Trygghet Sikkerhet Svindel

Kriminelle – Taxier – Vietnam – Hanoi

Når du kommer til Hanoi, eller en annen flyplass i Vietnam for den saks skyld, ikke gjør samme feil som jeg gjorde nettopp, hoppe inn i første og beste taxi som tilbyr seg. Det er ikke sikkert det er en taxisjåfør som tar deg til hotellet, men en kriminell. 

Ok, jeg er for så vidt unnskyldt, som vanlig sliten ved ankomst etter en lang flytur, og glad for den servicen man får.

Etter prosedyren gjennom toll og passkontroll på Noi Bai-flyplassen i Hanoi, sto jeg ved en ATM og tok ut lokale kontanter. Kjekt å ha. Da jeg var ferdig henvendte en hyggelig mann seg til meg og så på pent engelsk: ”I suppose you need a taxi”. Velstelt uniform hadde han også.

Som en venn sa til meg for noen år siden; ”Du har sunn skepsis til det meste.” Vel, jeg har nok det, særlig på reise i ukjent terreng. Men så er det det da, at jeg aksepterer også mye men med et våkent blikk. Det har som oftest kommet meg til gode og glede mange ganger.

Så også denne gangen aksepterte jeg tilbudet (vil legge til at jeg vet at det er mange feller ved ankomst i mange land), og lot den uniformerte herren følge med til taxiholdeplassen. Han antydet prisen frem til hotellet, og det stemte med det jeg hadde sjekket på internett før jeg reiste.

Vandrende underveis til taxien synes jeg nok det var en underlig rute å gå, nemlig bakveien og ikke ut hovedinngangen, men jeg beholdt skepsisen og åpenheten. Omsider nådde vi området hvor det var linet opp klassisk malte taxier i gult/grønt, fiolett og mer. En ekte drosjeholdeplass, med andre ord. Tilsynelatende.

Taxisjåføren bekreftet prisen. Endelig, innen en halvtime nå så kunne jeg ta en dusj og strekke på en seng. Sende meldVandrendem om at jeg var i god behold og godt humør, lese nyheter, og samle krefter før Hanois gater skulle utforskes.

Tilbake til taxituren; vi kom frem til hotellet og sjåføren pekte på inngangen.

”Thank you!” sa jeg, men herregud da mann, stopp!

Tre hundre meter lengre ned i gata stoppet sjåføren og pekte bakover til hotellet.

Men i all verden hvorfor stoppet han ikke utenfor der?

Vel, jeg har ikke problemer med å gå 300 meter, selv med litt bagasje. Men irriterende opptreden av mannen.

Så kommer historien, og den handler om betaling for turen.

Joda, prisen gjaldt som avtalt. Men vietnamesiske dong er ganske forvirrende. Jeg ga ham en stor seddel som var mer enn det som tilsvarte prisen, men da var triksene hans allerede i oppstartfasen. Med kjappe ord og kjapp forklaring at han ikke kunne veksle. Og fort gikk det.

Jeg åpnet lommeboka for å sjekke hva jeg hadde gitt ham, hvor stor valør det var de de øvrige sedlene som hadde kommet ut av ATM-en. Da var hånda hans der i et tidels sekund, i et forsøk på grabbe til seg noen flere sedler.

Den sunne skepsisen min tilsier at jeg er forsiktig med lommeboka, både i baksetet på en taxi og andre steder, så han klarte kun å få med seg ett stykk til av den største seddelen. Fingerferdigheten i andres pengepung var vel utprøvd og velfungerende.

Krasse meg forlangte seddelen tilbake, og jeg forberedte meg på fysisk fight sittende i baksetet. Ikke f… om han skulle få flerdobbelt betalt ved bruk av vold.

Volden ble utøvet av meg, og etter å ha vridd armen hans, til han var rød i fjeset kom seddelen tilbake. Men vekslepenger på den andre fikk jeg ikke.

Jeg gikk ikke helt ut av bilen før han var ute, for å sikre at han ikke dro av gårde med bagasjen min. All tillitt til den mannen var forduftet.

Koffert og håndbagasje ble levert med kraftige smell mot fortauet. Forbannet som han var. Drosjeturen fra flyplassen kostet meg kanskje 20-30 kroner ekstra, og en ufrivillig mosjonstur på 300 meter. Skit au.

