Hjem DestinasjonerEuropa Reiser til ettertanke

Reiser til ettertanke

av Randi Grace Nilsberg
Hvite busser 1004 Hoved

10-12 ganger i året reiser han til Auschwitz og andre konsentrasjonsleire i Europa. Ikke akkurat ferieturer, men meningsfylte reiser til ettertanke.

Bjørn Tore Larsen har jobbet med holdningsskapende turer for ungdom i mer enn 13 år både som reiseleder og sjåfør. Han driver også med informasjons-virksomhet på skolene.

Han har mye å formidle og begynner med å skildre noen av grufullhetene som fant sted i Treblinka.

– De hadde ikke nok kapasitet på kremasjonsovnene, så jernbaneskinner ble plassert på påler og brukt som grill hvor likene ble brent.

Bjørn Tore er som en historiebok. Detaljene sitter i hodet, og han er opptatt av at de formidles videre.

– Om våren kan man vandre rundt i Rumbulaskogen ved Riga og høre ivrig fuglekvitter. Når man så ser en stein med et bilde av ei 10 år gammel mørkhåret jente som blir minnet av familien etter at hun ble myrdet sammen med 27.000 andre jøder, da opplever man de store kontrastene og man kan fornemme og nesten se syner av hva som har skjedd her.

Han har jobbet noen år i Hvite Busser, men på grunn av indre stridigheter valgte Bjørn Tore Larsen og Runar Berthiniussen å forlate Hvite Busser og kjøpe konkursboet til Vita Bussar i Sverige. I februar 2007 ble Vita Bussar Scandinavia AB registrert som svensk aksjeselskap, men med base i Porsgrunn. Selskapet arrangerer holdningsskapende turer for ungdom i Skandinavia og Finland. Larsen og Berthiniussen har til sammen 30 års erfaring med denne type reisevirksomhet.

– Hvordan havnet du i en sånn type jobb?

– Jeg jobbet tidligere med import av dekk fra Polen og var mange turer i Krakow. Ettersom jeg etter hvert ble nokså godt kjent i området fikk jeg spørsmål om jeg ville bli med Hvite Busser på en tur. Det sa jeg ja til, og siden ble det jobb av det. I tillegg har jeg gjennom mine 2 sønner som nå er voksne, vært engasjert i ungdom i forbindelse med fotball og som leder i Telemark svømmekrets. Etter hvert som guttene ga seg på juniorlandslaget ble det mindre svømming og mer Hvite Busser for meg.

– På hvilken måte tror du ungdommene har nytte av slike turer?

– I tillegg til å lære om den annen verdenskrig ser de hvor viktig det er med demokrati og menneskerettigheter. De blir reflekterte og lærer seg å tenke selvstendig over temaet. De lærer å ta vare på hverandre. Jeg har for eksempel aldri opplevd at en elev har kommet for sent til bussen etter å ha hatt tid på egenhånd i Berlin. Når vi gir dem ansvar, så tar de ansvar. Her må de også uttrykke seg på et annet språk. Da forstår de at det kanskje ikke er så dumt å følge med på skolen. De trøster hverandre og støtter hverandre og blir gjerne bedre kjent også med de elevene de ikke har så mye kontakt med til daglig. De får andre holdninger, og jeg tror ingen av de elevene som har vært med på en sånn tur vil havne i et nynazistisk miljø eller andre lukkede miljøer. Lukkede miljøer er farlige!

Sterke inntrykk

– Hva gjør mest inntrykk på ungdommene?

– Størrelsen på Auschwitz gjør inntrykk på alle, både voksne og elever. I tillegg reagerer ungdommene sterkt på gjenstandene de ser. Hauger med hår, proteser og personlige eiendeler setter perspektiv på grusomhetene.

– Hva gjør mest inntrykk på deg?

– Ravensbrück, sier han med litt uklar stemme. Kvinneleiren gir sterke inntrykk. Her har vi en veldig fin seremoni hvor vi legger ned blomster på innsjøen. Ikke mange klarer å holde tårene tilbake da.

– Hvordan bidrar dere til å bearbeide de sterke inntrykkene?

– Vi har temakvelder hvor vi prater sammen og elevene kan stille spørsmål. Temaveileder og tidsvitnet er tilgjengelige hele tida. Og så er elevene godt forberedt på forhånd. I bussen blir vi kjent og får et godt samhold. Der ser vi filmer og snakker mye sammen. Etter besøk i en konsentrasjonsleir er det gjerne mye liv i bussen, elevene vil på en måte riste av seg det vonde. Da hender det vi må sette på en tegnefilm. Så kan de ta en pause før de orker å bearbeide inntrykkene. Måltidene er også viktige og at de får nok søvn.

