Category:

Historien om et reisemål

Taj Mahal mausoleum er kjærlighet til en kone

by Per Henriksen 11 måneder siden

Taj Mahal mausoleum i Agra nord i India, ble bygget av muslimen Shah Jahan. Han hadde den indiske tittelen stormogul, fordi han hersket over en stor del av landet. Shah Jahan hadde tre koner. En av disse ble kalt Mumtaz Mahal. Hun var stormogulens favorittkone, og hun ble mor til 14 av hans 16 barn. Som en kjærlighetserklæring til henne da hun døde, bygget han Taj Mahal. Dette muslimske bygget er i dag det viktigste reisemålet i hinduistiske India.

Vi må tilbake til første del av 1600-tallet for å finne opprinnelsen til mausoleet. Og vi kan bare fantasere over de mange forslag, skisser, endringer, arkitekt- og designforslag som ble diskutert mellom Shah Jahan og den antatte arkitekten Ustad Ahmad Lahori må ha vært, da bygget ble påbegynt i 1631 eller 1632.

For å oppføre bygget ble murere, steinhuggere, flisleggere, gravører, malere, kalligrafer, kuppelbyggere og andre håndverkere rekvirert fra hele imperiet, og også fra Sentral-Asia og Iran.

Det tok hele 16 år før Taj Mahal kunne presenteres og stormogulen kunne vise sin kjærlighet til Mumtaz Mahal, i 1648. Men jobben var ennå ikke gjort helt og fullt. Det gikk ytterligere noen år til før anlegget og parken rundt praktverket stod ferdig.

En mors død ble til Taj Mahal

*6,5 millioner mennesker besøker Taj Mahal i året. De fleste er indiere,*
*men mausoleet har også stor tilstrøming av internasjonale turister. Foto: PXhere*

Mumtaz Mahal fikk selv ikke oppleve bygget. Hun og stormogulen giftet seg i 1612. Hun fødte 14 barn frem til hun døde hun i 1631, da hun fødte deres siste sønn Guahara Begum. Det ble startet på Taj Mahal.

Mumtaz Mahal het egentlig Arjumand Banu Begum, men ble etter hvert kjent som Mumtaz Mahal som betyr Palassets pryd.

Historien forteller også at stormogulen etter at bygget stod ferdig, hadde planer om å bygge et tilsvarende mausoleum i sort marmor til minne om seg selv.

Et slikt bygg ble aldri realisert. En av hans sønner arresterte sin far i raseri over ideen, og mente at dette var misbruk av penger, og at stormogulen hadde fått stormannsgalskap. Fem år etter at bygget og parken var blitt en komplett og vakker enhet, døde Shah Jahan, i 1658.

Litt historiesammenligning: Alt dette skjedde samtidig som Norge var involvert i siste del av krigen mellom Danmark og Sverige, og Sverige forsynte seg av store deler av Norge.

Bråk om praktverkets historie

*Dagligliv; eldre kvinner kjøler seg ned i skyggen under et tre nær Taj Mahal. Foto: PXhere*

Praktbygningen ligger ved elven Yamuna, nær byen Agra. Agra var på denne tiden hovedstad under stormogulens rike.

Det har vært en del bråk i India om Taj Mahal virkelig er en muslimsk bygning. Så sent som på slutten av 1980-tallet hevdet en indisk forfatter at både denne og mange andre muslimske bygninger og moskeer opprinnelig var mange år tidligere oppført av hinduer. Men Høyesterett i India avgjorde påstandene som rent tøv.

Påstanden om at anlegget opprinnelig ikke er muslimsk ble dermed satt helt på sidelinjen.

Taj Mahal er et resultat av at araberne begynte sin ekspansjon i Midtøsten, Nord-Afrika og Spania allerede rundt år 630 etter fremveksten av islam. De fortsatte østover og inn i India på 1000-tallet. Utallige muslimske bygninger ble reist i kjølvannet av denne ekspansjonen. I Europa er palasset Alhambra i Spania en av de mest kjente.

