Kontrasten på Kreta er stor fra turistbyene i nord, til perlene på sørsiden. Kysten i sør er et paradis med isolerte eventyrstrender og bratte fjellskrenter som stuper ut i havet. Vannet er krystallklart, strendene er melis. Gamle dresskledde menn spiller backgammon og røyker sigar på kafeene. Og livet ser ikke ut til å ha forandret seg noe særlig de siste hundre årene. Det er ikke noe rart at nordmenn trives her.
Nordmenn reiser mer og mer til fjernere himmelstrøk for å oppleve strender og varme, og gjerne den lokale kontrasten. Backpackere reiser til Vietnam, Kambodsja og Thailand på søk etter den arkadiske drømmen om ubesudlede strender, marxisme og blått hav. Gresset er alltid grønnere på den andre siden.
Stranda rundt neste odde har alltid finere sand og palmer. Vi valgte å utforske en av de gamle gode vinnerne. Kapitalismen er nok vanskelig å komme utenom, men det var her hippiene fant paradis allerede på 60-tallet.
Flere av dem er fortsatt på Kreta. I en liten bortgjemt by på sørsiden av Kreta vrimler det fortsatt av hippier som aldri har reist hjem igjen, de fant utopien de lette etter her i lille Europa.
Fortsatt fristende
Til vår overraskelse er det lite som tyder på at Kreta er mindre vakkert en den gangen blomstrete hippier som de første charterturistene oppdaget det på 60-tallet.
Det er med andre ord en myte at Kreta er oppbrukt og offer for kulturdestruerende «sydenturisme» fra nord. Øya har det meste man kan forestille seg. Snøkledde fjelltopper, hvite strender, middelhavets klareste vann, god mat, kultur og historie, og der nettopp dette som er den store kontrasten. I tillegg blir du tatt i mot av vennligsinnede, gjestfrie og gavmilde kretere.
Om det er strender, mytologi eller arkeologi man søker, er det er bare å lene seg tilbake og la kroppen puste inn den fantastiske kretiske oppdagelsesreisen som du sent vil glemme.
Kontrasten oppleves på tur til sør
Kontrasten er stor fra turistbyene i nord, til perlene på sørsiden av Kreta. Kysten i sør er et paradis med isolerte eventyrstrender og bratte fjellskrenter som stuper ut i havet. Gamle dresskledde menn spiller backgammon og røyker sigar på kafeene.
Og livet ser ikke ut til å ha forandret seg noe særlig de siste hundre årene. Opplevelser som dette blir det stadig færre av, til og med på Kreta.
Men om dureiser utenom høysesongen i sommermånedene er det gode muligheter for å få en griselekker strand helt for seg selv. Nudistene har skjønt det for lengst selv om nakenbading utendørs er forbudt i Hellas og på Kreta. Legges turen til øyas indre, er det grønne sletter, høye snøkledde fjelltopper og bratte juv som dominerer. Stadig flere klatrere oppdager Kreta.
Det skal noe til å kjede seg her. Øya har alt man kan fore-stille seg, fra fritidsaktiviteter som vannski, snorkling og slaraffenliv, til ekstremsport i form av fjellklatring, canyoning og fallskjermhopping.
Arkeologisk mytologi
Knossos (bildet over) er Kretas arkeologiske stolthet. Star Tour har flere guidete turer dit. Feinschmeckere vil oppleve på egenhånd, men noen ganger er det helt nødvendig med guide. Knossos kan være vaskelig å forstå for bare stein om man ikke har en god guide.
«Mytene var det første menneskene hadde», forklarer guiden.
Kreta var den første høykulturen i Europa og myter var det mange av. Mytologien forteller at Knossos var en labyrint der den fryktelige Minotauren ble gjemt. Minotaurus ble skapt da Kong Minos ba Poseidon sende ham en okse som han ville ofre til Gudene. Poseidon ga Minos en vakker, hvit okse. Minos ble fristet.
Dyret var så flott at han istedenfor ofret Poseidon en av sine egne okser. Poseidon straffet Minos. Han gjorde det slik av Minos kone Pasiphae forelsket seg i oksen. Hun lurte den til å befrukte henne. Hun fødte senere monsteret Minotaurus som hadde tyrehode og menneskekropp.
