Når er det nyttår i forskjellige land og kulturer? Nyttårsfeiringen varierer fra land til land og er ofte basert på forskjellige kulturelle og religiøse kalendere. Her er noen eksempler på når nyttår feires i ulike land og kulturer. Flotte reisemål til ulike tider av året.
Foto: Vecteezy
31. desember/1. januar: Dette er den vanligste datoen for nyttårsfeiringen og følger den gregorianske kalenderen som brukes i mange vestlige land, inkludert USA, Storbritannia, Canada, Tyskland, Frankrike, Norge og mange andre. Gregoriansk kalender er en kalender som ble innført i katolske land i 1582 og i de påfølgende årene. I mange protestantiske land, deriblant Norge, ble den innført i år 1700, ifølge Store norske leksikon.
Kinesisk nyttår i februar
Kinesisk nyttår feires vanligvis mellom slutten av januar og begynnelsen av februar (datoen varierer hvert år basert på månekalenderen). Det er en av de mest betydningsfulle høytidene i Kina og feires også i flere andre asiatiske land.
Det kinesiske nyttåret, også kjent som vårfestivalen eller Lunar nyttår, er en av de mest betydningsfulle og festlige høytidene i kinesisk kultur. Feiringen har en lang historie og rik tradisjon som går tilbake tusenvis av år.
Historie:
Den kinesiske nyttårsfeiringen har røtter i mytologi og legender. Det er knyttet til historier om Nian, et mytologisk uhyre som angivelig kom ut for å spise mennesker på nyttårsaften. Folk lærte å skremme bort Nian ved å bruke fyrverkeri, støy og røde farger, som senere ble symboler på feiringen.
Tradisjonelt feiret kineserne vårfestivalen som en tid for å ønske velkommen det nye året, hylle sine forfedre og tilbringe tid sammen med familie og venner. Den feires i løpet av den første måneden i den kinesiske månekalenderen, vanligvis mellom slutten av januar og begynnelsen av februar.
Dagens feiring:
I dag er kinesisk nyttår en tid for familie, glede og tradisjoner. Feiringen varer i flere dager og inkluderer en rekke skikker og ritualer:
Familie sammenkomst: Mennesker reiser ofte store avstander for å være sammen med familien sin under denne tiden. Å spise sammen og tilbringe tid med slektninger er sentrale elementer.
Røde dekorasjoner: Rødt betraktes som en lykkebringende farge i kinesisk kultur, så røde dekorasjoner, lykkesymboler og klær er vanlige under feiringen.
Lys og fyrverkeri: Fyrverkeri og ildverk er en viktig del av feiringen for å skremme bort onde ånder og ønske velkommen til lykke og velstand.
Lion og Dragon danser: Fargerike løve- og dragedanser opptre på gatene, symboliserer lykke og gode ønsker for det kommende året.
Røde konvolutter (Hongbao): Eldre familiemedlemmer gir ofte røde konvolutter med penger til barn og ugifte unge som et tegn på lykke og velstand.
Mat og spesielle retter: Det er vanlig å spise spesielle retter som symboliserer velstand og hell, for eksempel dumplings, fisk, mandariner og kaker.
Kinesisk nyttår er en tid for å reflektere over året som har gått, ønske velkommen til det nye året og håpe på lykke, helse og velstand for fremtiden. Tradisjonene varierer fra region til region og blander ofte gammel tradisjon med moderne skikker.
Jødisk nyttår følger hebraisk kalender
Jødisk nyttår – Rosh Hashanah – feires vanligvis i september eller oktober (datoen varierer hvert år basert på den hebraiske kalenderen). Det er den første dagen i det jødiske året.
Rosh Hashanah, som bokstavelig talt betyr «hodet på året» på hebraisk, er den jødiske nyttårsfeiringen. Det markerer begynnelsen på det jødiske året ifølge den hebraiske kalenderen og er en av de mest betydningsfulle høytidene i jødisk tradisjon.
Historie:
Rosh Hashanah har dype røtter i jødisk religiøs og kulturell historie. Det nevnes i den jødiske Bibelen, Tanakh, som begynnelsen på måneden Tishrei. Bibelske tekster beskriver Rosh Hashanah som en tid for rettferdighet, dom og åpenbaring, der Gud dømmer individene for deres handlinger og bestemmer deres skjebne for det kommende året.