Taj Mahal er 73 meter høyt, Nidarosdomen er 98 meter høy til sammenligning. Det er bygget i hvit marmor med dekorativ ornamentikk, blant annet med motivet arabesken, en stilisert plante flettet sammen med geometriske motiver.

Bygget har fire 42 meter høye minareter, og disse heller svakt utover. Årsaken skal være at i tilfelle jordskjelv, så vil de falle utover, og ikke inn på selve bygget. Restaureringsarbeidet vil da bli mye enklere. Opprinnelig var kuppelen dekket av gull.

Største arkitektoniske prestasjon

Taj Mahal mausoleum — *Taj Mahal er bygget i hvit marmor, og er rikt dekorert med utsmykninger og mønstre. Foto: PXhere*

Taj Mahal regnes som den største arkitektoniske prestasjonen av indo-islamsk arkitektur.

Etter at det den muslimske makten forsvant i Nord-India på 1700-tallet, forfalt også Taj Mahal. Det gikk da 150 år før den britiske visekongen over India, Lord Curzon, satte i gang restaureringsarbeider som varte fra 1899 til 1905.

I 1983 ble anlegget ført opp på UNESCOS verdensarvliste, og i 2007 ble mausoleet utpekt til et av verdens sju underverker.

Et spørsmål til slutt: Hva hadde Taj Mahal vært som fantastisk reisemål om Shah Jahan hadde fått lov av sin sønn å bygge et mausoleum over seg selv, i svart marmor? Det er lov å fundere, men vi får aldri svar.

Vi må nøye oss med det bygget som ansees å være noe av det vakreste som er satt opp her i verden.

Det er derfor 6,5 millioner mennesker besøker mausoleet årlig.

Kilder: Store Norske Leksikon, Taj Mahal offisielle nettside, Norgeshistorie.no, Dagbladet, CNN, Reuters, Wikipedia, UNESCO.

Følg oss på Facebook, Linkedin, Instagram og Youtube

11 måneder siden

Afrikas elefanter er en truet dyreart, tid for safari?

by Per Henriksen 2 år siden

Afrikas elefanter er en utrydningstruet dyreart. Det virker nesten uvirkelig, når du står foran en gigant på rundt 8000 kilo, langt over tre meter høy og med muskler som river trær opp fra bakken med røtter, jord og stein, at denne kjempen kan bli en museumsgjenstand. Henry, den største av dem alle er allerede på museum. Et symbolsk forvarsel på hva som kan skje.

En faktaartikkel for deg som planlegger safari i Afrika, eller er interessert i dyr og natur generelt.

Kanskje tid for en safaritur, og virkeliggjøre drømmen om å se Afrikas elefanter? Dette kan høres flåsete ut satt opp mot museumsteorien, men det har et snev av sannhet i seg. Tallet på afrikanske elefanter synker dramatisk, og Verdens naturvernunion – International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) har rødlistet den afrikanske elefanten. Når dyrearter kommer på en slik liste, da er det grunn til å rope et varsko.

I 1930 ble det beregnet at det ruslet rundt 10 millioner elefanter på det afrikanske kontinentet. De siste beregninger viser at det i dag er rundt 415 000 elefanter igjen i Afrika. Og antallet går hele tiden ned, år for år. Dette tallet er enda styggere når vi sammenligner populasjonen av elefanter i Afrika på 1800-tallet, anslagsvis 26 000 000 individer.

Hva i all verden er det som er i ferd med å skje? Er dette en naturlig utvikling i naturen, eller et for stort trykk fra menneskenes aktiviteter. Sannheten ligger på det siste.

De første elefanter hadde ikke snabel

Aller først, la oss ta et tilbakeblikk på i tid, sånn 50-55 millioner år bakover. Det er på denne tiden vitenskapen finner de eldste elefantdyrene, kalt Moertherium, ikke så stor og de hadde ikke utviklet den etter hvert kjente snabelen. Derimot begynte dyret å få støttenner. Utviklingen gikk sin gang, snabelen utviklet seg, likeså støttennene og dyret ble større og større.

Mange varianter av elefantlignende dyr utviklet seg, faktisk flere hundre ulike fossilfunn er gjort i Afrika, Asia, Europa og på det amerikanske kontinentet. Vitenskapen begynner å gi dyregruppen et fellesnavn, nemlig Elephantidae. Den velkjente mammuten hører også inn under her.