Minotaurus spiste kun menneskekjøtt og ble derfor sperret inne i en labyrint der den ble foret, helt til et av menneskeofrene omsider drepte den. I dag vet man at Knossos var det største og mest kjente av palassene fra den Mioiske sivilisasjon og etter sigende palasset til den sagnomsuste Kong Minos.
Knossos ble «gjenoppdaget» i 1878 av Minos Kalokairinos. Arthur Evans foretok systematiske utgravininger av området mellom 1900 og 1931 og fant store deler av palasset, bystaten Knossos og kirkegårdene. Evans restaurerte i tillegg store deler av palasset for at det ikke skulle forsvinne helt. Man får derfor et godt inntrykk av hvordan det en gang så ut.
Hellas’ største
Kreta er Hellas’ største øy og den femte største i Middelhavet etter Sicilia, Sardinia, Kypros og Korsika. Gavdos, Kretas sørligste øy, er Europas sørligste punkt. Kretas geografiske plassering har gjort øya til et knutepunkt mellom Afrika, Europa og Asia. Helt fra antikkens tider til i dag har nettopp denne plasseringen bestemt øyas historiske utvikling og skjebne.
De 600 000 innbyggerne bor stort sett i seks store byer, noe som gjør at Kreta den dag i dag har mye flott og relativt urørt natur, med over 300 000 oliventrær i et svært variert økosystem.
Dyrelivet har mange arter som ikke eksisterer andre steder, og denne kontrasten i naturen er påtagelig. Øya har middelhavsklima, sommeren er varm og tørr, vinteren er mild. Om våren (mars-april) er Kreta på sitt vakreste med grønne daler, store blomsterenger og få turister. De som ikke bor i byene er i hovedsak bønder og fiskere.
Nesten alle kretere, og da særlig de som bor i tettstedene og landsbyene, har tatt godt vare på gamle tradisjoner. Menn går ofte kledd i lokale klær, vide bukser med hodetørkle. Kvinnene på sin side bruker sjelden deres vakre, broderte kostymer. Mange andre tradisjoner som musikk på kretisk lire, danser og sanger er ivaretatt. Kreta, kanskje mer enn noen andre steder i Hellas, har en utrolig gjestfrihet.
De har fortsatt ikke gått lei turister etter alle disse årene, og den som reiser til Kreta vil fort oppdage hvor gjestfrie, frie og vakre disse menneskene er. Ifølge turisthåndbøkene er kretere også kjent for sin glødende og ukuelige ånd og forkjærlighet for frihet og selvstendighet. Noe som man kan se gjennom Kretas turbulente og rike historie hvor kontrasten preger hverdagslivet. Fra bysantinere via venetianere og tyrkere til selvstendighet og en etterlengtet union med Hellas.
Okkupasjon og selvstendighet
Kreta har vært bebodd i 9000 år og er den minoiske kulturens vugge (2600 til ca.1100 før Kristus). Fra ca. år1100 f.kr. kom det stadig flere innflyttere til Kreta og den lokale kulturen ble således lagt i skyggen av gresk kultur frem til Romerne kom i år 67 f.kr.
I år 330 e.kr. ble Kreta en provins av det øst-romerske riket, med Konstantinopel som hovedstad, med en byzantinsk general som guvernør. I år 824 falt Kreta til araberne, og kreterne fikk se starten på det som skulle bli en forferdelig æra der de ble tatt som slaver i en okkupasjon som skulle vare i 130 år.
I år 961 fikk byzantinerne igjen kontroll over Kreta, men mye var tapt. Byer var rasert og folketallet hadde sunket. Dette var allikevel starten på en lang og fredlig periode på 250 år som skulle lege sårene og få ny fart i økonomien. I år 1204 ble Konstantinopel erobret og riket oppløst. Kreta ble solgt til Veneterne som skulle holde kontrollen på øya i 450 år. Selv i dag er Kretas venetianske havner, kirker og fort blant de best bevarte i hele Middelhavet.
Men tyrkerne var en konstant trussel. I 1669 måtte Veneterne gi tapt. Tyrkerne okkuperte øya frem til 1898. Særlig de siste 50-årene var det konstante blodige opprør mot okkupasjonsmakten. I 1898 ble Kreta selvstendig republikk. Kreterne kjempet allikevel hele tiden for å bli en del av Hellas. I 1913 ble unionen et faktum da det greske flagget ble heist på Firkas fortet i Chania.