Veneto der vindruene gror villig. Veneto-regionen i Nordøst-Italia er viden kjent for tre ting; turisme, vakkert landskap og god vin.

Turistene tiltrekkes av den store variasjonen i natur og landskap, med nærhet til Alpene, Dolomittene, langstrakte grønne daler og åpne sletter. Og kysten ut mot Adriaterhavet, med regionens hovedstad Venezia som midtpunkt. I den andre enden har Veneto den store og vakre Gardasjøen som sin vestgrense.

Naturen er rammen rundt de magfoldige syns- og smaksopplevelser turistene får med seg i Veneto. Her er flere tusen års historie, kultur, vennlige mennesker, mat i overflod og vin av beste klasse.

Den regionale økonomien, som før var fullstendig basert på landbruk, er nå i høy grad orientert mot høyteknologisk industri og mote. Benetton er et eksempel på hvordan italiensk mote har spredd seg over hele verden.

Veneto der vindruene gror villig

Den gamle handelsbyen Venezia lever høyt på sin helt spesielle historie, og turister strømmer til byen i langt større antall en det ofte er plass til. Innlandsbyen Verona har vokst på å skape og produsere for vår tid.

Men Verona har også sin lange og interessante historie, blant annet det store romerske amfiteater, Arena de Verona. Dette er 50 år eldre enn Colosseum i Roma. Mange av de gamle bygninger i byen er bygget av stener fra det romerske amfiteater. Andre hus er bygget av rosa marmor, og full av fossiler.

Idag bor det nærmere 245 000 mennesker i Verona. Sentrum er lokalisert på to Piazza’er; Piazza Erbe, (ved Julies balkong. Shakespeare skrev jo Romeo og Julie med handling til nettopp Verona.), og Piazza Bra.

Gamlebyen og sentrum av den moderne byen ligger innenfor en buktning i Adige-elva noe sør for Gardasjøen.

Verona skal ha blitt grunnlagt av etruskerne allerede 800 år før Kristus, men det første bevis for byens eksistens er fra 300-tallet etter Kristus. Den ble raskt et viktig politisk og økonomisk senter i romertiden.

Jordsmonnet i store deler av Veneto er ypperlig grobunn for vinranker. Men det har tatt tid å få anerkjennelse for at bøndene i Veneto virkelig kan lage vin. Lenge ble Veneto-vin sett på som matvin, men på få år har det snudd seg en oppfatning blant vinskjønnere og forbrukere at særlig Valpolicella mellom Verona og Gardasjøen gir topp kvalitetsvin.

Familiebedriften Tommasi Viticoltori siden 1902

I hjertet av Valpolicella, nærmere bestemt i Pedemonte har familiebedriften Tommasi Viticoltori produsert vin siden 1902. Fra den gang bestefar Giacomo begynte med sin lille vingård, har Tommasi-eiendommen vokst jevnt i løpet av årene og i dag strekker den seg over 135 hektar med vingårder rundt.

Tommasi har fått den anerkjennelse for sine viner som fortjent.

I Pedemonte tar gjerne Tommasi med besøkende på en rundttur og snakker om vindruedyrking ov vinproduksjon, om tiden fra 1902, og dagens viner og mulig fremtid. Som en del av besøket går de fleste turister en runde i Tommasis eget vinmuseum – Museo del Vino. Her får gjestene innblikk i tidligere tiders kunst og håndverk rundt vinproduksjon.

Tommasi produserer en rekke viner, og på polet her hjemme selges blant annet Tommasi Chiaretto Rosé 2009. Dette er en svært fruktig, lett og frisk tørr rosévin med floral aroma. Den er laget på 60 prosent Corvinadruer, 30 prosent Rondinella og 10 prosent Dindarella.

Mat og natteliv i Istanbul: Reise til Istanbul? Eksotisk storby mellom Øst og Vest. Reiselivs medarbeider har gjort Istanbul, og testet hoteller, restauranter og natteliv.Hun startet med å bo i den moderne delen av Istanbul.