I dag er det kun tre arter igjen av den store elefanten, nemlig afrikansk savanneelefant, den noe mindre afrikansk skogelefant og asiatisk elefant, ofte kalt indisk elefant. I tillegg har vi
Borneo-elefanten, eller Borneo-pygme-elefant, en underart av den asiatiske. Denne underarten lever på Borneo, i Indonesia og Malaysia.

At det er så få arter igjen av elefanter, er nok mest en naturlig utvikling. Men når vi snakker om at antallet blir dramatisk stadig færre individer, er det menneskene alene som må ta ansvaret.

Troféjakten og kriminell aktivitet

Troféjegere stiller gjerne opp og viser stolt at de har klart å felle en elefant etter at lokale guider har funnet den i bushen. Foto fra en troféjegers Facebook.

Du har sikkert hørt om den fem store, de mest utfordrende dyrene å nedlegge for jaktglade, nemlig løven, leoparden, nesehornet, afrikansk bøffel – og elefanten. Dette begrepet dukket opp i tidligere tider da det ble populært blant rikfolk å dra på jakt i Afrika. Og denne populariteten fortsetter den dag i dag, noe som åpen troféjakt, og det meste som kriminell aktivitet.

Hvert år blir opp mot 30 000 av Afrikas elefanter skutt og drept av krypskyttere, delvis for å selge elfenben på det illegale markedet, delvis for å tilfredsstille enkeltmenneskers ego for å skaffe seg et trofé.

Flere afrikanske land tillater troféjakt på elefanter. Argumentene for dette er mange; blant annet at det skaffer penger i statskassa, forvaltning vet at man tar ut de eldre og svake dyrene, og den tvilsomme påstanden om at troféjakten gir bidrag til vedlikehold av reservater for dyrene – med andre ord noen individer må ofre seg for artens overlevelse. En variant av dette argumentet er at fattig lokalbefolkning får tilgang på avgiftene troféjegerne betaler, og derved hindrer at lokale deltar i ulovlig jakt for å tjene noen nødvendige kroner. Blant annet National Geographic tilbakeviser dette i en artikkel, og påpeker at det meste av avgiftene ender opp som korrupsjonsmidler helt opp på regjeringsplan.

Den emosjonelle siden av troféjakt slår sterkt ut hos mange, når troféjegere stolt legger ut bilder på Facebook og andre sosiale medier og skryter av sin «bragd» ved å ha klart å nedlegge et dyr på flere tonn. Sånne innlegg skaper alltid stort engasjement og fordømmelse, men det hjelper ikke individet som allerede er skutt og drept.

De fleste safariene går blant savanneelefantene

Ikke kom meg for nær! Et fantastisk dyr, elefanten. 9 tonn er ikke noe å spøke med. Foto: Per Henriksen

Afrikansk savanneelefant, eller skogselefanten? Hvor er det best å se disse? Den afrikanske savanneelefanten, på engelsk også kalt bush elephant for å forvirre litt, finner du på de store gresslettene og bushområdene i Øst-Afrika og sørlige Afrika. Det landet som har de fleste av dette majestetiske dyret – Afrikas elefanter – er Botswana.

Et diskutabelt tema er kanskje hvor er det best å oppleve elefanter i sitt naturlige element. Her finnes det mange forskjellige rangeringer. I tillegg til antall individer i et land, avhenger mulighetene også av lokale safariarrangørers kjøreruter. Det er ikke så mye galt når vi setter opp en liste som denne; alle tallene er hentet fra offisielle kilder, og er ca:
1 Botswana –130 000 elefanter
2 Zimbabwe – 80 000
3 Tanzania – 40 000
4 Kenya – 35 000
5 Zambia – 25 000
6 Sør-Afrika – 24 000
7 Namibia – 5000
8 Uganda – 5000

Du skal ha rimelig uflaks om du drar på safari til Afrika, i et av disse landene og ikke får hverken se eller komme ganske nær disse store savanneelefantene.

