Serengeti i Tanzania, de store slettene på høylandet kan du oppleve det helt unike av naturens villskap. Her kommer du så nær dyrenes konge som det er mulig.
Hovedfoto: Paola Blašković
Til tross for at det er skrevet millioner ar flotte ord om Serengeti, den mest kjente nasjonalparken i Tanzania, så kan alle skriverier summeres slik: Serengeti er en de mest unike naturområder i verden.
Serengeti, et navn som tryller frem det villeste av det ville i Afrika.
Disse store slettene nord i Tanzania ble allerede i 1921 et beskyttet område, og gjort til nasjonalpark 30 år senere.
Navnet Serengeti kommer masai-ordet «siringet», og betyr utvidet/stort område. Og omfanget av disse slettene er like stort som Buskerud fylke, 14.763 kvadratkilometer.
Velkjente navn i denne delen av Afrika som grenser mot Serengeti, er Victoriasjøen, Kilimanjaro, Ngorongoro og Kenya med sitt Masai Mara. Sistnevnte inngår også i det som heter Serengeti økosystem.
Selv om Serengeti ligger like sør for ekvator ((mellom breddegrad 1° 28’ og 3° 17’ syd) så er ikke heten påfallende her. Slettelandskapet ligger på en høyde fra 920 til 1850 meter over havet, og gjør dagene behagelige selv med full sol fra tidlig morgen til solnedgang.
Vegetasjonen i dette økosystemet ar sterkt varierende. I sør er det åpne gressletter, ypperlig beitelandskap for de store flokkene av gnuer, hjortedyr og sebraer. Nord for disse slettene strekker det seg acacia-savanne og lengst mot nord tett bush og skoger. Her trives blant annet bøfler og elefanter.
Typisk for det meste av Serengeti, er de kjempestore steinene, ofte i klynger og som synes fra lang avstand. Disse kalles «kopjes» og navnet mommer fra hollandsk og betyr hoder. Og nettopp som hoder stikker de opp fra det flate Serengeti-landskapet.
Det er nok dyrelivet som vekker mest minner for alle som har vært på safari i Serengeti. Det skal være rundt 350 ulike dyrearter innenfor dette området, og det er ikke til å unngå å se de store flokkene av gnuer, sebraer og gaseller. Disse blir igjen fulgt av løver, hyener, leoparder og geparder, alltid på jakt etter et bytte å nedlegge.
Det helt store og spektakulære er den migrasjonen av 1,5 gnuer og sebraer som hvert år vandrer fra Tanzania, over Mbagathi-elven og til Masai Mara i Kenya. Tiden for denne vandringen varierer i takt med årlig variasjon av tilgang på mat, men i hovedtrekk drar dyreflokkene nordover fra de store åpne slettene i løpet av juni og juli. Så blir de i Kenya frem mot november, og dermed er det en ny dramatisk vadring mot syd igjen.
For rovdyrene begynner den store festen når de grasspisende hovdyrene er tilbake på de åpne slettene i januar/februrar. Da begynner kavlingen, og både mødre og nyfødte er meget sårbare og lett bytte for raske rovdyr. Blant annet geparden som er verdens raskeste, og kan komme opp i en fart av 110-115 km/t.
Det er her i Afrika, det villeste av det ville skjer, året rundt.