– Kan det bli for mange turer?

– Nei. Jeg har det tungt mange ganger jeg og kan godt gråte en skvett, men det er så fint å se at elevene tar inn budskapet. Vi må tilgi men ikke glemme.

– Har denne jobben endret deg på noen måte?

– Hvordan skal jeg uttrykke det? Jeg har blitt veldig tenkende, gråter lettere og har mer medmenneskelighet og viser mer følelser. Det er tull å holde dem inne! Man må vise følelser, jeg tror du får respekt for det.

Paralleller fram til i dag

– Hvilke paralleller kan trekkes fra 2. verdenskrigs grusomheter og fram til i dag?

– Du kan se at menneskene er mer og mer kyniske når det gjelder tortur. I enkelte land og miljøer kan man også i dag se ondskap satt i system.

– Ser ungdommene dette?

– Opplysning er viktig, og elevene lærer å ta avstand fra disse miljøene. Det er overraskende mange voksne som vet lite i forhold til ungdommene som reiser.

Motforestillingene mot et Quisling-museum forstår han heller ikke.

– Vi kan ikke fornekte det som er skjedd. Det er viktig å ta vare på historien og formidle videre, og interessen for å lære er til stede.

Videre forteller han at de har et finsk prosjekt i samarbeid med rektor Mikael Nyholm i Helsinki der svenskspråklige elever fra 3 gymnas i Helsinki på eget initiativ sender søknad til rektor. Deretter må de i gjennom 3 helgesamlinger for å forberede seg til reisen.

– Ungdomsskole-elever lærer mye om Hitler, hvilke helter bør de lære om?

– Det må være oss det, de allierte, hverdagshelter som tok tak og som ikke ville være undertrykte. Alle som med felles anstrengelser jobber mot nazismen; amerikanere, russere, franskmenn, polakker, tyskere, og alle som holdt liv i kameratene sine og skapte samhold blant annet i Sachsenhausen.

Balanse mellom alvor og moro

– Hvordan legger dere opp turene for å få en god balanse mellom alvoret i temaet og mer hyggelige opplevelser?

– Vi besøker interessante byer som Berlin, Brüssel, Krakow og Strasbourg. Som et motstykke til tematimene er det moro å se det kreative i mennesket, hva mennesker har skapt; kirker, bygninger, saltgruvene i Wieliczka osv. Det er også satt av tid til egen disposisjon med shopping og andre aktiviteter.

– Hva skiller Vita Bussar fra andre aktører på markedet?

– Vita Bussar er fleksible og kan skreddersy reisene. Vi er opptatt av at det skal være en fin tur for alle som deltar. Det er god standard på hotellene som ligger sentralt, og vi bruker ikke herberger. Vi reiser i mindre grupper, ikke med dobbeltdekkere som verstingene gjør. Vi ønsker å bli kjent med ungdommene. Det er viktig å være litt kamerat. Vi anbefaler også foreldre å bli med. Det som er viktig er ikke å bli store, men å ha kvalitet. Ingen reiser til Auschwitz på ferie. Det er noe man kanskje gjør èn gang i livet. Da skal turen ha innhold!

– Hva gjør du selv for å få litt avstand fra alt det tragiske?

– Jeg liker å rusle rundt alene i Berlin og gjøre meg kjent i nye bydeler. Da kobler jeg av. Jeg kjøper gjerne en tysk avis, leser den på en kafè og hilser på folk. Da er det lett å få kontakt.

Han er veldig opptatt av Berlin og kampene om byen, men har ingen yndlingsbydel, han synes at både øst og vest har sin sjarm. Samtidig roser han tyskerne for å ha tatt et oppgjør med fortida. Flere og flere tyske busser er å se i konsentrasjons-leirene, og nazipartier er forbudt i Tyskland. Minnesmerkene blir tatt vare på, og politiet slår hardt ned på hærverk. Bjørn Tore glemmer heller ikke at også tyskerne har lidd store tap.

– Jeg har vandret rundt på tyske og russiske gravplasser. En grav for en 17 år gammel tysk soldat minner om at de som ligger her også hadde en far og en mor med lengsler.

Årets siste tur er nettopp unnagjort, og Bjørn Tore ser frem til litt ferie.

– Hvor reiser du selv på ferie?

– Jeg liker meg godt i Porsgrunn ved sjøen, men i januar tar jeg gjerne en tur til Spania, smiler han.

Du vil sikkert like disse artiklene også