Med flott beliggenhet ved vannet, og litt utenfor sentrum, finner du Radissson SAS Bosphorus Hotel. Moderne og minimalistisk i beste Radisson-stil. Store, lyse rom og suiter, fantastisk utsikt, terrasse og barer, førsteklasses restaurant, spa med bl.a. tyrkisk bad (hamam) og treningssenter. radissonsas.com

De som foretrekker gamle hus med chic design og personlig atmosfære velger heller The House Hotel. En gruppe unge, entusiaster åpnet dette elegante patrisierhuset i april 2010. Luftige suiter med høye tak, vakre tregulv og moderne møbler. Ingen heis – men hjelpsomme bellboys! På toppen lun café-bar-dagligstue med peis og palmer. Herlig frokost og snacks fra restauranten med samme navn (du finner, for eksempel, en på Istiklal-gaten).. thehouseapart.com

På høyden ved Galata Tårnet ligger Anemon Hotel Galata – et lite, intimt og lekkert boutique hotell med 24 rom og 6 suiter i ekte tyrkisk atmosfære. Anemon har landets beste hotell-utsikt! Og fra frokostbordet kan faktisk du se ut over hele byen! Dessuten er det kort vei til den pulserende Istiklal-gaten med shopping, restauranter, kafeer. anemonhotels.com

Et praktisk og veldig greit boalternativ i nærheten av Attatürk-broen er Hotel Grand Halic. Vi fikk stort rom med flott utsikt og moderne bad. Litt trafikkstøy veies opp av beliggenheten. Viktig: Herfra er du garantert rask tilgang til begge sidene av byen. grandhotelhalic.com

Mat og natteliv i Istanbul

Pandeli Restaurant ligger i 2.etg. av selve inngangsporten (fra sjøsiden) til det eksotiske Kryddermarkedet. Autentiske azurblå fliser på veggene. Gjennom de små vinduene skimter vi fiskebåtene utenfor. Pandeli’s ottomanske kjøkken har lokket til seg både presidenter, kongelige og filmkjendiser gjennom lange tider.

Feriye Lokantasi er stedet for romantiske kvelder under parasoller og partytelt i ærverdig palasshage. Tusenvis av glitrende lys speiler seg i Bospohorus-stredet bare meter fra bordet. Dette er elegant, dyrt og deilig. Dessuten nær Hotel Radissson SAS Bosphorus.

Det kan lønne seg å dra litt ut av sentrum til Restaurant Asitane. For her oppe i åsen er det blåst nytt liv i hele 400 gamle, og strengt hemmelige, ”hoffretter” fra Topkapi palassets støvete arkiver. Du kan prøve de spennende og ”moderniserte” delikatessene ute under trærne i den stemningsfulle hagen eller inne i koselige omgivelser.

* Restaurant Haci Abdullah. Et veldig spesielt og veldig hyggelig lunsjsted (anno 1888) med personlig stemning og solide ottomanske mat tradisjoner. Dette var en gang Sultan Abdullhamid II’s yndlingssvertshus. Og i dag hevder Nobelprisvinner, bybarn og dikter Orhan Pamuk at måltidene smaker like godt, som hos hans salige bestemor! Kjøkkenet skryter av sine 700 ulike, tradisjonelle oppskrifter. Mange regnes blant de beste i byen! Dessuten har Abdullah perfekt beliggenhet – et steinkast fra det yrende folkelivet langs Istiklal Caddesi.

Flere tips

For et glass vin eller mer:Tyrkias første vinprodusent, grunnlagt 1898, frister med utsøkte viner, og mat, iPano Vinbar’s rustikke lokale.

Trøtt av shopping og skikkelig kaffetørst:Robert’s Café er et berømt og populært samlingssted på den travle Istiklal-gaten.

Sulten – rett og slett: Inn fra Istiklal ligger Blomsterpassasjen. Blant alle de livlige serveringsstedene anbefaler vi Cervic Restaurant i nr. 8.

