Havørn kan ha stått bak ørnerovet på Leka i 1932. Dette har vært diskutert med full tyngde i 90 år. Spørsmålet i debatten har vært om tre år gamle Svanhild tatt av en ørn? Følg merket turløype med utsikt mot fjellhyllen skal ha fraktet lille Svanhild.
Lekas kommunevåpen består av en vinget ørneklo i gull på rød bunn. Kommunevåpenet tar utgangspunkt i den mest kjente historien fra øykommunen. Det var i 1932 at tre år gamle Svanhild skal ha blitt tatt av ørn i Leka kommune. Deretter fløy den opp i Hagafjellet. Kjolen og sjalet hun hadde på seg da hun ble funnet hadde merker etter ørneklo. Saken vekket internasjonal oppsikt; kunne dette være mulig? Diskusjonen går fortsatt. Les mer om Ørnerovet
Det er merket turløype til «Ørnerovposten» hvor du får utsikt mot fjellhyllen hvor Svanhild ble funnet. Ørnerovet er også blitt til en musikal som du kan oppleve på den historiske sagaøya.
Leka er et spennende reisemål på så mange måter. Den er Norges geologiske nasjonalmonument. Øya har vært bebodd i over 10.000 år; her finner du både hulemalerier og over 400 fornminner, og andre spor fra Leka som et maktsentrum i yngre jernalder og vikingtid. Herlaugshaugen på Leka er den største gravhaugen man vet det har vært begravd mennesker i.
Basert på Snorre Sturlasons beretninger tror man at gravhaugen tilhører kong Herlaug, som angivelig skal ha nektet å underkaste seg Harald Hårfagre, og heller lot seg begrave levende sammen med sine treller.
Og ennå har vi ikke skrevet et ord om sagnet om Lekamøya….
Leka er spennende reisemål, altså
Olav den Hellige, hvor hviler han egentlig
Snart 1000 år etter helgenkongens død, er det fortsatt et mysterium hvor han begravd etter slaget på Stiklestad?
Vi vet at levningene til Olav den Hellige ble plassert i et sølvskrin på høyalteret i Nidarosdomen på et tidspunkt. Og vi vet at skrinet ble sendt til København. Der ble det smeltet om til mynter på 1500-tallet.
Hva som skjedde med levningene etter ham, har i alle år vært et ubesvart spørsmål. Ble Olav den Hellige begravd i Nidarosdomen i Trondheim? I så fall – hvor i katedralen ligger han?
Les om de spennende funnene som ble gjort da arkeologer kartla Nidarosdomen med georadar
Under en guide tur i Nidarosdomen i Trondheim kan du bli bedre kjent med Olav den Hellige på en guidet tur. Katedralen er Olav den helliges gravkirke, pilegrimsmål, signingskirke – og Norges nasjonalhelligdom.
Det mystiske forliset
Kjenner du til forliset av det russiske seilskipet «Jedinorog»?
Natt til 19. oktober 1760 slet det russiske seilskipet «Jedinorog» seg fra fortøyningene på Veidholmen. Det blåste full storm, og båten som var lastet med krigsmateriell, og hadde et mannskap på 130 drev hjelpeløst over Ramsøyfjorden før den til slutt forliste ved Sæbuøya utenfor Hitra. Hele mannskaper omkom.
Eller gjorde de det?
Hva sier hitterværingene om det som skjedde? Hva forteller russerne? Hva er sant? Opplev utstillingen «Russerforliset»hos Kystmuseet i Sør – Trøndelag og undersøk selv!
Kystmuseet i Sør – Trøndelag, visningstur til oppdrettsanlegg
Er norsk laks full av antibiotika? Er laksen egentlig hvit? Jukser næringa med lusetallene? Bli med Kystmuseet i Sør – Trøndelag på visningstur til et moderne oppdrettsanlegg i full drift så får du svar på det du lurer på.
Skjellettfunnet på Sverresborg
Skjelettfunnet på Sverresborg høres ut som en påskekrim i seg selv, men denne historien er sann og minst like fascinerende som den beste krimfortelling.
I Sverres Kongesaga står det at da baglerne erobret Kong Sverres borg i 1197, kastet de en birkebeiner i brønnen for å forgifte vannet. I 2014 ble det gravd opp et skjelett fem meter ned i brønnen, som senere ble datert tilbake til sluttet av 1100-tallet. Skjelettet er for tiden utstilt på Vitenskapsmuseet, men brønnen den finner du på Sverresborg. Hva vet vi om skjelettet som ble funnet, og hva med gjenstandene som ble funnet sammen med skjelettet?
