På nettsidene deres bør du absolutt se den lekre videoen som gir et godt inntrykk av stedets eleganse og luksus.

I Cannes er det nærmeste obligatorisk å promenere på Cornich’en, men igjen – vi er på besøk i La dolche vita i ekspressfart, så turen gikk i stedet ut til til Sainte-Marguerite Island, med lunsj på
La Guérite, og det var ingen dårlig erstatning. Advarsel: Bølgeslag og naturlyder på denne nettsiden kan friste deg mer enn du greier å motstå.

For oss begynte turen å gå mot slutten. Siste natt tilbragte vi på MMV Resort Cannes Mandelieu og middagen ble gitt, som seg hør og bør, på Pullman Cannes Mandelieu Royal Casino der vi anbefaler en kikk på bildegalleriet.

Og avskjeden er som en film avspilt baklengs: Monaco glir forbi og ligger snart bak oss i solskinnet dypt der nede.Det har vært tre dager tettpakket med opplevelser og inntrykk. Vi anbefaler på ingen måte å kopiere dette hvis du skal ha ferie, men les det som en meny, og plukk ut det som virker mest fristende.Alt du trenger for å planlegge en reise hit får du hos: Franceguide.com

God tur!

Du vil sikkert like disse artiklene også