Det tyrkiske kjøkkenet

Det tyrkiske kjøkkenet forener det beste fra middelhavslandene med en forsmak på orienten. Inkluder det gamle Anatolia, Midtøsten og Balkan – og du har bildet. Dessuten finner du blant de tradisjonelle menyene også japansk sushi og tyrkisk pizza – komponert på mange ulike regionale vis.

Et besøk på kryddermarkedet åpner våre nordiske neser for mangfoldet av eksotiske krydderdufter. Sekker fulle av kardemomme og kanel, karve og koriander. Gurkemeien er lys gul, safranen blodig rød. Alle sorter pepper – grønn og hvit, svart og rød. Det bugner av mandler og nøtter, tørket frukt og bær. Te og kaffe i uendelige varianter, glinsende kaviar og lett parfymerte søtsaker.

Grønnsakene spiller en viktig rolle. Tomater og auberginer, squash og løk, paprika og oliven.

Ikke serverbart uten olivenolje og sitron. Solmodnet og aromatisk. Noen ganger servert med saftig fyll av kjøttdeig og ris – velkrydret med urter rett fra hagen. Hva med en vinbladspakke med duftende fyll, for eksempel?

Selvsagt finner du også klassisk kebab, lam – grillet eller som ragout -og saftige kyllinger. Men hvorfor ikke prøve kalv i eplesaus?

Yoghurt, hvitløk og nøtter

Yoghurt er med i mange retter. Det samme er hvitløk og ulike nøtter, mandler og rosiner. Tahini, karve, chilipeper hører også med. Surt med søtt, frukt med kjøtt…. Som i den uthulede melonen, fylt med kjøttdeig og ris – pikant smaksatt med mandler, rosiner, pistasjenøtter og godt med krydder urter.

Fersk fisk og sjømat i alle fasonger står selvsagt høyt i kurs. En spesialitet er ben-og-innmat-fri fisk fylles med grønt og urter og stekt i pannen. En annen herlig rett er hav abbor bakt i papir. Dette er en av Restaurant Pandeli’s sikre slagere.

Og på alle fiskerestaurantene langs Bosporus bugner det av sjømat. Østers og blekksprut, skjell og hummer – tillaget i all sin enkelhet eller som en uendelig rekke av spesialretter.

Glem ikke de mettende suppene og de forførende dessertene. Prøv en safranpudding med aprikoser, for eksempel. Hvis du ikke heller lar deg friste til å avslutte måltidet med et par innbydende kaker – og en kopp duftende, kruttsterk, tyrkisk kaffe. Den er et kapittel for seg, som vi får behandle en annen gang.

Men matopplevelsene i Istanbul er ikke bare uendelige! De passer også utmerket til våre norske ganer!

Ikke glem de lokale markedene med fantastiske utvalg av frukt og grønt. Og skriker sulten på ubeleilig tidspunkt – finnes gateselgere med ristede kastanjer. Over alt selges det deilige, små kringler – med eller uten sesamfrø – til en billig penge.

Liker du artikkelen Mat og natteliv i Istanbul?

Hei, hei! Hvordan få nyttige reisetips?

Reiser til ettertanke: 10-12 ganger i året reiser han til Auschwitz og andre konsentrasjonsleire i Europa. Ikke akkurat ferieturer, men meningsfylte reiser til ettertanke.

Bjørn Tore Larsen har jobbet med holdningsskapende turer for ungdom i mer enn 13 år både som reiseleder og sjåfør. Han driver også med informasjons-virksomhet på skolene.

Han har mye å formidle og begynner med å skildre noen av grufullhetene som fant sted i Treblinka.

– De hadde ikke nok kapasitet på kremasjonsovnene, så jernbaneskinner ble plassert på påler og brukt som grill hvor likene ble brent.

Bjørn Tore er som en historiebok. Detaljene sitter i hodet, og han er opptatt av at de formidles videre.

– Om våren kan man vandre rundt i Rumbulaskogen ved Riga og høre ivrig fuglekvitter. Når man så ser en stein med et bilde av ei 10 år gammel mørkhåret jente som blir minnet av familien etter at hun ble myrdet sammen med 27.000 andre jøder, da opplever man de store kontrastene og man kan fornemme og nesten se syner av hva som har skjedd her.