Besøk Sverresborg Museum, få svar på mysteriet, og gå i fotsporene til birkebeinerne.
Krigen sluttet senere på Vera
Visste du at 2.verdenskrig sluttet på Vera i Verdal, to uker etter resten av landet? Heldigvis er dette et enkelt mysterum å oppklare.
De tyske styrkene i Norge kapitulerte 8.mai 1945, men i Vera i Verdal kom freden først 14.mai. Denne dagen ble Henry Rinnan arrestert i verdalsfjella, av korporal Magne Solheim. Olav Sagvold, som deltok som kjentmann, har senere fortalt om hendelsen da de nådde seterhuset hvor Rinnan hadde søkt tilflukt:
Først beskjøt de seterhuset hardt, helt til Rinnans folk viftet med hvitt flagg. Den uredde korporalen Magne Solheim gikk fram, og ut kom Henry Rinnan og fem personer til. Rinnan ropte at han hadde noe å si, han ville forhandle om overgivelsen, og var nok engstelig for at han skulle bli skutt på med det samme. Men det var bare ett vilkår. Solheim svarte at de var omringet av 100 mann, og hvis de ikke øyeblikkelig kastet våpna og overga seg ble de skutt på flekken. Rinnan fant det da best å kaste revolveren. Han skulle ha visst at vi bare var åtte mann! Solheim tok hånd om Rinnan, bandt ham og sammen med de øvrige fangene ble han brakt ned til Helgådalen og seinere til Trondheim.
Vera i dag byr på et helt annet drama, I august setter Fjellteateret opp utendørs-teateret Sol av Isfolket. Forestillingen bygger på de tre første bøkene i Margit Sandemos romansuksess, «Sagaen om Isfolket». Teateret spilles ute med det vakre Veresvatnet og de svenske Skäckerfjällen som bakteppe.
Sjøormen Kudulla
Snåsavatnet er Trøndelags største innsjø, et flott fiskevann, rammen for sykkelløpet Snåsavatnet rundt og byr på flotte padleforhold. Men visste du at sjøen huser sjøormen Kudulla?
Sjøormen er først omtalt av historikeren Gerhard Schøning i sin reiseskildring fra 1770-årene. Her omtaler han tre sjøormer i det store «Snaase-vand», en stor og to mindre.
Observasjoner opp gjennom tiden melder om ulikt antall og forskjellige størrelser. Det kan ha flere forklaringer, og er en av Kudulla sine mange hemmeligheter som folk har kunnet undre seg over i flere århundre. Den første som gir en antydning av størrelsen på sjøormen er Sokneprest Busk Brun, som i 1817 refererer til en observasjon med følgende; «….saavidt han kunde skjønne var den omtrent ¼ Miil lang, hvoraf følger at Ormen for det meste ligger i Ost og Vest».
I boken «Det gamle Snaasen» (1906) skriver læreren Hans Skar om en sjøorm skal være hele 7 km. lang, Altså godt over dobbelt så lang som Busk Brun sin beskrivelse cirka 50 år tidligere. Ut over det er det mange likhetstrekk i beretningene.
Mens de gamle beretninger kunne gi inntrykk av at sjøormen var for et sjøuhyre å regne, så betraktes sjøormen i dag som en hyggelig og mystisk sambygding. Sjøormen har verken ført til ødeleggelser eller dramatiske hendelser. Rett nok kan en observasjon av sjøormen i seg selv fortone seg som ganske dramatisk for mange. Særlig for observatører som på forhånd var overbevist om at sjøormen ikke fantes.
For å sikre sjøormens ve og vel har det blitt tatt noen inkluderende grep i forhold til den. I 1991 ble sjøormen midlertidig vernet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I 2007 ble sjormen etter en navnekonkurranse gitt navnet Kudulla etter det gamle navnet Kudulen som var brukt om Snåsavatnet.
Liker du artikkelen?
| Liker du artikkelen, gi en kommentar eller skriv litt om din egen reise derfra på vår Facebook. Eller kommenter på Reiselivs Linkedin eller Instagram. Like bra det! |
Hei, hei! Hvordan få nyttige reisetips?
| Husk å melde deg på Reiselivs Temamelding så du får tilsendt mange nyttige tips om å reise. Bestill her |
Har du skrivekløe?
| Les her hva du kan gjøre med det. Du inviteres til å skrive din artikkel her på Reiseliv under Din Reiseartikkel |
Lik og del
| Del artikkelen på dine sosiale medier, gled venner, kjent og bli kjent med noen. Klikk på ikonene under: |
Kontakt oss
Har du kommentar til artikkelen, mer informasjon eller ønsker kontakt med Reiseliv, send inn skjema:
