Hjem DestinasjonerNorge – Min hest er vakrest!

– Min hest er vakrest!

av Karoline Heier Nilsen
Ostlandet Hallingdal ridetur 0905 Hoved

Etter flere år med forsøk på å få med diverse kjærester og venner, ble avgjørelsen tatt. Jeg dro på ferie alene.

Det ble én ukes ridetur i Hallingdalsfjellene – en avgjørelse jeg ikke har angret på ett eneste sekund.

Etter iherdig værsjekking og pakking tar bilen min meg med til Fjelldokkstølen i Hallingdalsfjellene hvor ferden skal starte. Én uke ferie er alt jeg har i år og den uka skal nytes så godt det nytes kan. På Fjelldokkstølen til Torpe-familien blir jeg tatt godt i mot av vertskapet og innlosjert i gjestehytta. Noen ivrige rideturgjester har allerede kommet. Andre er på vei.

Alt i alt blir vi 23 stykker som skal fraktes over fjellet til hest. Jeg hilser på sjefen sjøl, Eirik Torpe som har et fast håndtrykk og værbitt ansikt. Han har arrangert rideturer i 44 år. Han er fremdeles med, men har overlatt mye av rideturledelsen til arvtakerne Guro og Knut, som nå skal lede hester og folk trygt over fjellene.

Diverse håndtrykk og litt nervøs skravling senere, står middagen klar. Vi tripper forventningsfulle inn i hytta. Det blir servert herlig ørret til middag. Vi er en livlig gjeng fra hele landet som lett finner tonen og trøst i de andres angst for det vi skal utsettes for denne uka. Mange er nervøse for vonde romper og spør om råd og tips.

Uansett hvor godt trent man er, har man aldri ridd før, er det helt vanlig å bli støl, sier jeg. Vi skal bruke musker denne uka som mange ikke en gang viste at eksisterte. Men vondt? Nei. Litt støl? Ja, men det er det helt klart verdt!

Etter mat er det duket for utdelig av hester. Jeg får en hest som heter Torpe Prinsen og som visstnok skal være ”fresk”. Passer meg perfekt! Alle rusler ned til hestene på beite for å se på sin utvalgte (hest) og lære litt om oppsaling. Hestene hører oss komme og titter på oss. Både nybegynnere og erfarne ryttere blir slått av synet av så mange hester i flokk i kveldssola. De er nydelige alle sammen, men min er den vakreste! Vi får et lynkurs i oppsaling, sittestilling og stell. Kvelden kulminerer tilbake på hytta med peiskos og røverhistorier.

Frokosten tirsdag inneholder en spenning man kan ta og føle på. Vi spiser og diskuterer avvergingsmetoder for såre romper, knestrekker og jordveps. Jeg gleder meg enormt til å komme i salen! Etter nistesmøring og kaffedrikking er det endelig klart. Vi går ned til beitet og der står det forventningsfulle firbeinte og titter på oss. Lurer på hva DE tenker… ”Jeg vil ha en lett en!” eller ”Gi meg en rytter med sukkerbiter på innerlomma!”. Vi bruker lang tid på å sale opp og bli litt bedre kjent med ukas transportmiddel. Alle hestene er veldig snille og ivrige i å ta fatt på ei ny arbeidsuke.

Rideturen går på høydedragene i Volelia og Gaurhovd. Tempoet er behagelig og hestene trygge. Været er variert, noe som er utrolig sjarmerende på fjellet. Det skifter så fort og gir oss både våte utfordringer og solbrenthet. Torpe Prinsen oppfører seg eksemplarisk og vi er allerede blitt gode venner. Sammen kikker vi på utsikt til Hallingskarvet, Reinskarvet, Norefjell og Hemsedalsfjellene med Skogshorn. Nydelig! Etter noen timers ridning, blir det rast på Solhovdstølen. Kaffe på bål og svett nistepakke. Perfekt! Turen tilbake til Fjelldokkstølen gir meg små doser av opplevelser jeg bare kan drømme om hjemme. Jeg drar inn frisk fjelluft, hestelukt, nyter utsikten, snøen, sola og regnet.

Vel framme på stølen igjen er det akkurat tid til en dusj og et glass rødvin før middagen serveres. Kan livet bli bedre nå? Vi skravler og koser oss hele kvelden og stifter et lykkelig bekjentskap med en gitar og en visebok. Jeg sovner før hodet treffer puta, mett og full av inntrykk. Jeg tror kanskje jeg aldri har hatt det bedre…

Onsdagens ridetur går vestover i vakre fjellpartier mot Lauvdalskamben og Reineskarvet. Terrenget er tøft og her gjelder det for hestene å stable alle fire beina. Niste inntas på Breiseth. Utsikten er fabelaktig. Vi ser beitende hester med flere støler i bakgrunnen, noen kuer her og der, fjell uten snø, fjell med snø og tilslutt blåne etter blåne. Jeg blir nødt til å fortelle Guro og Knut hvor heldige de er som har dette som jobb og lurer på om de noen gang ser seg mette på dette.

Etter rasten rir vi fram til Fetjastølen hvor hestene beite og hvile til neste dag. Torpe Prinsen får en skorpebit fra nista mi før hotellbilen tar oss med til Liatoppen Fjellstove. Her får vi servert en tre retters middag og sofaen blir nok en gang inntatt med et glass rødvin, røverhistorier og kortspilling.

Neste dag er det Hemsedalsfjellene. Rideturen går i praktfull høyfjellsnatur langsmed Reinskarvet til Lauvdalen, der vi raster. Medbrakt svett sjokolade smaker ekstra godt sammen med kaffen med grut i. Jeg tygger grut og sjokolade om hverandre med møkkete hender full av hestelukt, og føler med som en ekte cowboy. Turen går videre over Beihovd til Holdeskaret. Hestene spretter av gårde når vi slipper dem på beitet. Hotellbilene henter oss til Skarsnuten Hotell som ligger i Hemsedalsfjellene.

Uka er nesten over og turen går fra Holdeskaret opp Systerskaret gjennom Venebotn og Versjøområdet, en flott tur med det beste Norge har å by på av natur. Vi får helt fantastisk vær på rasten på Sireslettene hvor vi blir i flere timer. Videre forbi Såta og Grytingen og tilbake til utgangspunktet; Fjelldokkstølen. Det er utrolig deilig å komme tilbake til stølen. Jeg har savnet den og innser at de fancy hotellene ikke har samme sjarm og stemning som her. Vertskapet venter med middagen; rømmegrøt og spekemat. Kvelden byr på gitarspilling og prinsippet ”syng med den stemmen du har”. Da mørket faller samles vi alle i stua mens Fanitullen av Jørgen Moe blir fremført og bålet spraker i peisen.

Lørdag starter med vemod, og med klump i halsen rusler jeg opp på beitet før frokost. Jeg har fått meg en kopp kaffe og jeg setter meg blant hestene og tenker at det er her jeg hører hjemme. Har allerede felt noen tårer før frokost, men syns det er fantastisk og komme meg opp på hesteryggen igjen, så humøret stiger noe. Jeg prøver desperat hele denne rideturen å lagre alle inntrykk i hjertet med backup i hjernen. Det kjennes ut som om jeg forlater det perfekte liv for å vende hjem til asfalt og betong.

Mer informasjon får du på ridetur.no

Du vil sikkert like disse artiklene også