Hjem Historien om et reisemål Lennon Wall i Praha, byen med de 100 spir

Lennon Wall i Praha, byen med de 100 spir

av Per Henriksen
Lennon Wall

Alle snakker om Roma og all dens skjønnhet. Men de som har vært i Praha, tar gjerne en diskusjon om hvilken av disse to byene som er den vakreste. På hver side av Moldau – mer flod enn elv, ligger roen og storbyen, historien og fremtiden.

Da tsjekkerne kastet det kommunistiske styret ved inngangen til 1990-årene, gikk byen på kort tid fra å være mørk og grå, til å bli mer livsbejaende enn Paris. Tsjekkerne åpnet sine hjerter og armer for omverdenen, og dugnaden med å gjøre Praha til en internasjonal metropol lyktes på kort tid.

Praha er blitt kalt både “En perle blant byer”, “Alle byers mor”, “De 100 tårns by” og “Den gyldne by”, med de mange tårn og tidligere gullbelagte spir. Den lever opp til alle uttrykkene, og kanskje også andre kjælenavn både innbyggere, diktere og tilreisende måtte ha gitt byen gjennom tidene.

Den evige hovedstad

Det er tsjekkernes store regent, Karl IV, fra det 14. århundre som begynte å sette sitt preg på Praha. Han styrte kongeriket Bøhmen fra 1346 til 1378, og gjorde i denne tiden Praha til hovedstad for sitt land. Han gjorde en stor innsats for kunsten og kulturen, ikke minst gjennom sine egne betydelige samlinger av kunstskatter.

Halvannet århundre etter Karl IV kom de velkjente habsburgerne til makten i 1526, og dette dynastiet holdt stand helt til 1918. Habsburgerne mistet da all sin makt, og Tsjekkoslovakia fikk uavhengighet og ble et selvstendig land. Praha ble det naturlige valget da den nye republikken valgte seg en hovedstad.

I 1948 faller også Praha for kommunistenes maktbegjær, og dette regimet varte helt til 1989, da den såkalte “Fløyelsrevolusjonen” gjorde slutt på terrorveldet, som blant annet slo ned Alexander Dubcek og andre liberale politikere under den berømte “Prahavåren” i 1968.

Praha ble igjen valgt til hovedstad i 1993, da Tsjekkoslovakia blir delt i to land, Slovakia og Tsjekkia. Og det er som hovedstad i Tsjekkia at Praha i dag er blitt en vestlig orientert by, med sterke og historiske røtter.

Diktere og skjønne piker

Mange store diktere og kunstnere har tilbrakt mye tid i Praha, og hentet inspirasjon derfra. Den dikter som kanskje vi tenker mest på, når navnet Praha bringes på bane, er Franz Kafka. Han skriver at Praha ..”slipper ikke taket på noen av oss. Denne lillemoren har klør. Du må underkaste deg, ellers…”

Han beskriver Praha som en fristerinne, som stadig skifter utseende. Særlig er det kontrasten til alt det grønne og Karlsbroen som er byens vakreste smykke med sine mange svarte statuer over mørke Moldau.

Om dagen opplever Kafka Praha som en blondine, med lyse pastellfarger og utsmykkede hus. Om kvelden forvandles hun ( og legg merke til at han bruker hun, ikke begrepet byen om Praha) til en skjøge, mystisk og besettende på samme tid.

Nietzsche var også opptatt av Praha, og han skriver blant annet at “Når jeg søker et annet ord for musikk… er det Venezia som kommer meg i hu. Når jeg søker et annet ord for mystikk, er Praha det eneste ord jeg finner… med hennes skjønnhet følger en dyster aura av forfall og desillusjon.”

Den danske forfatter H.C.Andersen skal ha lært seg én setning på tsjekkisk da han besøkte byen; “Skjønne piker, jeg elsker dere”. Men det blir hevdet at han ikke forsto innholdet i ordene, og at eventyrfortelleren trodde han snakket om arkitekturen.

NRKs mangeårige utenrikskorrespondent Jahn Otto Johansen skriver i sin bok om Praha: “De blonde slaviske kvinner gjør i hvert fall ikke skam på den utsøkte arkitektur.”

Mozart var en stor elsker av Praha, og han tilegnet ouverturen til operaen Don Giovanni “De gode mennesker i Praha”.

Skattene

Når du skal legge Praha for dine føtter, brett da ut et bykart, og planlegg. De viktigste og høyst interessante skattene ligger innenfor gangbare områder. Særlig når du tar deg en kafépause for å tenke tilbake på det du har bak deg, og planlegge neste “utflukt”. Men tro ikke at du skal feie unna Praha på én dag. Da begår du en dumhet mot deg selv. Gi deg tid. God tid.

Midt gjennom Praha renner den mektige elven Moldau, eller Vltava som den heter på tsjekkisk. (Det er lurt med et kart som inneholder både tsjekkiske og norske/engelske navn).

Gjennom bykjernen renner Moldau som en form av et spørsmålstegn, og la dette bli innledningen på opplevelsen: Hvor skal jeg begynne?

