Eventyrlige Uzbekistan, et reisemål midt i hjertet av sentrale Asia, fargerikt og multietnisk. Mystisk og ukjent. En gang i tiden gikk Silkeveiens berømte ruter gjennom området. Karavanene fraktet dyrebare varer mellom Orienten, Midtøsten og Europa. Alt for mange ville ta del i den blomstrende velstanden som fulgte – og historien er full fargerike inntrengere. Fra horder av krigerske nomadestammer – til internasjonale storkarer som Alexander den store og Djengis Kahn.
Men også Marco Polo – en mer fredsommelige globetrotter – passerte igjennom.
I dag et fargerikt, multietnisk, mystisk, ukjent reisemål.
Turbulent historie
Alle satte sine spor – brakte kunnskap – terror – religioner og filosofi – skapte landets turbulente bakgrunn og multietniske befolkning. Mongoler og kinesere, tyrkere, hunner og tartarer.
Den lokale tyrannen, Timur, etablerte mektige dynastier og bygget byer med storslagen arkitektur og kunst. I dag er Uzbekistan innhyllet i en aura av mystikk og eventyr. Mens fakta fra nyere tid handler om fattigdom og undertrykkelsen under sovjetisk styre – før det moderne Uzbekistan nå igjen åpner seg gjestfritt for turister.
Øst møter vest – igjen
Utover landet dyrkes bomull, frukt og blomster. Det produseres silke og eksklusive atlasstoffer, ulike typer tepper og keramikk av førsteklasses kvalitet. Tradisjonene lever videre – men moderne trender siver inn.
Den russiskproduserte bilen møter eselet med drakjerra. På markedet sitter bondekonen i skaut og nasjonaldrakt med egenproduserte varer og grønnsaker. Mens den unge jenta i hovedstaden Tashkent satser på en vestlig fremtid med mobil og bar navle.
Sovjetisk inspirert hovedstad
Tashkent – med sine over to millioner innbyggere – er landets største og Sentralasias mest internasjonale by.
Etter et voldsomt jordskjelv i april 1966 ble den bygget opp i
beste sovjetstil – med brede paradegater, imponerende
monumenter og digre, grå boligblokker i betong. Men ”de tusen aprikosers by” skal ha eksistert allerede i 2. århundre før Kristus.
Da byen falt i tyrkiske hender tusen år senere, var den et viktig veikryss på handelsveien. Til tross for en ustoppelig rekke av invasjoner har uzbekerne greid å holde på sin egenart. Selv om dagligspråket deres – stort sett – har måttet vike til fordel for russisk.
Religiøs prakt
Aller størst inntrykk gjør herskernes eldgamle hovedseter med praktfulle byggverk – palasser og monumenter, moskéer og minareter, festninger og koranskoler.
Så stort, så tradisjonsrikt og majestetisk – så fullt av eventyrlig skjønnhet.
Makeløs arkitektur og ufattelige håndverksarbeider. Søyler, kupler og bueganger – hver centimeter dekorert med skinnende mosaikk i strålende farger og intrikate mønstre, fulle av detaljer og border og utdrag fra Koranen.
Flotte er også de mange bygningene, helt uten fargete fliser, hvor byggesteinene danner dekorative og varierte mønstre.
Kulturbyen Bukhara
Bukhara – den helligste byen i hele det sentrale Asia – har praktfulle religiøse bygninger som spenner over tusen år.
”Islams søyle” og ”Sentalasias kulturelle hjerte”, er den blitt kalt.
Persiske kunstnere, filosofer og vitenskapsmenn – med status som Shakespeare og Newton in Europa – holdt til her. Byen hadde en gang 300 moskéer og omkring 10.000 studenter ved koranskolene.
Sentrale deler av byen har forandret seg lite gjennom århundrene. Og mange mener restaureringsarbeidet er for perfekte. Inntil for hundre år siden besto byens vannforsyning av kanaler og bassenger med vann som sjelden ble skiftet.
Derfor har byen flere ganger vært hjemsøkt av pest. På 1800-tallet var, for eksempel, gjennomsnittsalderen i Bukhara kun 32 år.
Romantiske Samarkand
Ikke noe stedsnavn er så nært knyttet til Silkeveiens myter og eventyr som Samarkand.
Her lå en av de aller første bosettingen i hele Sentralasia. Da Alexander inntok byen i år 329 f. Kr., var Samarkand allerede en kosmopolitisk hovedstad bak solid bymur. Og da handelen mellom øst og vest var mest fruktbar, var byen større enn den er i dag.
Den har fristet ulike tyrkiske stammer, arabere og persere til angrep. Men den mest berømte herskeren i Samarkand var
Djengis Khan, som gjorde sitt inntog i 1220.
Hundre år gikk før amiren Timur kunne gjøre Samarkand til sin hovedstad. Hans sønnesønn Ulugbek fortsatte å utvikle byen til et ledende økonomiske og kulturelle senter.
Slavebyen Khiva
Hvor det i dag vokser bomull og frukttrær – herjet tidligere tiders ville og voldelige røverbander.
Og Khiva selv, som skal være grunnlagt av Noas sønn Semb, var sentrum for slavehandel i stor stil. 1900-talls-historien handler om khanens tortur og brutalitet mot sine omkring 30 000 slaver.
En russisk slave hadde samme verdi som fire kameler.
Det historiske sentrum er restaurert som et stort museum – med moskéer, palasser og gravmonumenter.
Med 16 koranskoler var Khiva også en gang et ledende muslimsk lærested.
Frodige Fergana Valley
Som en utstikker mot nord-øst, ligger den grønne Ferganadalen – Uzbekistans frodige perle.
Små landsbyer slumrer mellom plantasjer med frukt, grønnsaker og bomull – og skoger med morbærtrær.
Silkeproduksjonen har også sitt midtpunkt her. Den historiske byen Kokand var berømt langt utenfor regionen allerede i det 10. århundret. Og Margilan var utgangspunktet for silkekaravanene til de arabiske landene.
Nær grensen til Kirgisistan og Tajikistan er de nasjonale monumentene få, det politiske miljøet hett og den tradisjonelle kleskoden streng.
Artikkelen har tidligere vært publisert her på Reiseliv, men er oppdatert per dato.