Den afrikanske skogelefanten, noe mindre enn savanneelefanten lever sitt liv i de dype regnskogene i vest og de sentrale delene av Afrika. Land som har de største populasjonene er Gabon, Kongo, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Elfenbenskysten, Liberia og Ghana.

Trusselen mot elefantenes leveområder

Tilbake til tallet 415 000, det vil si antatt elefanter som lever på det afrikanske kontinentet. Og som det blir færre og færre av. En klar årsak er at menneskene forsyner seg mer og mer av den opprinnelige naturen, til eget bruk. Skoger, bush og savanner blir omgjort til mer jordbruksland, fabrikkbygg, veier og annen infrastruktur, boliger og skoler, golfbaner og andre sportsplasser, svømmebassenger og hoteller og alt annet som en kraftig økende populasjon av homo sapiens har bruk for, eller synes er kjekt å ha. Elefantene får stadig mindre områder å ta av, og mindre skog og gress å beite på. Hver og en må få i seg rundt 300 kilo gras, løvverk og frukt hver dag. I tillegg rundt 120 liter vann i «en slurk». Ofte trenger elefantene inn på jordbruksområder hvor det er lett tilgjengelig mat og drikke, eter salater, sukkerroer, maiskolber, frukt og andre godsaker, og konflikten er i gang. Rundt 500 mennesker drepes årlig av sultne og aggressive elefanter, har National Geographic oppgitt i et dokumentarprogram på TV. De kraftige støttennene er effektive, nådeløse våpen når en elefant først er forbannet.

En annen betydelig årsak til nedgangen i tallet på elefanter er krypskyting. Som allerede nevnt, tusenvis av elefanter skytes hvert år for så å få støttennene skåret av. Disse sendes ut på det svarte markedet. Dette skjer tross en internasjonale avtale om forbud mot handel med støttenner. Noe går også til utskårne figurer og smykker som selges på markeder og i butikker til turister. Mange turister, også norske, kjøper smykker og andre gjenstander av elfenben i for eksempel Bangkok. De blir fortalt at dette er elfenben fra naturlig døde elefanter. Sannheten er at det meste er importert ulovlig fra Afrika, altså elfenben fra en drept elefant, og deretter smuglet til Thailand. Dette er storindustri. Det er faktisk også forbudt å bruke smykker laget av elfenben som er samlet inn etter at den internasjonale avtalen kom på plass i 2017.

Myter og fakta

Kilimanjaro, akasietre og elefanter, tre viktige symboler for Tanzanias villmark. Foto: Gian Marco Valente – Dreamstime

Myten om at elefanter har en fantastisk god hukommelse skal være helt sant, blant annet bekreftet av en spesialist på elefanter ved Max Planck Institute for Ornithology, Stephen Blake. Han har sagt at elefanter har en fantastisk hukommelse. Hvis du kan forestille deg at en elefant som lever i de tropiske regnskogene i Afrika, et av de mest kompliserte systemer på jorda, må elefanten vite hvor frukttrærne er, hvor det er godt med mat. Og den må huske dette innenfor et område som består av mange tusen kvadratkilometer.

Tidlig i artikkelen ble det skrevet at savannelefanten kan bli godt over tre meter høy, og veie opp mot 9 tonn. I 1955 ble det i Angola skutt en elefant som hadde en skulderhøyde på rundt fire meter, altså like høy som en dobbeltdekker av en buss, og levendevekten ble beregnet til nær 11 tonn. Med en sånne kroppsvekter går de ikke så fort, men de kan løpe opp mot 40 kilometer i timen. Det er mye mer enn hva folk flest kan få beina med seg, selv i panikk. Sprinteren Usain Bolt fra Jamaica, skal i et sekund eller to ha kommet opp mot 45 km/t på 100 meter. Elefanter på sin side konkurrer ikke om å være raskest. I flokk går de i det tempoet som passer den minste, ofte en nyfødt krabat.

Den lengste støttanna som er målt var 3,5 meter, og den tyngste som er veid var på 120 kilo.

