Når du skal tilbringe påsken i fjellet og dra ut på skiturer, må du være godt forberedt på de ulike utfordringene du kan møte. Alt fra skiftende vær til endrede snøforhold og en eventuell nødsituasjon. For en dagstur på ski bør du pakke lett, næringsrik mat, slik som sandwicher, nøtter, tørket frukt eller energibarer.
Foto: Unsplash
Da starter vi like godt denne artikkelen med å ramse opp tips om hva du bør ha med deg i sekken og utstyr. Deretter litt om mobiltelefon, fryktelig uvær og hvordan graver deg ned i en nødsituasjon. Og litt historie om tradisjonen med påskefjellet.
Vi begynner med noe så selvfølgelig som vann eller annet drikke for å holde deg hydrert gjennom dagen. Sett dette øverst på huskelista.
Når det gjelder klær er en vind- og vanntett jakke og bukser helt nødvendig. Og så må du har varme lag av klær som helst er laget av ull. Et ekstra par hansker eller votter i tilfelle de du bruker blir våte. Skibriller for å beskytte øynene mot snø og sterk sol. Sterkt solskinn på hvit snø er tøft for øynene. Solkrem bør du bruke for å beskytte huden. Hodeplagg som lue eller pannebånd for å holde varmen. Og tjukk lue i sekken.
Kart og kompass eller GPS-enhet for navigasjon, og førstehjelpsutstyr og nødutstyr som en liten førstehjelpspakke, nødskogsovn, en fløyte, og et lite verktøysett. En skredsøker og en søkestang tar ikke mye plass og er en sikkerhet i tilfelle du og dine befinner dere i skredutsatt terreng.
Skisko, ski og staver, samt skifeller hvis du skal gå på topptur. En liten ryggsekk for å bære alt utstyret. Kamera eller mobiltelefon for å ta bilder av den flotte naturen og for å ha tilgjengelig i tilfelle nødsituasjoner. Et lite håndkle eller klut for å tørke svette eller snø av ansiktet. Ekstra sokker i tilfelle de du har på deg blir våte. En liten termos med varmt drikke, slik som te eller kakao for å holde deg varm på pausestoppene.
Utstyret ditt bør tilpasses værforholdene og lengden på turen. Det er også lurt å informere noen om turen din og når du forventer å være tilbake, slik at noen vet hvor du er i tilfelle noe skulle skje.
Fungerer mobiltelefon over alt på fjelle i Norge?
Selv om mobildekning i Norge har blitt betydelig bedre de siste årene, er det fortsatt områder i fjellene hvor mobildekningen kan være svak eller ikke-eksisterende. Dette gjelder spesielt i mer avsidesliggende og utilgjengelige områder, som dype daler og høytliggende fjelltopper.
Du bør ikke stole utelukkende på mobiltelefonen for kommunikasjon og navigasjon i disse områdene. Tett skog kan også redusere mobilsignalet. Hvis du går på ski gjennom skogkledde områder, kan du oppleve at dekningen kommer og går.
I noen områder er det installert nødsignaler som kan brukes i tilfelle en nødsituasjon. Disse kan være et alternativ hvis du befinner deg i et område uten mobildekning.
For lengre og mer avsidesliggende turer kan det være lurt å vurdere å ta med en satellittelefon eller en nødpeilesender. Disse enhetene kan sende nødsignaler selv i områder uten mobildekning.
Du bør alltid være forberedt på at dekning kan være utilgjengelig i visse områder. Det er viktig å planlegge turen din nøye, ha med nødvendig sikkerhetsutstyr og informere noen om planene dine før du legger ut på eventyr i fjellet.
Hvilke signaler skal jeg se etter hvis det kommer uvær i fjellet under skituren?
Når du er på skitur i fjellet og det begynner å nærme seg dårlig vær eller uvær, er det viktig å være oppmerksom på signalene naturen gir deg. Å kunne lese disse tegnene kan hjelpe deg til å ta riktige avgjørelser.
Vær oppmerksom på endringer i været, for eksempel skydekket som tykner eller endrer farge, eller plutselige vindskift. Spesielt mørke, truende skyer, eller et skarpt skille mellom skyer og klar himmel, kan indikere at dårlig vær er på vei.