Du ser med en gang at Praha har store grønne områder, og derfor nok av steder du kan trekke deg tilbake til, dersom du vil ha litt ro og stillhet.

Den første opplevelsen kan være å krysse Karlsbroen over Moldau. Du blir stum av beundring av at mennesker legger så mye arbeid i å utsmykke en bro. Karlsbroen er en severdighet du ikke må gå glipp av, gi deg god tid, slå av en prat med fiskerne og studer de mange fantastiske skulpturer.

Dette er den eldste broen i Praha, og den har sin opprinnelse helt fra kong Karl IV på 1300-tallet. Det tok nesten 50 år å bygge Karlsbroen. Broen er 515 meter lang, og 10 meter bred. Kjøp deg en av de mange guidebøker om broen, og du blir en stor opplevelse rikere.

Det finnes for øvrig mange små guidebøker som forteller om forskjellige utsmykninger av bygninger m.v i Praha.

Overdådighet, tragedier og undring

På vestsiden av broen, har du to betydelige severdigheter. Hradcany (Prahaborgen) og Malá Strana (Lillesiden). Hradcany består av flere historiske bygninger. Blant de mest betydningsfulle er St. Vituskatedralen, presidentpalasset og det kongelige slott med slottshavene. Blant annet holdt de tsjekkiske fyrstene til her, men dette er nå sete for landets president.

Bare noen gater unna, ligger Malá Strana, Lillesiden. Dette er et område som ligner mer på en småby, enn sentrum av en stor europeisk by. Her er det små bolighus, trange gater og smug og en idyll du kan puste ut i, blant alt det storslåtte ellers.

Så krysser du Moldau, gjerne over ved Vitézna-gaten og broen til østsiden, eller tilbake og over Karlsbroen. Du kommer da inn i Gamlebyen (Mésto). Og igjen må du ha god pust, ikke for avstandene skyld, men inntrykkene.

Midtpunktet i Gamlebyen er Staroméstské námésti – Gamlebytorvet. Dette torvet huser så mye historie, at veggene sitrer etter å fortelle deg hva de har sett gjennom flere hundre år. Et merkverdig fenomen oppstår hver time, hver dag. Da samles flere hundre, kanskje tusen mennesker på plassen. Alle stirrer opp mot ett punkt, en rar klokke, et astronomisk ur på det gamle rådhuset.

Dette er en underlig innretning som ikke bare angir tid, men er et helt lite dukketeater, mend kjente figurer i rollene, Kristus, apostlene, døden, en jøde, tyrker og ikke minst Forfengeligheten. Uret ble konstruert i 1490, og urmakeren som skapte dette endte i den tragiske situasjon at han ble blindet av byrådet, for at han ikke skulle lage et lignende vidunder noe annet sted i verden. I dag er plassen og uret en meget viktig turistattraksjon i Praha.

Området her var for øvrig kulisser for filmen “Amadeues” og det var knapt nødvendig å gjøre noen forandringer.

Hovedgaten, eller paradegaten i Praha heter Václavske námést (Vaclavplassen). Det er en bred, om enn ikke så lang boulevard. Under kommunismen var også dette et mørkt å trist område, særlig om kvelden. En øl kunne du finne i et – med vestlige øyne – bortgjemt lokale. I dag blomstrer boulevarden bokstavelig, av både planter, livlig handel, turister og som H. C. Andersen og Jahn Otto Johansen påpeker ovenfor: Vakre piker og blonde slaviske kvinner. Og ikke så rent få elegante gentlemenn – for den saken skyld.

Kulturelle ingredienser

Grafittimuren i Praha som er blitt en turistattraksjon

Lennon-muren var opprinnelig en hvilken som helst mur i Praha. Men fra 1980-tallet begynte folk spraye og skrive på denne med John Lennon-inspirert graffiti og sitater fra Beatles-sanger. Dette ble til stor irritasjon for daværende kommunistregimet til Gustav Husak.

Ungdommen begynte å skrive klager på muren, og dermed ble det sammenstøt mellom hundrevis av studenter og politi på Karlsbroen.

I dag har muren gjennomgått stor forandring, og originalportrettet av Lennon er tapt for lenge siden under flere lag av ny maling. Selv da muren ble overmalt av offentlige myndigheter, var den dagen etter full av dikt og blomster.

Historie: Det opprinnelige portrettet av John Lennon ligger nå bak mange lag maling,
men er selve det historiske symbolet på frihet som muren i dag representerer.

Nasjonalgalleriets samlinger er delt, men en betydelig utstilling finner du i Sternberk-palasset. Her er en imponerende samling Brueghel, El Creco, Goya, Canaletto, Rubens og Rembrandt. Utstillinger tilhørende Nasjonalgalleriet finner du også i Kinsky-palasset og Waldstein Ridehall.

Nasjonalmuseet må du besøke. Det ligger på toppen av Vaclavplassen. Dette er det eldste av byens museer, og det største. Her finner du både kulturhistoriske samlinger, geologi- ornitologi- zoologiutstilling og en antropologisk utstilling. Har du lyst til å se kopier av de tsjekkiske kronjuveler, så finner du disse i Lobokovice-palasset i Prahaborgen.