Den mest kjente elefantutflukten må vel være da Hannibal fra Kartago fra mai til oktober i 218 f.Kr. krysset Alpene med 25 000 soldater og 37 elefanter for å angripe Rom fra nord. En bragd, og en stor tragedie for de fleste i følget, inkludert elefantene.

Liker du artikkelen Afrikas elefanter?

Liker du artikkelen Afrikas elefanter, gi en kommentar eller skriv litt om din egen reise derfra på vår Facebook. Eller kommenter på Reiselivs Linkedin eller Instagram. Like bra det!

Hei, hei! Hvordan få nyttige reisetips?

Husk å melde deg på Reiselivs Temamelding så du får tilsendt mange nyttige tips om å reise. Bestill her

Har du skrivekløe?

Les her hva du kan gjøre med det. Du inviteres til å skrive din artikkel her på Reiseliv under Din Reiseartikkel

Lik og del

Del artikkelen på dine sosiale medier, gled venner, kjent og bli kjent med noen. Klikk på ikonene under:

Kontakt oss

Har du kommentar til artikkelen, mer informasjon eller ønsker kontakt med Reiseliv, send inn skjema:

Takk for at du leste artikkelen om Afrikas elefanter

2 år siden

Historien om et reisemål

Lennon Wall i Praha, byen med de 100 spir

by Per Henriksen 3 år siden

Lennon Wall i Praha: Alle snakker om Roma og all dens skjønnhet. Men de som har vært i Praha, tar gjerne en diskusjon om hvilken av disse to byene som er den vakreste. På hver side av Moldau – mer flod enn elv, ligger roen og storbyen, historien og fremtiden.

Da tsjekkerne kastet det kommunistiske styret ved inngangen til 1990-årene, gikk byen på kort tid fra å være mørk og grå, til å bli mer livsbejaende enn Paris. Tsjekkerne åpnet sine hjerter og armer for omverdenen, og dugnaden med å gjøre Praha til en internasjonal metropol lyktes på kort tid.

Praha er blitt kalt både “En perle blant byer”, “Alle byers mor”, “De 100 tårns by” og “Den gyldne by”, med de mange tårn og tidligere gullbelagte spir. Den lever opp til alle uttrykkene, og kanskje også andre kjælenavn både innbyggere, diktere og tilreisende måtte ha gitt byen gjennom tidene.

Den evige hovedstad

Det er tsjekkernes store regent, Karl IV, fra det 14. århundre som begynte å sette sitt preg på Praha. Han styrte kongeriket Bøhmen fra 1346 til 1378, og gjorde i denne tiden Praha til hovedstad for sitt land. Han gjorde en stor innsats for kunsten og kulturen, ikke minst gjennom sine egne betydelige samlinger av kunstskatter.

Halvannet århundre etter Karl IV kom de velkjente habsburgerne til makten i 1526, og dette dynastiet holdt stand helt til 1918. Habsburgerne mistet da all sin makt, og Tsjekkoslovakia fikk uavhengighet og ble et selvstendig land. Praha ble det naturlige valget da den nye republikken valgte seg en hovedstad.

I 1948 faller også Praha for kommunistenes maktbegjær, og dette regimet varte helt til 1989, da den såkalte “Fløyelsrevolusjonen” gjorde slutt på terrorveldet, som blant annet slo ned Alexander Dubcek og andre liberale politikere under den berømte “Prahavåren” i 1968.

Praha ble igjen valgt til hovedstad i 1993, da Tsjekkoslovakia blir delt i to land, Slovakia og Tsjekkia. Og det er som hovedstad i Tsjekkia at Praha i dag er blitt en vestlig orientert by, med sterke og historiske røtter.

Diktere og skjønne piker

Mange store diktere og kunstnere har tilbrakt mye tid i Praha, og hentet inspirasjon derfra. Den dikter som kanskje vi tenker mest på, når navnet Praha bringes på bane, er Franz Kafka. Han skriver at Praha ..”slipper ikke taket på noen av oss. Denne lillemoren har klør. Du må underkaste deg, ellers…”

Han beskriver Praha som en fristerinne, som stadig skifter utseende. Særlig er det kontrasten til alt det grønne og Karlsbroen som er byens vakreste smykke med sine mange svarte statuer over mørke Moldau.