Økende vindstyrke eller plutselige vindkast kan være et tegn på at et uvær er på vei. Plutselige temperaturfall kan indikere at et værsystem er i ferd med å bevege seg inn i området.
Endringer i snøforholdene, som økende snøfall eller dårlig sikt på grunn av snøfokk, kan også være tegn på at værforholdene forverres. Dyreoppførsel, som fugler som flyr lavt eller søker ly, eller dyr som trekker seg tilbake, kan også være signaler på at dårlig vær er på vei.
Hvis du observerer noen av disse tegnene, bør du vurdere å avslutte skituren og søke ly i trygge omgivelser. Det er viktig å være godt forberedt på alle slags værforhold når du er på tur i fjellet, og å ta hensyn til disse signalene kan gi deg sikkerhet og trivsel.
I et ekstremt tilfelle, hvordan gjør jeg det hvis jeg må grave med ned
i snøen når uvær kommer?
Hvis du befinner deg i et ekstremt tilfelle der du må grave deg ned i snøen for å søke ly under et uvær, må du først og fremst sørge for at du tar nødvendige forholdsregler for din sikkerhet.
Finn et sted som er beskyttet mot vind og snøfokk. Unngå å grave deg ned i nærheten av potensielle snøskredområder eller i bekkeløp. Bruk skistaver, snøspader eller andre tilgjengelige verktøy for å grave deg ned i snøen. Du kan også bruke skiene dine som en del av strukturen for å lage en form for ly.
Grav deg inn i snøen for å lage en hule stor nok til å romme deg selv og eventuelle andre i følget ditt. Lag en inngang som er lavere enn resten av hulen for å hindre at snø og vind trenger inn. Lag et lite hull i taket på snøhulen for å tillate luftstrøm. Dette vil bidra til å forhindre kvelning og oppbygging av karbondioksid inne i hulen.
Bruk klærne dine og eventuelle tilgjengelige isolasjonsmaterialer, som en sovepose eller termiske tepper, for å holde deg varm og tørr inne i hulen. Unngå å svette, da fuktighet kan føre til nedkjøling.
Hold deg inne i snøhulen til værforholdene bedrer seg og det er trygt å fortsette turen. Lytt etter eventuelle oppdateringer på værforholdene ved hjelp av en radio eller en mobiltelefon hvis det er mulig. At du må grave seg ned i snøen kan være en siste utvei i ekstreme situasjoner, og det er alltid best å unngå å komme i en slik situasjon ved å være godt forberedt og å planlegge turen grundig på forhånd.
Når begynte tradisjonen med å dra til fjells i påsken?
Tradisjonen med å dra til fjells i påsken har dype røtter i norsk kultur og har vært praktisert i flere generasjoner. Den nøyaktige opprinnelsen til denne tradisjonen er ikke helt klar, og det er flere faktorer som har bidratt til populariteten.
En av de tidligste referansene til påskeferien i fjellet finner man blant annet i boken «Sommarturar i Norge» av Thomas Heftye fra 1859, der det nevnes at folk dro på tur i fjellet i påsken. Det er også sannsynlig at tradisjonen har dype røtter i den kristne påskefeiringen, der mange familier tradisjonelt har tilbrakt tid sammen og delt måltider i løpet av høytiden.
I løpet av det 20. århundre ble det vanligere for nordmenn å tilbringe påsken på hytter i fjellet. Dette kan delvis tilskrives den økende velstanden og tilgjengeligheten av fritidsboliger i fjellområdene. I tillegg har regjeringen støttet denne tradisjonen ved å utvikle infrastruktur i fjellområdene og ved å oppmuntre til friluftsliv gjennom organisasjoner som Den Norske Turistforening (DNT).
Påsken er også en tid da været begynner å bli mildere og dagene blir lengre i Norge, noe som gjør det til en ideell tid for utendørsaktiviteter som ski, fjellturer og hyttekos.
I dag er påsken i fjellet en godt etablert tradisjon i Norge, og det er mange som ser frem til å tilbringe denne høytiden sammen med familie og venner i vakre fjellomgivelser.