På en senere tur til Saigon opplevde jeg noe tilsvarende, og nevner den også som et reisetips til Vietnam, og andre land også. Du behøver ikke reise lengre enn til Stockholm for å risikere å bli svindlet av fritt spill blant taxisjåfører. Eller for å nevne Bangkok. Lista er lang.

Tilbake til Saigon, eller Ho Chi Minh som byen heter etter at amerikanerne ble kastet ut derfra i 1975. Men navnet Saigon har satt seg hos meg, så jeg foretrekker å bruke det.

Byens myndigheter er fullstendig klar over mye fri entreprise det er blant byens taxier og at turister blir lurt trill rundt. Frastjålet penger rett fra lommeboka også. Det gjøres ærlige forsøk på å få til anstendig taxiflåte.

Allikevel florer det av halvkriminelle sjåfører. En tur som jeg tok og som burde vare mer rundt 15 minutter, ble til over en halvtime fordi sjåføren foretrakk å kjøre smågater fulle av folk og sommel, mens takstameteret tikket i vei. Vel overbevist om at turisten ikke hadde oversikt. Men det hadde jeg, og ved fremkomst ga jeg ham halvparten av hva takstameteret viste, og forklarte at han trikset meg. Forbannet ble også han, og fulgte etter meg ut. Vietnamesere flest er ærlige mennesker som vil turister vel, og folk til og stagget sjåføren som måtte luske vekk. Folk vet hva som foregår.

Så en siste historie for ikke å trette deg helt ut, kjære leser, med fortsatt tema taxi i Vietnam.

Etter en lang og varm dag i Saigon ville det bli godt å ta en taxi tilbake til hotellet. På vei ut fra et av byens mange markedshaller stod det en gul/grønn taxi, samme farge som en av byens store drosjesentraler har. Og med telefonnummer malt på siden, det nummeret som byens store drosjesentral har.

Tur ble det, i retning av hotellet. Men så kom vi inn i en for meg ukjent gate, og fikk beskjed om at hotellet var da rett rundt hjørnet, men det ville bli en stor omkjøring å komme dit på grunn av gatereguleringer. Sa sjåføren.

Betalingen var grei den, men i det jeg tar opp lommeboka gjør han akkurat det samme som fanten i Hanoi, brådrar lommeboka fra meg og griper tak i hele seddelbunken og ville sikre seg mest mulig cash for dagen.

Han kom til kort, jeg beholdt det meste av kontantene, og lommeboka. Men han fikk seg godt betalt for turen. Og det ble en spasertur til hotellet.

Det jeg skjønte etter hvert er at taxier som står andre steder enn på de offentlige taxiholdplassene eller utenfor hoteller, offentlige bygninger, museer osv, osv, er noen lurendreiere og småsvindlere.

Det er blitt mye taxibruk i både Hanoi og Saigon, mange hyggelig turer med korrekt takstameter, velkledde sjåfører og rene biler. Det bare gjelder å finne dem. Jeg nevnte ovenfor hvor du skal se etter dem.

Luringene våger ikke å stoppe på taxiholdeplasser eller foran hoteller. Da blir de jaget vekk.  Bedre da å stoppe i ei sidegate og la passasjer gå resten.

Hvordan klarer de å svindle deg?

De maler bilene identisk med hva de godkjente drosjesentralene bruker, de maler telefonnummeret til drosjesentralen på bilen sin (spiller ingen rolle for svindleren om en og annen turist ringer det nummeret).

De maler logo som designmessig ligner de som offentlig godkjente sentraler bruker, de er mestere i å forvirre passasjerene med vietnamesiske pengesedler fordi disse er forvirrende nok for en tilreisende, med valører fra 20 000 opp til en halv million.

Skal du ta taxi i Vietnam, så velg biler fra for eksempel Mai Linh, Vinasun eller Taxi Group. De har velkledde, ærlige sjåfører. Og du får en trygg tur, direkte frem til hotellets hovedinngang.

Vietnam er et fargerikt og spennende reisemål, enten du reiser på egenhånd eller med et reiseselskap vil du få med deg mange fine minner hjem. Foto: Per Henriksen

Etter at mørket har senket seg: Goc Pho bar i Hanoi. Foto: Per Henriksen

Fin artikkel? Gi oss likes på Reiselivs Facebook-side

Hanoi har 1 874 hoteller. Søk og bestill her på Reiseliv.

Kvinnemuseum i Hanoi,
dette må du besøke i Vietnam

Demonstrasjon av hardt arbeid for kvinner, manuell drift av møllesteiner. Foto: Per Henriksen.