Serengeti: NRK med serie om løver og dramatisk tilværelse

Serengeti: NRK med en serie på seks episoder. Serien handler om den ensomme løvinnen, den lidenskapelige bavianen og den frekke mangustfamilien på utkikk etter gratis lunsj. En varm og humoristisk serie fra det uberørte Serengeti. Reiseliv gir deg litt ekstra om livet på den store savannen i Afrika.

NRK-serien følger løvinnen, bavianen, mangustene og de andre dyrene videre i deres dramatiske tilværelse på savannen.

Serengeti, de store slettene på høylandet i Tanzania kan du oppleve det helt unike av naturens villskap.

Til tross for at det er skrevet millioner ar flotte ord om Serengeti, den mest kjente nasjonalparken i Tanzania, så kan alle skriverier summeres slik: Serengeti er en de mest unike naturområder i verden.

Serengeti, et navn som tryller frem det villeste av det ville i Afrika.

Disse store slettene nord i Tanzania ble allerede i 1921 et beskyttet område, og gjort til nasjonalpark 30 år senere.

Navnet Serengeti kommer masai-ordet “siringet”, og betyr utvidet/stort område. Og omfanget av disse slettene er like stort som Buskerud fylke, 14.763 kvadratkilometer.

Serengetis økosystem

Velkjente navn i denne delen av Afrika som grenser mot Serengeti, er Victoriasjøen, Kilimanjaro, Ngorongoro og Kenya med sitt Masai Mara. Sistnevnte inngår også i det som heter Serengeti økosystem.

Selv om Serengeti ligger like sør for ekvator ((mellom breddegrad 1° 28’ og 3° 17’ syd) så er ikke heten påfallende her. Slettelandskapet ligger på en høyde fra 920 til 1850 meter over havet, og gjør dagene behagelige selv med full sol fra tidlig morgen til solnedgang.

Vegetasjonen i dette økosystemet ar sterkt varierende. I sør er det åpne gressletter, ypperlig beitelandskap for de store flokkene av gnuer, hjortedyr og sebraer. Nord for disse slettene strekker det seg acacia-savanne og lengst mot nord tett bush og skoger. Her trives blant annet bøfler og elefanter.

Typisk for det meste av Serengeti, er de kjempestore steinene, ofte i klynger og som synes fra lang avstand. Disse kalles “kopjes” og navnet mommer fra hollandsk og betyr hoder. Og nettopp som hoder stikker de opp fra det flate Serengeti-landskapet.

350 ulike dyrearter

Det er nok dyrelivet som vekker mest minner for alle som har vært på safari i Serengeti. Det skal være rundt 350 ulike dyrearter innenfor dette området, og det er ikke til å unngå å se de store flokkene av gnuer, sebraer og gaseller. Disse blir igjen fulgt av løver, hyener, leoparder og geparder, alltid på jakt etter et bytte å nedlegge.

Det helt store og spektakulære er den migrasjonen av 1,5 gnuer og sebraer som hvert år vandrer fra Tanzania, over Mbagathi-elven og til Masai Mara i Kenya. Tiden for denne vandringen varierer i takt med årlig variasjon av tilgang på mat, men i hovedtrekk drar dyreflokkene nordover fra de store åpne slettene i løpet av juni og juli. Så blir de i Kenya frem mot november, og dermed er det en ny dramatisk vadring mot syd igjen.

For rovdyrene begynner den store festen når de grasspisende hovdyrene er tilbake på de åpne slettene i januar/februrar. Da begynner kavlingen, og både mødre og nyfødte er meget sårbare og lett bytte for raske rovdyr. Blant annet geparden som er verdens raskeste, og kan komme opp i en fart av 110-115 km/t.

Det er her i Afrika, det villeste av det ville skjer, året rundt.

Afrikas løver

Løve (Panthera leo) er sosialt kattedyr som tilhører slekten brølekatter (Panthera), der også jaguar, leopard, tiger og snøleopard inngår. Løver finnes både i Afrika og Asia (India).

I Afrika, der de aller fleste har sitt tilhold, er løver utbredt i områdene sør for Sahara, unntatt i tropisk regnskog og ørken.

I Sør-Afrika er imidlertid løven utryddet, bortsett fra i Kruger nasjonalpark og Kalahari Gemsbok nasjonalpark.

Løver er store kattedyr med en kort gulbrun pels, som er lysere på undersiden. Hvite løver forekommer, men sorte har ikke vært registrert. Alle løver har klør som kan trekkes inn. Halen er utstyrt med en sort hårdusk ytterst. Hannløven en lett gjenkjennelig på den karakteristiske hårmanken. Et unntak er såkalte tsavohanner (hanner i det østre Tsavo, Kenya), som mangler manke. Hunnen kalles løvinne og mangler manke.

Løvemanken hos hannløvene har lenge vært mysterium for forskerne, som fortsatt ikke vet hvorfor hannene utvikler denne karakteristiske hårprakten. En teori har vært at manen kan være en slags beskyttelse mot bitt fra andre hanner. En annen, og i dag mer realistisk teori, har vært at manen utgjør et viktig (status) redskap for hannene i deres måte å kommunisere på.

