Et tema som berører mange reisende er hvorvidt det er verdt å bruke et virtuelt privat nettverk (også kjent som VPN) mens man er på reise. Årsakene kan være flere, men den man oftest hører om er risikoen for tyveri av data ved bruk av usikrede nett i utlandet.
Foto: Unsplash/Getty
Her gjør vi et dypdykk i bruken av virtuelle private nettverk og hvorvidt de faktisk leverer noen form for verdi for reisende.
Bruk av offentlige nettverk i utlandet
De fleste av oss har vært i denne situasjonen: Vi må sjekke bankkontoen, svare på eposter eller låse opp kredittkortet fordi vi glemte å melde fra til banken før avreise.
For å omgå skyhøye roaming-gebyrer kobler vi oss til det enkleste alternativet, som oftest det usikrede nettverket på flyplassen eller hotellet vi bor på. Problemet med disse offentlige nettverkene er at de ofte ikke er kryptert, særlig når man reiser til mer underutviklede land enn Norge.
Steder som tilbyr offentlig tilkobling er ofte et arnested for nettkriminelle som prøver å utnytte svakheter blant de som er koblet til nettet. Strategiene er mange, og en vanlig felle er at de setter opp nettverk som etterligner det lokale. Nettverket for Gardermoen som heter “AirPort1 Wifi” kan for eksempel omdøpes til “Airport-1 Free Wifi” for å lokke intetanende brukere.
NRK.no har også fra tidligere omtalt temaet i en egen artikkel som tar for seg hacking i utlandet.
Ved å sette deg over til et falsk nettverk kan hackere snappe opp informasjonen som utveksles med visse sider og applikasjoner. Her er det visse begrensninger, gitt at majoriteten av dagens nettsider bruker https (hypertext transfer protocol) som har sin egen form for kryptering.
Hvordan kan et VPN hjelpe?
Kort forklart kan et virtuelt privat nettverk hjelpe deg unngå flere av disse angrepene ved hjelp av innebygde sikkerhetsfunksjoner.
VPN-et krypterer informasjonen, gjerne ved hjelp av en 128 eller 256-bit nøkkel. Informasjonen videresendes gjennom en annen server (eller flere) og krypteres underveis. Dermed legges det til et ekstra krypteringslag på informasjonen som sendes mellom mottaker og det offentlige nettverket.
Omgå brannmurer og sensur
Når vi er på reise er det gjerne helt andre regler som gjelder, blant annet for hvilket innhold som er lov å surfe på nettet. Et relevant eksempel er sperren som legges inn for bruk av norske innholdstjenester, lik viaplay. Reiser du til nord-amerika har du ikke lenger tilgang til kontoen fordi du oppholder deg utenfor Nor†ge/EU.
VPN programmet lar deg omgå sperren ved at trafikken omdirigeres via Norge. På den måten ser det ut som at du faktisk strømmer innholdet innad i Norge, enda du er på reise i utlandet.
For reisende er det viktig å sjekke reglene for annet innhold nøye og hva som måtte stride mot lokal lovgivning. Mye avhenger av hvilket land reisende befinner seg i.
Som vpnguiden skriver om temaet på sin hjemmeside:
“I totalitære stater er det ofte et forbud mot bruk av VPN – ettersom det gir brukerne tilgang til informasjon som myndighetene ikke mener er akseptabel. Et godt eksempel er De Forente Arabiske Emirater og Kina, hvor de har nedlagt et totalforbud mot bruken av VPN.”
Økt anonymitet på reise
Den viktigste funksjonen til et virtuelt privat nettverk er at det åpner for å surfe nettet anonymt. Norge har relativt sterkt personvern sammenlignet med andre land. Utenfor grensene er det derimot helt andre regler som gjelder, og særlig ved reise til mer totalitære stater.
Hver gang nordmenn besøker nettsider eller online-tjenester i utlandet kan det spores av de med de rette tillatelsene. Historikken kan spores tilbake flere år i tid etter man har forlatt landet.
VPN løser utfordringen ved å omdirigere trafikk til servere kontrollert av selskapet. All data du sender videreføres til en utenlandsk server som deretter laster ned ønsket data fra endepunktet. Forenklet vil det kun se ut som at du besøker den nettadressen som tilhører VPN-serveren, og det er ikke mulig å se hvilke adresser eller øvrige ting som foretas på nettet.
I noen land er det faktisk forbudt å bruke VPN, nettopp fordi det fjerner myndighetenes kontroll over datatrafikken, samt muligheten til å sensurere hva innbyggere har tilgang til.
Viktige ulemper
En sentral ulempe ved bruk av VPN på reise er at det har potensiale til å dempe hastighetene på overføringen.
Som regel vil lokale nettverk (særlig offentlige) ha vesentlig dårligere netthastighet enn hva man er vant til hjemmefra. Når det kobles opp via et virtuelt privat nettverk vil det i tillegg skade hastighetene fordi overføringen må ta en omvei.
Fremfor å reise direkte mellom datamaskinen og destinasjonsserveren, vidersendes signalet gjennom et nytt lag med servere. Det fører til forsinkelser og er noe man merker på hvor raskt signaler lastes.
Skal man se filmer eller tv-serier på reise er det derfor best å laste ned innholdet på forhånd. VPN-software har også markante forskjeller seg i mellom, målt etter nedlastingshastighet. De fleste reiser gjøres for en periode under en måned av gangen. Av den grunn er det best å investere i et virtuelt privat nettverk av ekstra god kvalitet, enda det koster noen tikroninger mer.