Han har jobbet noen år i Hvite Busser, men på grunn av indre stridigheter valgte Bjørn Tore Larsen og Runar Berthiniussen å forlate Hvite Busser og kjøpe konkursboet til Vita Bussar i Sverige. I februar 2007 ble Vita Bussar Scandinavia AB registrert som svensk aksjeselskap, men med base i Porsgrunn. Selskapet arrangerer holdningsskapende turer for ungdom i Skandinavia og Finland. Larsen og Berthiniussen har til sammen 30 års erfaring med denne type reisevirksomhet.

De lærer å ta vare på hverandre

– Hvordan havnet du i en sånn type jobb?

– Jeg jobbet tidligere med import av dekk fra Polen og var mange turer i Krakow. Ettersom jeg etter hvert ble nokså godt kjent i området fikk jeg spørsmål om jeg ville bli med Hvite Busser på en tur. Det sa jeg ja til, og siden ble det jobb av det. I tillegg har jeg gjennom mine 2 sønner som nå er voksne, vært engasjert i ungdom i forbindelse med fotball og som leder i Telemark svømmekrets. Etter hvert som guttene ga seg på juniorlandslaget ble det mindre svømming og mer Hvite Busser for meg.

– På hvilken måte tror du ungdommene har nytte av slike turer?

– I tillegg til å lære om den annen verdenskrig ser de hvor viktig det er med demokrati og menneskerettigheter. De blir reflekterte og lærer seg å tenke selvstendig over temaet. De lærer å ta vare på hverandre. Jeg har for eksempel aldri opplevd at en elev har kommet for sent til bussen etter å ha hatt tid på egenhånd i Berlin. Når vi gir dem ansvar, så tar de ansvar. Her må de også uttrykke seg på et annet språk.

Da forstår de at det kanskje ikke er så dumt å følge med på skolen. De trøster hverandre og støtter hverandre og blir gjerne bedre kjent også med de elevene de ikke har så mye kontakt med til daglig. De får andre holdninger, og jeg tror ingen av de elevene som har vært med på en sånn tur vil havne i et nynazistisk miljø eller andre lukkede miljøer. Lukkede miljøer er farlige!

Reiser til ettertanke med sterke inntrykk

– Hva gjør mest inntrykk på ungdommene?

– Størrelsen på Auschwitz gjør inntrykk på alle, både voksne og elever. I tillegg reagerer ungdommene sterkt på gjenstandene de ser. Hauger med hår, proteser og personlige eiendeler setter perspektiv på grusomhetene.

– Hva gjør mest inntrykk på deg?

– Ravensbrück, sier han med litt uklar stemme. Kvinneleiren gir sterke inntrykk. Her har vi en veldig fin seremoni hvor vi legger ned blomster på innsjøen. Ikke mange klarer å holde tårene tilbake da.

– Hvordan bidrar dere til å bearbeide de sterke inntrykkene?

– Vi har temakvelder hvor vi prater sammen og elevene kan stille spørsmål. Temaveileder og tidsvitnet er tilgjengelige hele tida. Og så er elevene godt forberedt på forhånd. I bussen blir vi kjent og får et godt samhold. Der ser vi filmer og snakker mye sammen. Etter besøk i en konsentrasjonsleir er det gjerne mye liv i bussen, elevene vil på en måte riste av seg det vonde. Da hender det vi må sette på en tegnefilm. Så kan de ta en pause før de orker å bearbeide inntrykkene. Måltidene er også viktige og at de får nok søvn.

– Kan det bli for mange turer?

– Nei. Jeg har det tungt mange ganger jeg og kan godt gråte en skvett, men det er så fint å se at elevene tar inn budskapet. Vi må tilgi men ikke glemme.

– Har denne jobben endret deg på noen måte?

– Hvordan skal jeg uttrykke det? Jeg har blitt veldig tenkende, gråter lettere og har mer medmenneskelighet og viser mer følelser. Det er tull å holde dem inne! Man må vise følelser, jeg tror du får respekt for det.

