Krabbefangst på Finnmarkskysten

Krabbefangst på Finnmarkskysten er fascinerende. De ligger der, rett under havflaten og spiser seg store, saftige og smakfulle. Det er bare å håve opp så mange du vil.

Nå er dette riktig, med ett forbehold. Hunnkrabber øst for Nordkapp skal kastes på sjøen igjen. Om de ser aldri så delikate ut.

Sånn er loven. Ellers er det fritt frem.

Finnmarkskysten er de senere årene blitt invadert av disse store krabbene. Til glede for noen, til fortvilelse for andre.

Russerkrabbene som de kalles, er enda grådigere i matveien enn de er i størrelse. De gnafser i seg av havets delikatesser der nede, og ruinerer det velbalanserte livet langs kysten.

Så da kan vi hevne oss med god samvittighet, fange og spise og forlyste oss på deres rosa kjøtt. Bare vi holder oss unna kabbedamene øst for Nordkapp, som nevnt. De skal ”føde” mange flere krabber. Det har russerne bestemt.

Ut på havets krabbefelt

Det er langt til Finnmarkskysten, for de fleste av oss her i landet. Men alle veier nordover fører til krabbefeltene i havet. Du har den hektiske reisen med direkte fly fra et sted syd for Finnmarksvidda. Og du har den langsomme reisen, med Hurtigruten langs kysten og ”stop over” i et fiskevær, for eksempel.

Mehamn, ikke langt fra Nordkapp er et slikt fiskevær. Folkelivet her oppstod rundt 18??-tallet. Fiske er det fortsatt. Så kom russerkrabbene. Noen ser at om dette er ille, men at det også kan være gøy – og godt.

Da fikk flere i Mehamn ideen om å la søringer, utlendinger og andre turister ta en stopp i Mehamn og fiske fete krabber. Det er nok å ta av.

Den 60 fots store fiskeskøyta ”Odd Tore”, en solid trebåt av det tøffe slaget, og kaptein Vidar Karlsen tar oss med ut på krabbefangst. Kveldens middag skal sikres.

Kokken på restauranten ved Mehamn Rorbuer har funnet frem den store gryta og er allerede klar for krabbekoking.

Det blir langtur denne formiddagen. Først litt fiske ute på havet, så innover mot land igjen for å trekke opp krabbeteiner som har ligget på 8-10 meter et par, tre dager.

«Hal i og dra!»

To mann må til for å trekke opp teinene. ”Hal i og dra! Hal i og dra”. Jo tyngre, jo mer krabber i teina. Så det er bare velstand at tyngdeloven holder igjen og gir slit med å få det hele over rekka, og inn på dekk.

– Woow!

18 store beist kravler inne i teina, forvirret og forskremt over å komme opp i frisk luft. Her blir det festmåltid i kveld!

Men først en kjønnskamp.

Hjelpemann ombord, Inge Nygård, er velkjent med skille hanner fra hunner. Lett løfter han opp den brede og flate halen som klemmer seg oppunder krabba. Der finner han svaret.

– En hann! Den tar vi! En hann til, den tar vi! En hunn – ut med henne!

Sånn er sorteringssamfunnet her øst for Nordkapp. Men det er kilo på kilo igjen av hannkrabber.

Tre teiner hales om bord. Nok til å fóre hele gjengen. Og mer til.

Kongekrabbe, vin og Mackøl

Det blir jubel rundt bordet når kokken kommer inn i restauranten på Mehamn Rorbuer, bærende på et kjempefat nykokte krabber.

Den langsomme reisen med Hurtigruten er blitt til en dag med spenning om bord i ”Odd Tore”, og et kulinarisk høydepunkt i livet med ”russere”, vin og Mackøl.

Slik er avslutningen på et avhopp med en natt i Mehamn.

Og røde kinner av all den friske luften.

Nei, forresten, dagen er ikke slutt med dette. Hurtigruten går videre mot Kirkenes klokken åtte på kvelden. Da legger nordlyset seg over mars-himmelen. Ute på dekk viser Finnmarkskysten seg fra en fascinerende side.

Det blir liksom ikke slutt på inntrykkene i denne delen av verden.

Les også artikler på Reiseliv.no: Stortorsk i Mehamn og Autofil på hvite vidder

Linker: nordicsafari.no    gamvik.kommune.no      visitnorthcap.com