Orangutang: Hysj, hysj! Snakk lavt! Det er frokosttid for orangutangene! Mange titalls mennesker samler seg på plattformene for å skue opp på et av naturens fascinerende daglige rutiner, fôringstid for innbyggerne i Sepilok Orang Utan Rehabilitation Centre, på Borneo.
Innbyggerne, orangutangen med det vitenskapelige navnet Pongo, lever sitt liv her i et begrenset område, gjennom deler av sitt liv, eller hele livet. Rehabiliteringsentret som ligger i delstaten Sabah i Malaysia, nær byen Sandakan på østkysten av Borneo, tar seg av de orangutangene som måtte trenge hjelp, gammel som nyfødt.
Skjebnen til den enkelte er mangesidig. I noen tilfeller dør moren til en nyfødt unge, enten av naturlige årsaker eller av et rifleskudd. Noen dyr blir syke, er utsatt for ulykker eller skadeskudd etter jakt.
Tilbake til naturen er målet for de fleste, etter behandling og trening i å klare seg selv igjen, i den tette jungelen.
Nedhugging av regnskogen er en stor synder ovenfor disse fascinerende dyrene som lever hele livet i tretopper. Hogsten er for det meste ulovlig, men det skjer hele tiden overgrep og plyndring.
Dyrene er i veien for de som vil åpne landskapet for dyrking. De jages og skytes. Større og større området leges åpent, og beplantes med palmer for dyrking av palmeolje, et produkt de fleste forbruker titt og ofte, verden over.
Rehabiliteringssentret utenfor Sandakan er en turistattraksjon. Tusenvis av mennesker kommer hit hvert år for å se orangutangene spise frokost klokken 10, eller ettermiddagsmat klokken 3.
Dyrearten orangutang er vegetarianer, og lever av det de kan plukke i trærne, blader og frukt. Opp mot 80 orangutanger befinner seg til enhver tid i sentret. De fleste mates uten tilskuere for å gi dem ro.
De tryggeste kommer seg frem til mateplassen hvor publikum får en forestilling med kritisk utvelgelse av det beste på ”bordet”, lek, skrik og skrål. Men publikum er gjester, og blir gjerne hysjet på.
Orangutangene skal ha matro. Og nåde den som har med seg ”noe godt” for å stikke til disse langpelsede sjarmerende skikkelsene.
Det gir rødt kort umiddelbart.
Orangutanger er som hovedsakelig finnes på øyene Borneo og Sumatra i Sørøst-Asia. Det finnes tre arter av orangutanger:
- Borneoorangutang (Pongo pygmaeus) – Lever på Borneo.
- Sumatraorangutang (Pongo abelii) – Lever på Sumatra.
- Tapanuliorangutang (Pongo tapanuliensis) – En sjelden art, også fra Sumatra.
Orangutanger bor i tropiske regnskoger. De trives best i høye, tette skoger med et rikt utvalg av trær. De er i stor grad trelevende, og tilbringer mesteparten av livet i tretoppene.
De er hovedsakelig frugivore (fruktspisere), med frukt som deres viktigste matkilde. De spiser også blader, bark, insekter og små pattedyr ved behov. Durianfrukt er en av deres favoritter, selv om den lukter sterkt.
Orangutangpopulasjonene er sterkt truet på grunn av tap av leveområder (hovedsakelig på grunn av avskoging og palmeoljeplantasjer), samt jakt. Det anslås at det er færre enn 120 000 Borneoorangutanger igjen, rundt 14 000 Sumatraorangutanger, og under 800 Tapanuliorangutanger. Dette gjør alle tre artene kritisk truet.
Men ikke glem kameraet! Og masse plass på minnebrikken. Fotomotivene bare er der, er der og er det…
Vil du se orangutang? Det går fly til Kota Kinabula i Sabah fra Kuala Lumpur. Fra Kota Kinabula kan du være med på en utflukt til Sepilok med turistbuss, leie bil eller ta fly til Sandakan. Fra Kota Kinabula til Sepilok er det 5-6 timers kjøring. Fra Sandakan 25 kilometer. Vegg i vegg med rehabiliteringssentret er det to bra overnattingsmuligheter med restauranter.
Les også Malaysia: Hvorfor er det så mange arter i tropene?