Om dagen opplever Kafka Praha som en blondine, med lyse pastellfarger og utsmykkede hus. Om kvelden forvandles hun ( og legg merke til at han bruker hun, ikke begrepet byen om Praha) til en skjøge, mystisk og besettende på samme tid.

Nietzsche var også opptatt av Praha, og han skriver blant annet at “Når jeg søker et annet ord for musikk… er det Venezia som kommer meg i hu. Når jeg søker et annet ord for mystikk, er Praha det eneste ord jeg finner… med hennes skjønnhet følger en dyster aura av forfall og desillusjon.”

Den danske forfatter H.C.Andersen skal ha lært seg én setning på tsjekkisk da han besøkte byen; “Skjønne piker, jeg elsker dere”. Men det blir hevdet at han ikke forsto innholdet i ordene, og at eventyrfortelleren trodde han snakket om arkitekturen.

NRKs mangeårige utenrikskorrespondent Jahn Otto Johansen skriver i sin bok om Praha: “De blonde slaviske kvinner gjør i hvert fall ikke skam på den utsøkte arkitektur.”

Mozart var en stor elsker av Praha, og han tilegnet ouverturen til operaen Don Giovanni “De gode mennesker i Praha”.

Skattene

Når du skal legge Praha for dine føtter, brett da ut et bykart, og planlegg. De viktigste og høyst interessante skattene ligger innenfor gangbare områder. Særlig når du tar deg en kafépause for å tenke tilbake på det du har bak deg, og planlegge neste “utflukt”. Men tro ikke at du skal feie unna Praha på én dag. Da begår du en dumhet mot deg selv. Gi deg tid. God tid.

Midt gjennom Praha renner den mektige elven Moldau, eller Vltava som den heter på tsjekkisk. (Det er lurt med et kart som inneholder både tsjekkiske og norske/engelske navn).

Gjennom bykjernen renner Moldau som en form av et spørsmålstegn, og la dette bli innledningen på opplevelsen: Hvor skal jeg begynne?

Du ser med en gang at Praha har store grønne områder, og derfor nok av steder du kan trekke deg tilbake til, dersom du vil ha litt ro og stillhet.

Den første opplevelsen kan være å krysse Karlsbroen over Moldau. Du blir stum av beundring av at mennesker legger så mye arbeid i å utsmykke en bro. Karlsbroen er en severdighet du ikke må gå glipp av, gi deg god tid, slå av en prat med fiskerne og studer de mange fantastiske skulpturer.

Dette er den eldste broen i Praha, og den har sin opprinnelse helt fra kong Karl IV på 1300-tallet. Det tok nesten 50 år å bygge Karlsbroen. Broen er 515 meter lang, og 10 meter bred. Kjøp deg en av de mange guidebøker om broen, og du blir en stor opplevelse rikere.

Det finnes for øvrig mange små guidebøker som forteller om forskjellige utsmykninger av bygninger m.v i Praha.

Overdådighet, tragedier og undring

På vestsiden av broen, har du to betydelige severdigheter. Hradcany (Prahaborgen) og Malá Strana (Lillesiden). Hradcany består av flere historiske bygninger. Blant de mest betydningsfulle er St. Vituskatedralen, presidentpalasset og det kongelige slott med slottshavene. Blant annet holdt de tsjekkiske fyrstene til her, men dette er nå sete for landets president.

Bare noen gater unna, ligger Malá Strana, Lillesiden. Dette er et område som ligner mer på en småby, enn sentrum av en stor europeisk by. Her er det små bolighus, trange gater og smug og en idyll du kan puste ut i, blant alt det storslåtte ellers.

Så krysser du Moldau, gjerne over ved Vitézna-gaten og broen til østsiden, eller tilbake og over Karlsbroen. Du kommer da inn i Gamlebyen (Mésto). Og igjen må du ha god pust, ikke for avstandene skyld, men inntrykkene.