Dagens feiring:
Rosh Hashanah feires over to dager og omfatter flere skikker og tradisjoner:
Gudstjenester: Jødiske samfunn samles i synagoger for spesielle bønner og gudstjenester. Sentrale temaer inkluderer takknemlighet, tilbedelse og bønn om et godt år for alle.
Blåsing i shofar: En av de mest symbolske handlingene under Rosh Hashanah er lyden av shofar, et bukkehorn. Lyden symboliserer vekking, refleksjon, omvendelse og bønn.
Tashlikh-seremoni: Noen steder utfører en seremoni kalt Tashlikh, der mennesker går til en bekk eller elv og symbolisk kaster brødsmuler eller steiner i vannet. Dette representerer en handling med å kaste bort syndene fra det forrige året og begynne på nytt.
Å spise spesielle matvarer: Det er vanlig å spise matvarer som symboliserer velstand, som epler dyppet i honning som representerer et søtt og fruktbart år.
Bønn, refleksjon og tilgivelse: Rosh Hashanah er en tid for personlig refleksjon, selvransakelse, tilgivelse og å søke forsoning med andre.
Rosh Hashanah er ikke bare en feiring av et nytt år, men også en tid for åndelig fornyelse, håp og takknemlighet i den jødiske troen. Det er en mulighet for en ny start og en påminnelse om viktigheten av å evaluere ens handlinger og forhold til andre.
Islamsk nyttår varierer stort med datoer
Islamsk nyttår – Hijri – markeres på den første dagen i Muharram-måneden i den islamske kalenderen, som følger en månebasert tidsregning. Datoen endrer seg hvert år i forhold til den gregorianske kalenderen.
Det islamske nyttåret, kjent som Hijri eller Al-Hijra, markerer starten på den islamske kalenderen. Hijri-kalenderen starter med migrasjonen (Hijra på arabisk) til Profeten Muhammed fra Mekka til Medina i år 622 e.Kr.
Historie: Hijra, migrasjonen til Profeten Muhammed og hans følgesvenner, var en viktig hendelse i islams historie. Det markerer begynnelsen på den islamske samfunnsformasjonen og regnes som startpunktet for den islamske kalenderen.
Etter å ha møtt fiendtlighet og trusler i Mekka, tok Profeten Muhammed og hans tilhengere reisen (Hijra) til Medina, hvor de kunne praktisere sin religion fritt. Dette ble et vendepunkt i islamsk historie og er ansett som en symbolsk start på den islamske tidsregningen.
Dagens feiring: Feiringen av det islamske nyttåret, Hijri, er ofte en mer stillferdig og reflekterende tid enn noen av de større islamske festlighetene som Ramadan eller Eid. Det er ingen spesifikke ritualer eller handlinger som er obligatoriske for Hijri, men det er vanlig at troende reflekterer over betydningen av Hijra og dets betydning for islams fremvekst.
Mange muslimer markerer denne dagen ved å delta i bønn, lese spesielle Koranvers, reflektere over viktige hendelser i islamsk historie og vurdere ens åndelige reise. Det er også vanlig å gi veldedighet, utføre gode handlinger og tilbringe tid med familie og venner.
I noen samfunn holdes foredrag eller spesielle seremonier hvor religiøse lærde kan tale om Hijra og dens betydning for islamsk tro og historie. Feiringen av Hijri varierer imidlertid fra sted til sted og fra familie til familie, og det er ikke en dag med omfattende feiring eller offentlige arrangementer slik som noen andre islamske høytider. Det er heller en tid for personlig refleksjon og åndelig fornyelse.
Hinduistisk nyttår: Feires på ulike datoer i ulike deler av India og Nepal. Noen steder feirer det i april, mens andre steder markerer det på andre tidspunkter i året basert på regionale kalendere.
Det hinduistiske nyttåret varierer avhengig av regionen og kalenderen som brukes i ulike deler av India. En av de vanligste kalenderne som brukes i hinduistisk praksis, er den lunisolare hindukalenderen. Det hinduistiske nyttåret markeres på forskjellige tidspunkter i henhold til regionale kalendere og tradisjoner.
Historie: I hinduistisk tro er det flere regionale nyttårsfeiringer, og de fleste av dem er knyttet til begynnelsen av våren. En av de mest kjente kalenderne som brukes, er den sørlige indiske lunisolare kalenderen som feirer nyttåret under navnet «Ugadi» i Andhra Pradesh, Telangana og Karnataka. I Nord-India og deler av vestlige regioner markeres nyttåret som «Gudi Padwa» i Maharashtra, «Chaitra Navratri» og «Cheti Chand» i forskjellige regioner.