Paralleller fram til i dag

– Hvilke paralleller kan trekkes fra 2. verdenskrigs grusomheter og fram til i dag?

– Du kan se at menneskene er mer og mer kyniske når det gjelder tortur. I enkelte land og miljøer kan man også i dag se ondskap satt i system.

– Ser ungdommene dette?

– Opplysning er viktig, og elevene lærer å ta avstand fra disse miljøene. Det er overraskende mange voksne som vet lite i forhold til ungdommene som reiser.

Motforestillingene mot et Quisling-museum forstår han heller ikke.

– Vi kan ikke fornekte det som er skjedd. Det er viktig å ta vare på historien og formidle videre, og interessen for å lære er til stede.

Videre forteller han at de har et finsk prosjekt i samarbeid med rektor Mikael Nyholm i Helsinki der svenskspråklige elever fra 3 gymnas i Helsinki på eget initiativ sender søknad til rektor. Deretter må de i gjennom 3 helgesamlinger for å forberede seg til reisen.

– Ungdomsskole-elever lærer mye om Hitler, hvilke helter bør de lære om?

– Det må være oss det, de allierte, hverdagshelter som tok tak og som ikke ville være undertrykte. Alle som med felles anstrengelser jobber mot nazismen; amerikanere, russere, franskmenn, polakker, tyskere, og alle som holdt liv i kameratene sine og skapte samhold blant annet i Sachsenhausen.

Balanse mellom alvor og moro

– Hvordan legger dere opp turene for å få en god balanse mellom alvoret i temaet og mer hyggelige opplevelser?

– Vi besøker interessante byer som Berlin, Brüssel, Krakow og Strasbourg. Som et motstykke til tematimene er det moro å se det kreative i mennesket, hva mennesker har skapt; kirker, bygninger, saltgruvene i Wieliczka osv. Det er også satt av tid til egen disposisjon med shopping og andre aktiviteter.

– Hva skiller Vita Bussar fra andre aktører på markedet?

– Vita Bussar er fleksible og kan skreddersy reisene. Vi er opptatt av at det skal være en fin tur for alle som deltar. Det er god standard på hotellene som ligger sentralt, og vi bruker ikke herberger. Vi reiser i mindre grupper, ikke med dobbeltdekkere som verstingene gjør. Vi ønsker å bli kjent med ungdommene. Det er viktig å være litt kamerat. Vi anbefaler også foreldre å bli med. Det som er viktig er ikke å bli store, men å ha kvalitet. Ingen reiser til Auschwitz på ferie. Det er noe man kanskje gjør èn gang i livet. Da skal turen ha innhold!

Slår hardt ned på hærverk

– Hva gjør du selv for å få litt avstand fra alt det tragiske?

– Jeg liker å rusle rundt alene i Berlin og gjøre meg kjent i nye bydeler. Da kobler jeg av. Jeg kjøper gjerne en tysk avis, leser den på en kafè og hilser på folk. Da er det lett å få kontakt.

Han er veldig opptatt av Berlin og kampene om byen, men har ingen yndlingsbydel, han synes at både øst og vest har sin sjarm. Samtidig roser han tyskerne for å ha tatt et oppgjør med fortida. Flere og flere tyske busser er å se i konsentrasjons-leirene, og nazipartier er forbudt i Tyskland. Minnesmerkene blir tatt vare på, og politiet slår hardt ned på hærverk. Bjørn Tore glemmer heller ikke at også tyskerne har lidd store tap.

– Jeg har vandret rundt på tyske og russiske gravplasser. En grav for en 17 år gammel tysk soldat minner om at de som ligger her også hadde en far og en mor med lengsler.

Årets siste tur er nettopp unnagjort, og Bjørn Tore ser frem til litt ferie.

– Hvor reiser du selv på ferie?

– Jeg liker meg godt i Porsgrunn ved sjøen, men i januar tar jeg gjerne en tur til Spania, smiler han. Etter å ha fortalt om reiser til ettertanke.