Afrikanske hannløver veier normalt ca. 189 kg i snitt, men kan veie mer (160-275 kg regnes som normalt). Hunnen veier i snitt ca. 126 kg (114-180 kg regnes som normalt). Som sådan kan kroppslengden, fra snutespiss til halerot, bli ca. 240-330 cm. Halen kommer i tillegg med ca. 60-100 cm. Den største løven som er målt veide 272 kg og var 330 cm lang. Den ble funnet på Mount Kenya. Det finnes også informasjon om en afrikansk hannløve som skal ha blitt skutt i 1936 og ha veid 311 kg, samt en asiatisk hannløve skutt i 1920 som skal ha veid 306 kg, men opplysningene har ikke latt seg endelig bekrefte.

Asiatiske løver

Asiatisk løve (P. l. persica) skiller seg fra de afrikanske gjennom å være fysisk noe mindre. De har også en rikere behåret haledusk og mer behåring på albuene, samt hudfolder i lengderetningen på magen. Hannene har dessuten mindre rik mankeprakt enn sine afrikanske artsfrender. Det er også genetiske forskjeller, men disse er relativt små.

Afrikanske løver lever helst på åpne sletter og savanner, der det er lett og skjule seg og god tilgang på store hovdyr. På slike steder er det bare flekkhyener som overgår løven som rovdyr. Løven finnes også andre steder, men ikke der det er ren ørken og regnskog. I Etiopia lever løvene opp i høyder på ca. 4 240 moh.

Afrikanske løvinner lever gjennomsnittlig lenger enn hannene. Det finnes eksempler på at hannløver kan bli opp mot 16 år gamle i vill tilstand, men dette er snarere unntaket enn reglen. Løvinnene lever normalt i 15-16 år. I Serengeti er det normalt at de kan bli ca. 18 år gamle. Løver som lever i fangenskap blir imidlertid gjerne ikke mer enn ca. 13 år gamle.

Voksne løver har ingen andre naturlige fiender enn mennesker, sult og individer fra sin egen art. Det er kjent at løver, spesielt hanner, kan ta livet av løveunger, spesielt når sulten rår. Ungene kan også være utsatt for andre rovdyr, som flekkhyene og leopard. Løver må dessuten konkurrere med andre rovdyr om maten.

Løvens adferd

Løvens atferd skiller seg på et vesentlig punkt fra andre kattedyr, gjennom at den er sosial og lever i flokk. Løveflokken er hva fagfolkene kaller fisjon-fusjon orientert. Det betyr at medlemmene i flokken kommer og går som det passer seg, slik at hele flokken sjelden er samlet. Det kan være mellom 2 og 40 dyr i en flokk. I Kruger (Sør-Afrika) og Serengeti (Tanzania) nasjonalparkerer er gjennomsnittet ca. 13 dyr. Disse fordelte seg på i snitt 1,7 voksne hanner, 4,5 voksne hunner, 3,8 ungdyr og 2,8 unger.

Dominerende hanner er immigranter som med makt har tatt kontroll over flokken. Det er kjent at flere hanner (vanligvis brødre) kan danne allianser for lettere å kunne overta en flokk. Unge hanndyr forlater flokken når faren eller den dominante hannen begynner å se dem som konkurrenter, vanligvis når de er omkring 2,5 år gamle. Disse hannene vil normalt oppta en nomadisk tilværelse for ca. 2-3 år, for så å danne en allianse og forsøke å overta en flokk. Dobbeltallianser varer sjelden mer enn 2-2,5 år etter at de har klart å overta en flokk. Allianser som består av 3-4 hanner kan vare lenger enn 3 år. Allianser av mer enn fire hanner forekommer svært sjelden. Single flokkledere hersker i snitt i ca. 2 år før de blir styrtet av immigranter.

Flokken ellers består av beslektede løvinner og deres barn (ungdyr og valper). Mens hannene blir jaget når de er omkring 2,5 år gamle, får hunnene bli livet ut. De slåss sjelden og konkurrerer normalt ikke seg i mellom innad i flokken, slik som vanlig er blant andre flokkdyr. Beslektede hunner i samme flokk ser ut til å reprodusere omtrent samtidig. Siden det ikke finnes dominans hunnene i mellom er dette en fordel, fordi hunnene kan hjelpe hverandre med å die valpene. Voksne hanner er imidlertid både konkurrenter og dominante seg i mellom.

Utryddet i 26 afrikanske land

Løver som slåss på kryss av flokkene, kan drepe eller skade hverandre stygt. Dette kan være kritisk for mindre flokker, som er avhengige av hverandres hjelp for å overleve i bestemte områder. I verste fall kan flokken gå til grunne eller blir fortrengt av en annen flokk.

Forskere har estimert at afrikanske løver har et territorium på omkring 20-400 km², avhengig av tettheten av byttedyr.

I 1950 var det trolig minst 400 000 løver i verden. I 1975 sa den tidligere formannen i IUCN/SSC Cat Specialist Group, Norman Myers, at bestanden trolig var halvert. Tidlig på 1990-tallet estimerte representanter fra IUCN/SSC at bestanden var på ca. 30 000 – 100 000 afrikanske løver. Reduksjonen i bestanden har vært dramatisk siden 1950, og trenden peker fortsatt nedover iflg. IUCN (2006). Nye tall viser at bestanden av afrikanske løver kan være minimum 20 000, og maksimum 39 000 dyr. Løven er utryddet i 26 afrikanske land.

I Afrika er krypskyting et problem, selv innenfor nasjonalparkene. Løver jaktes med snarer, rifler og piler. Siden løvene spiser kadavre er de også utsatt for forgiftning. Trofejakt er også fortsatt tillatt i seks afrikanske land.