Dagens feiring: Ugadi, Gudi Padwa og andre regionale nyttårsfeiringer markerer begynnelsen på våren og det nye året. Feiringen inkluderer vanligvis følgende elementer:
Rituell rengjøring og forberedelser: Folk rengjør og dekorerer sine hjem og arbeidsplasser som en del av forberedelsene til det nye året.
Spesielle retter: Det serveres tradisjonelle retter og søtsaker som symboliserer lykke og velstand. Det inkluderer typisk mat som er spesifikk for regionen.
Religiøse seremonier: Folk besøker templer og utfører bønner og seremonier for velstand, lykke og suksess for det kommende året.
Kulturelle arrangementer: Det kan være dans, musikk, teaterforestillinger og andre kulturelle aktiviteter som er en del av feiringen.
Utveksling av gaver: Folk utveksler gaver og gode ønsker med familie og venner for å feire det nye året.
Hinduistiske nyttårsfeiringer har røtter i gamle tradisjoner og markerer ikke bare starten på et nytt år, men også feiringen av vårens ankomst og symboliserer en tid for fornyelse og håp. Feiringens spesifikke skikker og ritualer varierer fra region til region og avhenger av hvilken kalender som følges.
Nyttår i Thailand feires i april med vannkrig
I Thailand feirer de det tradisjonelle thailandske nyttåret, kjent som «Songkran». Songkran er en viktig og populær festival som markerer starten på det thailandske solåret i den thailandske solkalenderen.
Songkran-feiringen finner sted fra 13. til 15. april hvert år. Den mest kjente delen av denne feiringen er vannkrigen, der folk spruter vann på hverandre med vannpistoler, bøtter eller andre vannbeholdere. Det symboliserer rensing og fornyelse, og er en måte å ønske det nye året velkommen på. I tillegg til vannleken har Songkran også religiøse seremonier, temabesøk til templer for å ofre mat og vann til munker, samt familieaktiviteter og sosiale sammenkomster.
Songkran er en viktig og svært populær festival i Thailand, og den er kjent for å være en vannfestival som markerer det thailandske nyttåret. Festivalen feires over flere dager, vanligvis fra 13. til 15. april hvert år. Det er flere ting som er typiske for Songkran-feiringen:
Vannkrig: Songkran er mest kjent for den store vannkrigen som finner sted i gatene. Folk spruter vann på hverandre med vannpistoler, bøtter, vannslanger og andre vannredskaper. Dette symboliserer rensing og fornyelse og er en morsom måte å ønske det nye året velkommen på.
Besøk til templer: Mange mennesker besøker templer for å delta i seremonier, ofre mat og vann til munkene og delta i bønner og religiøse ritualer.
Respekt for eldre: En tradisjon under Songkran er å vise respekt for eldre. Unge mennesker kan sprute litt parfymert vann på hendene til eldre personer som en gest for å vise respekt og velsignelse.
Rituell rensing: I tillegg til vannleken er det vanlig å rense og vaske bilder av Buddha og statuer i templer og hjem som en del av ritualene.
Spesielle retter og matlaging: Folk tilbereder spesielle retter og deler måltider med familie og venner. Det er vanlig å tilberede spesielle matvarer for å feire Songkran.
Parader og kulturelle forestillinger: Det arrangeres ofte fargerike parader, danser, musikkforestillinger og andre kulturelle arrangementer for å feire Songkran.
Songkran er en tid for glede, samhold og feiring av det nye året i Thailand. Mens vannkrigen er den mest kjente delen av festivalen, inkluderer feiringen også mange religiøse og kulturelle aktiviteter som er viktige for thailandsk kultur og tradisjon.
Nyåret i Iran feires i mars
Nyåret i Iran – Nowruz – feires rundt 20. mars og markerer begynnelsen av våren. Nowruz er også feiret i flere andre land, inkludert Afghanistan, Tyrkia, Aserbajdsjan og Sentral-Asia.
Det finnes mange andre regionale og kulturelle nyttårsfeiringer over hele verden, hver med sin unike betydning, skikker og tradisjoner. Datoene for disse feiringene kan variere basert på ulike kalendersystemer og lokale skikker.