Midtpunktet i Gamlebyen er Staroméstské námésti – Gamlebytorvet. Dette torvet huser så mye historie, at veggene sitrer etter å fortelle deg hva de har sett gjennom flere hundre år. Et merkverdig fenomen oppstår hver time, hver dag. Da samles flere hundre, kanskje tusen mennesker på plassen. Alle stirrer opp mot ett punkt, en rar klokke, et astronomisk ur på det gamle rådhuset.

Dette er en underlig innretning som ikke bare angir tid, men er et helt lite dukketeater, mend kjente figurer i rollene, Kristus, apostlene, døden, en jøde, tyrker og ikke minst Forfengeligheten. Uret ble konstruert i 1490, og urmakeren som skapte dette endte i den tragiske situasjon at han ble blindet av byrådet, for at han ikke skulle lage et lignende vidunder noe annet sted i verden. I dag er plassen og uret en meget viktig turistattraksjon i Praha.

Området her var for øvrig kulisser for filmen “Amadeues” og det var knapt nødvendig å gjøre noen forandringer.

Hovedgaten, eller paradegaten i Praha heter Václavske námést (Vaclavplassen). Det er en bred, om enn ikke så lang boulevard. Under kommunismen var også dette et mørkt å trist område, særlig om kvelden. En øl kunne du finne i et – med vestlige øyne – bortgjemt lokale. I dag blomstrer boulevarden bokstavelig, av både planter, livlig handel, turister og som H. C. Andersen og Jahn Otto Johansen påpeker ovenfor: Vakre piker og blonde slaviske kvinner. Og ikke så rent få elegante gentlemenn – for den saken skyld.

Kulturelle ingredienser

*Lennon Wall i Praha –* *Grafittimuren som er blitt en turistattraksjon*

Lennon Wall i Praha var opprinnelig en hvilken som helst mur i Praha. Men fra 1980-tallet begynte folk spraye og skrive på denne med John Lennon-inspirert graffiti og sitater fra Beatles-sanger. Dette ble til stor irritasjon for daværende kommunistregimet til Gustav Husak.

Ungdommen begynte å skrive klager på muren, og dermed ble det sammenstøt mellom hundrevis av studenter og politi på Karlsbroen.

I dag har muren gjennomgått stor forandring, og originalportrettet av Lennon er tapt for lenge siden under flere lag av ny maling. Selv da muren ble overmalt av offentlige myndigheter, var den dagen etter full av dikt og blomster.

Historie: Det opprinnelige portrettet av John Lennon ligger nå bak mange lag maling,
men er selve det historiske symbolet på frihet som muren i dag representerer.

Nasjonalgalleriets samlinger er delt, men en betydelig utstilling finner du i Sternberk-palasset. Her er en imponerende samling Brueghel, El Creco, Goya, Canaletto, Rubens og Rembrandt. Utstillinger tilhørende Nasjonalgalleriet finner du også i Kinsky-palasset og Waldstein Ridehall.

Nasjonalmuseet må du besøke. Det ligger på toppen av Vaclavplassen. Dette er det eldste av byens museer, og det største. Her finner du både kulturhistoriske samlinger, geologi- ornitologi- zoologiutstilling og en antropologisk utstilling. Har du lyst til å se kopier av de tsjekkiske kronjuveler, så finner du disse i Lobokovice-palasset i Prahaborgen.

Dvorcakmuseet ligger på Karlovagaten. Spør en tsjekker etter “Amerika”, så viser han deg veien til museet. Dette viser en stor del av den store komponistens liv.

„Den svarte madonna” – Dum u Cerne Matky bozi; er det første kubistiske huset. I dag er det et museum med kantete møbler, skisser og skulpturer fra den kubistiske epoken i tsjekkisk arkitektur. Det ble bygd som varehus med kafé, og ble overtatt av kommunistene. For noen år siden ble det satt til bake til originalstand.

Bymuseet – Muzeum Hlavniho Mesta Prahy. Her kan man få en fornemmelse av hvordan den jødiske gettoen så ut, innen de falleferdige bygningene ga plass til hus i art nouveau. På 20 kvadratmeter fins en modell av Praha fra begynnelsen av 1800-tallet. Antonin Langwil bygde denne i papir og tre helt fram til sin død i 1837.

