Marrakesh: “Lika evig som snön på de högsta topparna, lika uttrycksfulla som Atlasbergen, lika förankrad i historien som palmerna är rotade i marken, ligger staden Marrakech som et avslutande penseldrag på en tavla av tidlös skönhet.” ….. uttalt av en poetisk marrakechi-svenske.
Det sies at ingen steder i den islamske verden er arkitekturen så sofistikert som i Marokko.
Dagens arkitekter forkaster ikke gammel byggeskikk for å hive seg på kjappe motebølger. Marrakech: ”El amara” – den røde byen, ligger som en frodig oase i et flatt landskap av sand og stein med snekledte Atlastopper som dramatiske kulisser i den fjerne disen.
Omgitt av en tusenårsgammel bymur. Midt mellom Sahara og det store havet, det mauriske Spania og Afrikas jungel. Nærmere tusen-og-en-natt enn det 21.århundret, er dette eventyrbyen fremfor noen annen.
Marrakech overrumpler, forvirrer, forfører. Med sin pulserende, vennlige varme, sitt myldrende kaos av eksotiske dufter og lyder og vibrerende farger – i en uimotståelig middelaldersk setting.
Medinaen
Det er hemmelighetsfullt og anonymt – det klassiske huset i den gamle bydelen av Marrakech. Totalt skjermet mot omverdenen. Lukket med tykke murvegger og en tung, anonym dør. Bak kan det skjule seg elendighet eller overflod og prakt.
Det er en del av medinaens mystikk. Privatlivet retter seg innover mot atriet – den fliselagte plassen med grønne planter, blomster og springvann – familiens private oase og samlingspunkt under åpen himmel.
Du skal gjerne runde flere hjørner for å komme dit. Og opp smale, bratte trapper med høye trinn til annen etasje, som ofte har overdekkede verandaer med søyler foran de smale romme. Inne er det halvmørke nisjer og alkover med tepper og divaner og masse puter og lave bord til myntete.
Flakkende skygger forsterker dramatikken i utskjæringer, stukkaturornamenter og sirlige, geometriske mosaikkmønstre. Utenfor ropes det fra minareten, naboens hund gjør, og solen sender sine siste gylne stråler over den rosa murveggen.
La Mamounia
Europa har satt sitt diskrete preg på Marrakech’s interiører. Uten å drepe magien. Praktfulle Hotel Mamounia er typisk for den nye, populære stilforbindelsen. Etter renoveringen i 1986, er fortsatt mye av den opprinnelige Art Deco prakten intakt. Men en viss hollywoodsk påvirkning kan ikke helt bortforklares.
Hotellet ble bygget 1922 i den fantastiske Mamoun-parken, oppkalt etter prins Moulay Mamoun, som – en gang på 1700-tallet – fikk “hagen” i bryllupsgave av sin far Sultanen. Siden Winston Churchill oppdaget hotellet, har verdens kjendistopper for alvor strømmet til Nord-Afrikas vakreste oase og “hideaway”.
Den mest fornemme av alle hotellsuitene, La Palmeria på 250 kvm, har fire terrasser og franske stilmøbler. Menzeh suiten derimot er holdt i tradisjonell marokkansk stil, med mosaikk og malte trearbeider, praktfulle tekstiler i varme farger og utsikt mot Koutoubia minareten, byens åndelige symbol. Det er dessuten tre private villaer på området, med underjordisk gang – så personalet kan garantere en 100 prosent diskret døgnservice.
Kjente navn
Jacques Majorelle, Yves Saint Laurent, Bill Willis og Bert Flint er alle kjente navn i Marrakech. Jacques Majorelle var den franske maleren, som kom til byen i 1920-årene, malte pastellfargede ørkenakvareller og brukte all sin fargeglede på den senere så verdensberømte blå hagen.
Her samlet Majorelle planter fra alle kontinenter og skapte en sjokkartig form+farge-opplevelse. Y.S.L. – den nypensjonerte motekongen med hang til det orientalske og en brennende kjærlighet til Marrakech – ble senere hagens nærmeste nabo og reddende engel. Han innredet yppig og lukseriøst med kostbare arabiske kunstskatter, a la Bill Willis, og sørget for en stiftelse, som sikrer fremtidig vedlikehold og drift av Jardin Majorelle.
Amerikaneren Bill Willis er trendsetter og “far” til det moderne Marrakech-interiøret med internasjonal flair, spesielt adoptert av rike utlendinger, som innreder gamle riads i medinaen. For her gjelder det, med sikker nese, å kombinere det enkle og ekte marokkanske med vestlig komfort og statusprakt.
Det har vært viktig å blåse nytt liv i gamle håndverkskunster, for å supplere og restaurere det gamle: som gipsstukkatur, treskjærerkunsten og zillij – intrikate geometriske mosaikkmønstre komponert av håndskårede flisbiter i forskjellige former og farger.
Tadelakt – murpussen med fargepigment, impregnert og polert til den får en halvblank, levende finish – har funnet veien fra hammamen, dampbadet, til dagligstuen. Og Bert Flint er mannen med huset fullt av berberantikviteter – åpent for publikum et sted dypt inne i medinaens virvar av blindsmug.
Marrakech i dag
Det sies at ingen steder i den islamske verden er arkitekturen så sofistikert som i Marokko. Dagens arkitekter forkaster ikke gammel byggeskikk for å hive seg på kjappe motebølger, men respekterer og viderefører kuturarven på en konstruktiv og moderne måte. Man aner nomadenes telt og berbernes ksour i bakgrunnen. Men særlig inspirasjon fra Almoravid og Almohad dynastienes palasser fra 11-1300-tallet.
Elie Mouyal og Charles Boccara er arkitekter, som representerer denne perfekte kombinasjonen av tradisjonell stil og modernisme. I Palmerai, oasen utenfor bysentrum, ligger en rekke eksklusive privatvillaer, med klassiske former, buer og søyler bygget i klassisk marrakech-rosa, håndlaget murstein – eller pisé, etter berbernes “sølekake”-metode.
Planløsninger fulle av overraskelser og mystikk. Terrasser, som åpner seg mot intime hager med lave bassenger. Lekne fontener og eksotiske blomster under daddelpalmene. Interiør med flisegulv og mosaikkdekor, malte tak i tre eller oleandergrener, vegger i tadelekt, dører med friske farger eller vakre utskjæringer.
Gardinene er luftige og fotside, møblene enkle og lave og teppene klassiske. Og lyset som skimrer gjennom lanternens fargede glass, svøper det hele i den rette “ny-orientalske” stemningen. For dagens stil kjennetegnes av moderasjon, sammenlignet med den tradisjonelt marokkanske, som elsker lag på lag på lag med urolige mønstre og frekke farger.
Må oppleves:
-
- Jemaa el Fna-torget – jøglertorget – best på kveldstid
- Madrassa Ben Youssef – den praktfulle koranskolen fra 1400-tallet
- El Badi Palasset – imponerende palassruin fra 1600
- El Bahia Palasset – kitsch? …. kanskje!
- Menara-hagen – hvor sultanens lysthus speiler seg i bassenget
- Bert Flints hus i medinaen – riad med berberantikviteter
- Jardin Majorelle – den blå hagen
- Palmerie – eksklusivt boligområde og golf m/de luxe hotell
- Soukene har stemningen og alt du kan drømme om å kjøpe med hjem