Herremåltid mellom vinranker – vi snakker om Somontano i Nord-Spania. Vi snakker om et herrmåltid i frulft og smaken av lokal vin mellom oliventrær og vinstokker. Duften av vinbouquet, og øyets glede over utsikt – og spansk tapas.
Vi har kjørt fra Barbastro, opp til vingården Secastilla. I området her har det vært vindyrking helt fra riktig gamle dager.
De siste årene har en og annen turist har stukket innom, vandret rundt mellom vinrankene, og slått av en prat med Joaqvin Torres som jobber her.
Men nå skal vingården utvide, de vil ha flere besøk. Forsatt skal det dyrkes vin. Masse vin, og litt oliven, selve parhestene til et godt måltid. Pluss mandler.
Det nye er at denne vingården i Somontano også skal bli en turistattraksjon. Et informasjonssenter nede ved veien skal stå ferdig påsken 2007.
Du skal fortsatt få spasere oppe i skråningene, slå deg ned ved et betongbord, spise medbrakt, og ta et glass vin under den nordspanske solen. Vinen kan du for eksempel kjøpe i butikken som også skal ligge i informasjonssentret. Alt på ett brett.
Ost, oliven og vin
Her står vi – under et oliventre, en ”eksklusiv” gjeng, skranglet sammen fra flere land, Belgia, Sverige, Spania og Norge –skåler på like mange språk til en Secastilla-vin, årgang 2004. Og småspiser tapas med blant annet oster av melk fra både sau, geit og ku.
Reiser i mange land – gir titalls så mange opplevelser. I dag er det vingård med utendørs vinsmaking i Somontano. Ikke så verst, som vi nordmenn pleier å si. Slettes ikke så verst.
Vi ble overveldet av kjøreturen fra flatlandet, på smale veier hogget inn i bratte berg langs elven Esera som gjennom millioner av år har skåret seg dypt ned i dalen – Valle del Cinca. Nå fosser Esera fresende og advarende i bunnen av denne lange og dype kløften som heter Olvena.
Møteplass for outdoor-folket
Dette er for øvrig et område hvor både klatrere, raftere, kajakkere, jegere og ryttere møtes om sommeren. Og skifolket om vinteren. Vindistriktet her i Somontano har varme somre og snørike vintre.
Vi er på vei til Secastilla, eller syv borger som navnet kommer fra. Etter en time er vi inne i et landskap med bølgende åser, dekorert med grønne vinranker, vinranker og atter vinranker.
Her skal vi spasere, midt inne i et spansk vinland, 1000 hektar med vindruedyrking, beliggende fra 800 til 1500 meter over havet.
Secastilla utgjør faktisk en fjerdedel av all vindruedyrking i hele Somontano.
Naivt spørsmål om mye vin
Så spør jeg naivt hvor mange flasker vin dét blir. Spørsmålet blir møtt med lett skulderløft og smil i munnviken. Men hvis jeg absolutt skal ha et tall, så antydes det rundt 6000 flasker per hektar.
Vel, da er vi altså på vei inn i et område som i snitt produserer 6 000 000 vinflasker i året. Du verden.
Her henger vindruene fristende i solen, saftige, smakfulle, blåfiolette, og som senere skal omgjøres til en drikk som verdsettes verden rundt, en drikk det snakkes mer enn noen annen, en drikk som skal danse rundt i bunnen av et vinglass, åndes inn mellom nesehårene, diskuteres, småsmakes – og nytes.
Fra hele Somontano kommer det altså mellom 20 000 000 og 25 000 000 millioner slike diskusjonsflasker i året, er min private konklusjon.
– Mm, mm, avbrytes det. – Vi er mer opptatt av kvaliteten på vinen enn antall flasker.
Dette er ikke matematikk. Dette er vindyrking. Noen ganger går det med mye druer, andre ganger mindre for å oppnå den rette kvaliteten.
– Prosit, salute, skål, sier Joaqvin Torres. – Og spis tapas, legger han til.
I dette landskapet inviteres fremtidig turister til å komme innom, vandre på egenhånd, eller slå følge med en guide fra informasjonssentret ved riksvei A-138, ca en halvtime nord for Babastro i Somontano for å oppleve et herremåltid mellom vinranker.
Secastilla-vinen
Her dyrkes det aller mest på Carnacha-druen. Hele 90 prosent, faktisk. Vinstokkene gror i en ganske røff jord, med mye sand og stein.
Geologisk er grunnen her fra istiden i Spania. Sand og stein varmes opp av solen på dagen, og holder god temperatur natta igjennom.
Og det faller godt med regn, slik at vinrankene har både varme og vann. Røttene går langt ned i grunnen, og kan alltid trekke vann opptil druene.
Vindruene plukkes nennsomt med erfarne hender, stort sett om natta da fuktigheten og temperaturen er best.
Vinstokkene som fortsatt bærer rikelig med druer ble plantet for 50 år siden.
En viss utskifting skjer hele tiden, men vinstokker er ganske fruktbare, selv i en alder når arten mennesker begynner å tenke på egen pensjonsalder.
For å ha tid til å nyte ekstra god vin, kanskje…
Linker til Turisme i Aragon og Somontano
Solparasoller, et glass vin og ferie i Piemonte