Dvorcakmuseet ligger på Karlovagaten. Spør en tsjekker etter “Amerika”, så viser han deg veien til museet. Dette viser en stor del av den store komponistens liv.

„Den svarte madonna” – Dum u Cerne Matky bozi; er det første kubistiske huset. I dag er det et museum med kantete møbler, skisser og skulpturer fra den kubistiske epoken i tsjekkisk arkitektur. Det ble bygd som varehus med kafé, og ble overtatt av kommunistene. For noen år siden ble det satt til bake til originalstand.

Bymuseet – Muzeum Hlavniho Mesta Prahy. Her kan man få en fornemmelse av hvordan den jødiske gettoen så ut, innen de falleferdige bygningene ga plass til hus i art nouveau. På 20 kvadratmeter fins en modell av Praha fra begynnelsen av 1800-tallet. Antonin Langwil bygde denne i papir og tre helt fram til sin død i 1837.

Teknisk museum har en stor utstilling med biler (inkludert den første tsjekkiske bil – “President” fra 1897), fly, motorsykler og damplokomotiv med keiservognene i full størrelse. Her er også måleinstrumenter og kameraer. Museet gir godt inntrykk av hvordan den tekniske utviklingen hadde høyt tempo i denne del av Europa fra slutten av 1800- tallet og første halvdel av 1900.

Huskeliste

Den jødiske bydel, Zidovské Mésto – Josefov er i dag en rest av den opprinnelige langt større jødiske bydelen, men som for det meste ble revet på slutten av 1800-tallet. Brotårnene på Mála Strana som er fra det 12. århundre. Brotårnet i Gamlebyen er den vakreste byport fra gotikken, og er fra 1380. St. Vituskatedralen er det nasjonale symbol i Den tsjekkiske republikk og en betydelig gotisk byggverk. St. Georgsbasilikaen er det eldste bevarte kirkebygg ved Prahaborgen. Det gyldne smug, med små idylliske hus i ett trangt smug. Et gammelt håndverkerkvarter. Museet for tsjekkisk glass i Gamlebyen viser tsjekkisk glass helt tilbake til det 14. århundre. Håndverkere demonstrerer sitt fag i en glasshytte. Lekemuseet på Prahaborgen har verdens største samling av leker, helt tilbake til det gamle Hellas. Museet for anvendt kunst viser europeisk og tsjekkisk kunst fra det 16. til det 19. århundret. Det nasjonale minnesmerket for Heydrichterroren finner du på Resslova. Minnesmerket trekker frem de tsjekkiske fallskjermjegere som gjennomførte attentatet på gestaposjefen Reinhard Heydenrich, med påfølgende terror, og alle menn i landsbyen Lidice ble myrdet.

Billig i Tsjekkia

Du kan gjøre mange gode kuppunder et besøk i Praha og Tsjekkia. Ikke minst ved å kikke til landets egen kunsthåndverkstradisjon med krystall, treskjæring og smijern.

God kunst er også tilgjengelig, for den som vil ha et annerledes smykke på veggen hjemme. Det er aldri noen god idé for en turist å tro at å kjøpe kunst er en økonomisk investering. Derimot har Tsjekkia mye spennende å kunne glede seg over.

Samtidig med kommunismens fall, ble øynene vendt vestover, og du kan handle mange fashionable klær som er vel så moteriktige, men rimeligere enn i vesteuropeiske byer.

En fin tid å reise på er fra april til oktober, med et høydepunkt i august. Dette løfter hotellprisene, på samme måte som nyttårshelgen. Våren og høsten er den beste tiden for å besøke Praha. Om sommeren kan det bli for varmt og trykkende.

Mat, øl og vin er også meget billig, og ikke minst behagelig for norske ganer, kredittkort og lommebøker. Blant annet det gode tsjekkiske ølet Pilsner Urquell og Budvar koster en til to euro for en halvliter.

Praha ligger i det såkalte knødelbeltet, hvor det nasjonale kjøkkenet har mange likhetstrekk med det sørtyske. Dette er sideflesk med knødel og surkål, kokt i fet buljong. Stekt and finnes på de fleste menyer, ofte servert på knødler og kokt kål.

Det riktige Tsjekkia opplever du ved å stikke innom innbyggernes egne kneiper, kafeer og restauranter. Det er her du få den gode stemningen og kan spise og drikke godt for noen tiere. De nye turistrestaurantene vet å trekke ekstra kroner og dollar ut av tilreisende. Amerikansk fastfood sprer seg som ild i tørt gress, men hvorfor reise til Praha for å spise junkfood?

Taxi er i utgangspunktet rimelig, men det finnes en del luringer som ser sitt snitt i en god slump ekstra fortjeneste, så avtale pris på forhånd. Stol ikke på at takstameteret er på din side.

[newsletter_form type=»minimal» lists=»undefined» button_color=»undefined»]


    Har du skrivekløe? Les her hva du kan gjøre med det, under Din Reiseartikkel

    Liker du artikkelen, så like og del den i dine sosiale kanaler til glede for andre. Klikk på ikonene under:

    Du vil sikkert like disse artiklene også