Mumbai, Skjortevaskeri, Dhobi Ghat
Det lukter ikke akkurat av lett sommerbris i klærne, klærne kan ei heller kalles Blenda-hvite. Jeg tviler på at skjortene vaskes på rett temperatur og at Vanish kan fjerne alle flekkene. Her høres heller ikke lyden av vaskemaskiner eller tørkletromler. I stedet vaskes klærne i betongkar, tørkes i solen på lange tørkesnorer og strykes til slutt med gammeldags kullstrykejern. Toget tøffer forbi, bare noen meter fra flere hundre meter med tørkesnor. For øvrig spyr toget ut en god slump med sort damp, som fester seg i nesa, håret og klærne. Både de jeg har på meg og de som henger til tørk, skriver Katharina Wiig på bloggen Katharinas unike reiser.
Mumbais skjortevaskeri: Velkommen til Dhobi Ghat, et kjempestort utendørsvaskeri i Mumbai! Det ligger rett ved Mahalaxmi- stasjonen, og toget jeg refererte til har akkurat sluppet av en mengde mennesker, og plukket opp enda flere. Mange er nødt til å ta til takke med plassen på taket…
Det hele er ganske så fascinerende. Midt i storbyen Mumbai står jeg og ser vaskingen, tørkingen og strykingen som pågår i de trange smugene mellom blikkhusene. Svuuuusj… Sviiisj… og litt mer svuuusj. Den stakkars brune skjorten får virkelig gjennomgå der den blir klasket hardt og brutalt mot betongkanten på den runde vaskebalja. Vannspruten står rundt den ivrige ”skjortemishandleren”, og det er ingen tvil om at han vet hva han driver med. Han har vasket klær før han.
For overklassen og den øvrige middelklassen i Mumbai er det en utbredt praksis å sende klærne sine til vask. Heller det enn å kjøpe en dyr vaskemaskin. Vaskemennene og vaskekonene, som kalles dhobis, er ofte analfabeter og bruker heller symboler enn skriftspråk til å huske hvem klærne tilhører.
Jeg viker til siden for mannen som kommer med en my ladning klær over skulderen. Bylten er nesten dobbelt så stor som ham selv, fylt med fargerike sarier, skjorter, bukser og mer delikate og private klær. Godt fremoverbøyd, med fokus på veien foran seg, smetter han allikevel elegant og drevent frem til rett betongkar.
Klærne henger og ligger til tørk overalt: På meterlange klessnorer som er strukket mellom tak, stolper og andre steder der det er mulig å feste noe. Blikktakene er dekket av bukser og skjorter, ja til med bakken brukes som tørkestativ. Det oppstår litt tumulter da en ung herremann med nok en bunt med klær tråkker på noen nyvaskede bukser. Ikke vet jeg hva som ble sagt, og godt er kanskje det, for det var nok ikke høflighetsfraser som ble utvekslet. Med en sur mine plukkes buksene opp og kastes tilbake i vaskestampen. Den skyldige mannen stresser videre mot sin egen vaskestamp, og mengden viker unna for å slippe frem. Alt er godt som ender godt. Eieren av buksene kan ta de på seg i trygg forvisning om at buksene i alle fall er rene.
Det er fascinerende å vandre rundt mellom stamp etter stamp med klær. Hvite vaskes separat fra fargede – tro det eller ei. Et kaleidoskop av farger, lyder og lukter. Mellom klesvaskingen lages det mat, ungene bades i stampen mellom klærne og en gjeng med eldre herrer drikker te mens de venter på at klærne skal tørke.
Mumbais skjortevaskeri med og uten vaskemiddel
Jeg ler godt da jeg ser en vaskemann som først slenger oppi noen t-skjorter, deretter føttene sine og så en last med bukser. Her er det effektivitet som gjelder tydeligvis, og det er viktig å spare på både vann og vaskemiddel. Selv om jeg ikke kan si med sikkerhet om det brukes vaskemiddel. I henhold til lukten så er det nok utelukket.
Brunfargen forsvinner litt da guiden forteller meg at også hoteller bruker Dhobi Ghat til sengetøy. Det samme gjelder sykehusene i Mumbai.
Dhobi Ghat ble etablert i 1890, så det er med andre ord lange tradisjoner som vedlikeholdes av de rundt 7000 vaskerne. I 18-20 timer vaskes, blekes, tørkes og strykes det hver dag. Hektisk og vått altså. Når klærne er tørre og ferdigpresset, pakkes de ned og sendes tilbake til eierne, som holder til over hele Mumbai.
I 2011 skrev Dhobi Ghat seg inn Guinness Rekordbok som ”verdens største antall mennesker som vasker klær for hånd på ett sted”, en ganske imponerende tittel i seg selv.
Det er ikke bare en arbeidsplass jeg rusler rundt i. Området er hjem til rundt 200 familier, hvor hverdagslivet utspiller seg rundt meg. Unger som leker mens mødrene lager mat eller slår av en prat om ditt og datt, eldre menn som drikker te eller sniker seg til en lur i stuen. Duften fra matlagingen siver ut gjennom de åpne dørene, og barnelatter fyller de trange smugene mens jeg fortsetter vandringen, lenger og lenger inn i vaskeriet. Yrket går i arv, fra generasjon til generasjon, og utføres med stolthet.
Til slutt er på tide å ta farvel med vaskermennene, vaskekonene og familiene deres i Mumbais skjortevaskeri. Solen steker, selv om det er tidlig morgen her i Mumbai, og bidrar til at klærne tørker raskere.
Desidert høydepunktet under besøket i Mumbai! Så får jeg heller krype til korset og innrømme at mine egne klær – de ble pakket i kofferten og vasket hjemme!
Verdt å vite:
Dhobi Ghat bør besøkes enten tidlig om morgenen, når dhobis er i gang med vaskeni Mumbais skjortevaskeri.
Om du besøker vaskeriet om ettermiddagen får du også med deg alle klærne som henger til tørk.
Om du ikke ønsker å ta turen ned i området, får du god utsikt fra broen over togstajonen Mahalaxmi.
Du må bli med på en organisert tur til Dhobi Ghat. Aller best er kombinasjonen togtur (autentisk opplevelse) med besøk i utendørsvaskeriet.
Mumbai er en megaby, med historie, kultur, attraksjoner, Bollywood- stjerner, god mat og verdens største utendørsvaskeri – Mumbais skjortevaskeri!
Les mer om Mumbai her.