En gammel, vakker irsk sang heter ”Galway Bay”. Flere store sangstjerner har sunget den, blant annet Celtic Woman, Johnny Cash, Bing Crosby, Daniel O’Donell og radarparet Foster and Allen, i ulike versjoner.
Galway, halvsovende innerst i ei bukt med navnet Galway Bay, ut mot Atlanterhavet på vestkysten av Irland, et par timers kjøring rett vest for Dublin, er en typisk sjarmerende irsk by.
Smale gater, trafikkork til tider, venstrekjøring, harde vindkast og surt vær i vinterhalvåret. Kjekt med tjukk jakke på vei hjem fra puben mot midnatt.
Men er det så stille der da? Nei, faktisk ikke . Allerede i januar begynner aktivitetene, og de er mange gjennom hele året, helt til ut desember. Det er tempo i den irske rase.
Om noen dager, 4. og 5. februar er det Galway International Rally, et rally som er blant de mest kjente og populære i Irland. Musikkfestivalene – vi er jo i Irland – kommer som perler på en snor året gjennom. Mot slutten av februar for eksempel, er det den store og kjente Corofin Trad Ferstival, med tradisjonell irsk musikk med artister og musikere spredd utover i byens mange puber.
Mars begynner med Gaelforce Mountain Run, en stor begivenhet for alle som elsker å løpe rundt i umerket terreng, og i dette tilfellet i Maamturk-fjellene som er en del av de røffe Connemara Hills. Du kan velge en 12 eller 22 kilometers rute. Og satse på at du finner tilbake til mål.
Og siden du liker å løpe, du har samme dag Kinvara Rock and Road Half Marathon and 10K. Du får følge av rundt 2000 andre løpere den dagen.
Videre utover i mars, april, mai triller aktivetetene på, med elveroing, og St. Patric Days Festival selvfølgelig – som sagt vi er i Irland, og St. Patric er større enn vårt eget 17. mai. Så er det en fargerik dansefestival, Night Rider Sportif, en hel natts sykling. I april er dagene lange, men allikevel noen timer svarte natt. Er du utrent på sykkelsetet? Vel, da velger du kun 68 kilometer. Den erfarne begir seg nok på runden som er 100 kilometer. Alt oppe i Connemara-fjellene og langs den vakre, røffe og berømte Wild Atlantic Way.
Det finnes også en mulighet litt senere i april, et sykkelløp på 144 kilometer i det samme området.
Kort summert, dette er bare noen smakebiter av aktive muligheter rundt den halvsovende byen Galway ut mot Atlanterhavet, og som Celtic Woman og Johnny Cash synger så stemningsfullt om. Det finnes forresten en nydelig sang til om byen, nemlig ”Galway Girl”, litt mer rockete, men typisk irsk den også.
Når du kommer fra Norge lander du på Dublin Airport, eller Aerfort Bhaile Átha Cliath som flyplassen heter på irsk. Inn til Dublin er det grei kommunikasjon og til Galway kan du ta buss, om du da ikke leier en bil.
Dublin er mulighetenes by, døgnet rundt. Trivelig by, koselig by, aktiv by og allsidig by. mye kan skrives om Dublin, men tar vi for oss kvelder og sene timer, er det publivet som dominerer og leves ut av de fleste tilreisende, parallelt med å få i seg mye god mat inspirert fra alle verdenshjørner.
Vi kan ta en runde slik dublinere flest gjør, puber og kasinoer. Puber er det på (nesten) hvert hjørne, mens kasinoer er litt mer av den sjeldne arten. Det største kasino er Fitzwilliam Casino & Card Club. Dette kasino er åpent syv dager i uka, og med pokerturneringer hver dag.
The Sporting Emporium er vel så imponerende som ovennevnte. De har Blackjack, Roulette, Brag, Punto Banco, og poker.
Mange av hotellene i Dublin har casino, og så har du et utvalg av små, beskjedne steder hvor det spilles kort om penger, over et glass øl, eller to, eller tre…
Og apropos øl, da snakker vi helst om puber. Pub og Irland er uatskillelige tvillinger. Gjerne kombinert med live music og sang. Å vandre rundt i gatene en kveldsstund, se og lytte til stemningene inne på de mange hyggelige puben setter seg i sinnet. Området Temple Bar er selve knutepunktet for nettopp en slik kveld. Her er det puber, barer, cafeer, kunstgallerier i en gateatmosfære og mellom arkitektur du bare finner her.
Om vi beveger oss litt fritt rundt i Dublin, så må vi ta en tur innom The Horsehoe Bar. Dette er ikke yens billigste øl, heller det motsatte, men så ligger baren nær det irske parlamentet, og med hyppige besøk derfra. Det er prisdrivende, i tillegg til at baren ligger i et fashionabelt hotell, nemlig The Shelbourne Hotel i 27 St Stephen’s Green.
Liker du denne litt upper class-stilen, fortsetter du til The Octagob Bar i Clarence Hotel i byens South Quays. Men her er den ingen røff irsk gruppe som spiller og tar seg en drink øl ved jevne mellomrom. Her skal du helt hviske, og ikke slurpe.
Et mer folkelig – og familievennlig sted, er The Market Bar i Fade Street. Dette er et høyt skattet møtested for både turister og irer. Stedet består av et stort rom, høyt under taket og med balkonger for den som liker utsikt. Priser som tåler de fleste lommebøker, og med en ”terrific atmosphere” som irene sier. Vær tidlig ute, stedet er fullt hver kveld.
Mot midnatt eller vel så det kan La Cave være god å ty til, når du er fysen på litt mer å drikke. La Cave holder åpent til klokken 2, og har et tort utvalg av viner fra mange land. Champagne også, forresten. Så er det verd å nevne at La Cave er et ypperlig spisested på dagtid.
Slik kan vi fortsette å skrive om sted etter sted i Dublin, for eksempel The Long Hall, Naery’s, The Stag’s Head, Mulligan’s, Against the Grain, The Porteose osv, osv…
Men det får bli til en annen gang. Du rekker ikke alle puber, barer og kasinoer i Dublin under noen dagers ferie uansett.
Du skal jo til Galway også, ikke sant…
Da kan du jo først glede deg over å lytte til ”Galway Bay” med Celtic Woman og Johnny Cash, og her er hans tekstversjon:
If you ever go across the sea to Ireland,
then maybe at the closing of your day,
you can sit and watch the moon rise over Claddagh,
and see the sun go down on Galway Bay.
Just to hear again the ripple of the trout stream,
The women in the meadow making hay,
just to sit beside the turf fire in a cabin,
and watch the barefoot gosoons as they play.
For the breezes blowing o’er the sea’s from Ireland,
Are perfumed by the heather as they blow,
And the women in the uplands digging praties,
Speak a language that the strangers do not know.
Yet the strangers came and tried to teach us their ways,
And they scorned us just for being what we are,
But they might as well go chasing after moon beams,
or light a penny candle from a star.
And if there’s going to be be a life here after,
And faith somehow I’m sure there’s going to be,
I will ask my God to let me make my Heaven,
In that dear land across the Irish sea.