Flyktningeruta fra andre verdenskrig er i dag en lærerik opplevelse mange legger ut på. Den går fra Oslo og gjennom Østmarka og til Sverige. Det var her tusenvis av nordmenn flyktet til nabolandet i løpet av krigen. Den historiske løypa er i dag blåmerket og skiltet.
Flere ruter ble brukt av flyktninger som ville komme seg i sikkerhet i Sverige, ofte mennesker som var jaktet på av okkupasjonsmakten.
Disse hemmelig veiene ble også brukt av kurerer som brakte informasjon og utstyr over til Sverige som en del av motstandskampen.
Det er anslått at rundt 50 000 nordmenn flyktet til Sverige under krigen. Det var flere måter å komme seg over grensen på, men mange måtte gå denne og andre lange og farlige turer før de kom seg i sikkerhet.
Man regner med at ca 10-15 000 flyktninger totalt tok seg ut mot Sverige i søndre del av Hedmark og Akershus. Flyktningeruta er en 12 mil lang skiltet turløype.
Milorgs hemmelige lager
Milorghula ved Smalvann ble brukt som mobiliseringsplass og lager for motstandsgruppa. Her ble det samlet maskinpistoler, ammunisjon, hjemmelagde håndgranater og annet sprengstoff. Dette punktet ble også brukt til flydropp. De kjente motstandsmennene Max Manus og Gregers Gram ble sluppet i fallskjerm over dette stedet.
For å unngå arrestasjon, og deportert til konsentrasjonsleire i Tyskland, flyktet også 1100 jøder denne veien og over til Sverige i løpet av høsten 1942 og vinteren 1943.
Nazistene satte på den tiden inn en storstilt jakt på mange studenter, og det er beregnet at rundt 1200 unge mennesker forsvant fra Universitetet i Oslo og flyktet til Sverige da tyskerne stengte universitetet den høsten.
Det som i dag blir kalt Flyktningeruta er en kombinasjon av flere ruter som hadde utgangspunkt i Oslo. Fra hovedstaden og til Øyeren følger den i stor grad Timianruta. Denne var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr.
Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt. Øst for Øyeren er ruta satt sammen av flere ruter som flyktningene benyttet.
Flere grupper hjalp flykningene
Norske flyktninger kunne få hjelp av «grenseloser» for å komme
seg trygt over til Sverige. Foto: Riksarkivet
Her var det aktivitet under hele krigen. Både private ruter og ruter som var organisert gjennom Hjemmefronten, Milorg, og Den Kommunistiske motstandsbevegelsen, Komorg, dannet et nettverk av fluktmuligheter mot friheten i øst.
Kurerene brukte gjerne 2–3 dager på den 12 mil lange turen til grensa, med bører på opptil 40 kg. På den østre siden av Øyeren møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet.
Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler. Flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensa, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt.
Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av grenseloser. I området ved svenskegrensen (på svensk side, naturlig nok) var det også utstasjonert kommandosoldater fra motstandsbevegelsen som ga grenseloser, flyktninger og kurérer beskyttelse og etterretningsinformasjon om hvor tyskerne befant seg.
På svensk side av grensen ble de tatt godt i mot av det svenske grensepolitiet.
Her er kan du gå to historiske ruter
Flyktningeruta fra Oslo er en 12 mil lang skiltet turløype. En tursti med blå merking hele veien. Slik er den beskrevet på Lokalhistoriewiki
Turen gjennom Østmarka og over Øyeren
Turen fra Oslo og gjennom Østmarka fra Skullerudstua er ca 35 km. Terrenget er ganske krevende, da det er mye opp og ned. Dersom man kun ønsker å gå noe av turen kan man for eksempel gå inn til Rundvann eller Smalvann, eller fortsette ned til Vangen og ta seg hjem derfra.
Ruta leder ned til Øyeren. Her hadde flyktningelosene fått tak i båt og rodde over vannet. Mange flyktninger kom imidlertid med buss til østsiden av Øyeren, og slapp dermed roturen.
Dersom man i dag skal over vannet må man avtale med noen som kan skysse. Ruta går ned gjennom tunet på Skøyen gård for å komme helt ned til vannet. Husk at man er på privat grunn og må vise respekt for de som bor på gården.
Et alternativ er Fet til Aurskog og Høland
Du kan gå turen gjennom Fet-Aurskog-Høland. Her er det et skiftende terreng, med flotte skogsområder og vid utsikt. Landskapet er ikke altfor bratt og du passerer flere skogsvann og myke furuvoller. Noen steder må du ut på en asfaltert vei, og mange som går denne ruta har noen lange strekk hvor mange benytter anledningen til å bli transportert med bil.
Erfaringen viser seg best med å ordne transport fra Ovrum til Steinby. Derfra kan du gå til Amundsetra. Dersom du starter fra Enebakkneset er det fint å ta buss til butikken ved Linderud. Der er det informasjonspunkt og ruta er merket derfra.
På østre siden av Øyeren er det ikke noen overnattingsplasser innendørs, man må derfor ha med telt eller sove ute i det fri. Det er inngått avtale og noe tilrettelagt for overnatting på stedene Amundseter og Steinby. Den siste biten av ruta går på grusvei fra Langeback, forbi Fisketjernsmoen og fram til Skjølabråtan og Grenseelosmuseet.
