Dødshoppet hadde vi booket et par dager i forveien. Mens vi ventet på døden bestemte vi oss for å dra på fisketur. Hadde hørt at å fiske skulle være bra på New Zealand. Ellers: Fjell og strender, varme og ski venter deg på denne siden av kloden.
Der begynner sommeren i november. Alt fra fallskjermhopping, ballongferd til fjellklatring og strikkhopping. Frisksport og utendørslivet bobler for actionsugne.
Jeg står i en gondol med glassgulv som henger 250 meter over et sinnsykt juv. Avgrunnen venter 250 meter lenger ned. Det er ubehagelig. Dødshoppet venter.
Snart er det min tur. Jeg har gardert meg med langbukser for å holde alt flytende og fast på plass hvis det først skulle skjære seg.
Jeg gruer meg og har gjort det i to dager nå. «C’mon big boy», «you’re up next». Fytti rakkeren. «1-2-3 bungee.». «hæ?» «jump! You can do it!». Første og siste gang.
Mens vi ladet opp mentalt til det store strikkhoppet på 170 meter, svirret vi rundt i Queenstown. En by i fjellene på New Zealands sørlige øy som byr på alt av villmannaktiviteter.
Alt fra fallskjermhopping til fjellklatring og strikkhopping (les dødshoppet). Utelivet bobler også i denne byen som er en mekka for actionsugne backpackere.
Fisken vaker mens vi venter på dødshoppet
Da vi hadde booket dødshoppet var vi klare for andre fysiske anstrengelser. Så mens vi ventet på døden bestemte vi oss for å dra på fisketur. Hadde hørt at det skulle være bra på New Zealand.
Å fiske på New Zealand. Det er ikke akkurat som å fiske i Norge. Ikke et vondt ord om norsk fjellørret, men ikke et vondt et om den newzealandske heller. For den er svær og den biter før snøret treffer vannet. Vi hadde egentlig ingen planer om å fiske, men slik gikk det altså til:
«Vi drar å fisker a?»
«Ere no fisk å få her i byen a?»
«Vettikke men vi drar å prøver vaffal»
«Greit»
Først kjøpte jeg en fiskestang av en backpacker som skulle tilbake til England. Snelle, stang og et par sluker for 80 kroner. Slett ikke verst. Så startet vi bilen, kjører 10 minutter og begynner å gå der veien slutter.
Sinnsykt, ikke en kjeft å se og på 10 minutter er vi i ingenmannsland ved en dyp, turkisblå innsjø ved Queenstown.
Akkurat som å være i Norge, bare enda litt bedre. For i det den tasmanske djevelen (sluken) treffer vannet går det ikke mer enn 10 sekunder får den første ørreten sitter. I løpet av tre timer fikk vi 7 på mellom 1 og 3 kilo.
Ørret på under kiloen var liksom bare kjedelig. Så kjedelig at du dro den inn så fort som mulig slik som du gjør når du har fått ugrass på kroken.
De merkeligste skapninger
Tror du at elg og kenguru er eksotiske dyr må du tro om igjen. På New Zealand finner du de merkeligste skapninger. Kanskje ikke hobbiter og orker akkurat, men ikke langt unna. I skogen utenfor Queenstown møtte vi nemlig et troll… neida.
Men plutselig på en parkeringsplass rett ved en isbre landet det en mørkegrønn papegøye rett foran bilen.
Den skvaldret, virket uredd og ville tydeligvis et eller annet. Ved siden av sto det skilt med påskriften «Don’t feed the birds».
Vi bestemte oss for å gi den litt Farris i en kork, det er jo tross alt ikke mat. Fuglen løftet korken med den ene kloen og drakk av korken før den så stygt på oss, ristet på hodet og forsvant. Vi hadde fått besøk av en Kea, verdens eneste fjellpapegøye, visstnok en utrolig intelligent fugl.
Ikke til salgs
Det kunne kanskje være fristende å kjøpe en slik fugl, men de er nok ikke til salgs. Kiwiene er nemlig veldig glad i se fugler ute og ikke inne i bur. Men det er mye annet å få kjøpt for penger på New Zealand. Øl blant annet. Og den er billig og meget god. Det er det meste annet også. Skikkelig billig og bra. I hvert fall halv pris, kanskje bortimot 60 prosent billigere enn i Norge.
Vi anbefaler en reise fra sør til nord eller omvendt. På denne måten får du sett hele landet. Fjell, fjorder, strender med palmer, isbreer. Dette landet har alt.
Det er for eksempel mulig å fly til Christchurch på sør-øya og fly ut fra Auckland på nord-øya. Eller omvendt, avhengig av om turen går via Amerika eller Australia eller begge deler.
Det er relativt rimelig å leie bil på New Zealand. Du får en helt grei kjerre til under 200 kroner dagen. Men det kan være lurt å booke en god stund i forveien hvis du skal reise i turistsesongen.
Dersom reisen varer over to uker, kan det være et alternativ å kjøpe en bruktbil. Det koster nesten ingenting. Vi kjøpte en Mitsubishi Spacewagon for under 4000 kroner og solgte den for det samme. Faren med dette er selvfølgelig at du får motorstopp i en eller annen døll by som du ikke har lyst til å være. Roturua for eksempel. Hele byen lukter svovel, som kan forveksles med menneskelige avgasser.
Jenter og Gutter
Kiwis (det er det innbyggerne kaller seg selv og det er det australiere kaller dem) er ikke så veldig pene å se på.
Det kommer selvsagt an på hva du liker, men de vi så falt ikke helt i vår smak. New Zealand har en veldig engelskættet befolkning og de er ofte litt bleke, litt som skummetmelk liksom.
Men jøss, det er noen som glimter til innimellom der også. Vi så for eksempel en søt jente på McDonalds i Auckland.
The land of the long white cloud – Aotearoa
New Zealand har også en meget stolt urbefolkning som utgjør 15 prosent av landets nesten fire millioner innbyggere. Legenden forteller om Te Kupe som var den første maori.
Han seilte til New Zealand fra Selskapsøyene og døpte landet til Aotearoa – den lange hvite skyens land. Det må visst ha vært overskyet den dagen.
Maoriene var på den tiden kjent som dyktige sjømenn og skumle krigere. Selv i dag går de for å være ganske krigerske. De er stort sett sinnsykt store, noe som gjør at det kan være lurt å ligge lavt når du er på bar. Blant maoriene jeg møtte var de fleste veldig hyggelige, men som sagt veldig store og skumle. Jeg spurte kort og godt om hvorfor de var så store.
Først trodde jeg at jeg skulle få rundjuling, men da han skjønte at det var et kompliment, løsnet det liksom litt. Kjempen kjøpte en tequila til meg og forklarte at de ikke bare er større men at også muskelfibrene deres er sterkere. I bunn og grunn betyr dette at i tillegg til å være store også er dobbelt så sterke som de ser ut. Men nok om det.
Ta sjansen
Liker du kanskje ikke at det er høst? Reiselysten? Lysten på action og eventyr og å gjøre dødshoppet? Har du et par kroner som brenner i lomma?
Da er det faktisk ikke så mye å lure på. Bare å pakke sekken: New Zealand venter. Det er liksom Norge pluss.
Hele landet putrer og koker. Det er varme kilder, elver med kokende vann (kjekt hvis du skal campe og ikke har stormkjøkken), snøkledde topper med åpne skitrekk selv om sommeren, rare dyr, rare mennesker.
Gled deg! Også til dødshoppet…