Teknisk museum har en stor utstilling med biler (inkludert den første tsjekkiske bil – “President” fra 1897), fly, motorsykler og damplokomotiv med keiservognene i full størrelse. Her er også måleinstrumenter og kameraer. Museet gir godt inntrykk av hvordan den tekniske utviklingen hadde høyt tempo i denne del av Europa fra slutten av 1800- tallet og første halvdel av 1900.

Huskeliste

Den jødiske bydel, Zidovské Mésto – Josefov er i dag en rest av den opprinnelige langt større jødiske bydelen, men som for det meste ble revet på slutten av 1800-tallet. Brotårnene på Mála Strana som er fra det 12. århundre. Brotårnet i Gamlebyen er den vakreste byport fra gotikken, og er fra 1380. St. Vituskatedralen er det nasjonale symbol i Den tsjekkiske republikk og en betydelig gotisk byggverk. St. Georgsbasilikaen er det eldste bevarte kirkebygg ved Prahaborgen. Det gyldne smug, med små idylliske hus i ett trangt smug. Et gammelt håndverkerkvarter. Museet for tsjekkisk glass i Gamlebyen viser tsjekkisk glass helt tilbake til det 14. århundre. Håndverkere demonstrerer sitt fag i en glasshytte. Lekemuseet på Prahaborgen har verdens største samling av leker, helt tilbake til det gamle Hellas. Museet for anvendt kunst viser europeisk og tsjekkisk kunst fra det 16. til det 19. århundret. Det nasjonale minnesmerket for Heydrichterroren finner du på Resslova. Minnesmerket trekker frem de tsjekkiske fallskjermjegere som gjennomførte attentatet på gestaposjefen Reinhard Heydenrich, med påfølgende terror, og alle menn i landsbyen Lidice ble myrdet.

Billig i Tsjekkia

Du kan gjøre mange gode kuppunder et besøk i Praha og Tsjekkia. Ikke minst ved å kikke til landets egen kunsthåndverkstradisjon med krystall, treskjæring og smijern.

God kunst er også tilgjengelig, for den som vil ha et annerledes smykke på veggen hjemme. Det er aldri noen god idé for en turist å tro at å kjøpe kunst er en økonomisk investering. Derimot har Tsjekkia mye spennende å kunne glede seg over.

Samtidig med kommunismens fall, ble øynene vendt vestover, og du kan handle mange fashionable klær som er vel så moteriktige, men rimeligere enn i vesteuropeiske byer.

En fin tid å reise på er fra april til oktober, med et høydepunkt i august. Dette løfter hotellprisene, på samme måte som nyttårshelgen. Våren og høsten er den beste tiden for å besøke Praha. Om sommeren kan det bli for varmt og trykkende.

Mat, øl og vin er også meget billig, og ikke minst behagelig for norske ganer, kredittkort og lommebøker. Blant annet det gode tsjekkiske ølet Pilsner Urquell og Budvar koster en til to euro for en halvliter.

Praha ligger i det såkalte knødelbeltet, hvor det nasjonale kjøkkenet har mange likhetstrekk med det sørtyske. Dette er sideflesk med knødel og surkål, kokt i fet buljong. Stekt and finnes på de fleste menyer, ofte servert på knødler og kokt kål.

Det riktige Tsjekkia opplever du ved å stikke innom innbyggernes egne kneiper, kafeer og restauranter. Det er her du få den gode stemningen og kan spise og drikke godt for noen tiere. De nye turistrestaurantene vet å trekke ekstra kroner og dollar ut av tilreisende. Amerikansk fastfood sprer seg som ild i tørt gress, men hvorfor reise til Praha for å spise junkfood?

Taxi er i utgangspunktet rimelig, men det finnes en del luringer som ser sitt snitt i en god slump ekstra fortjeneste, så avtale pris på forhånd. Stol ikke på at takstameteret er på din side.

Liker du artikkelen Lennon Wall i Praha?

Liker du artikkelen Lennon Wall i Praha, gi en kommentar eller skriv litt om din egen reise derfra på vår Facebook. Eller kommenter på Reiselivs Linkedin eller Instagram. Like bra det!