oktober 2020

Prinsesse Kristina av Tunsbergs mystiske skjebne i Spania. «Det var en gang en prinsesse, som giftet seg med en vakker prins og levde lykkelig alle sine dager», forteller eventyret.

Men var ikke virkeligheten ofte en annen? Selv i den romantiske middelalderen, da Kristina av Tunsberg ektet Felipe av spanske Castillia – i året 1258.

Vi nordmann trekkes mot Spania og basker oss i solkystens glødende sjarm – mens vi lenge har latt fjellene i nord ligge der urørt i sitt gåtefulle tåkeslør. Kanskje er det fordi byporten i Santiago de Compostela, en gang i fjern historie, var stengt for vikingene?

For du møter ikke ubehagelig mange landsmenn langs veien mot den hellige Jakobs by. Men det karrige, uberørte landskapet omkring den franske pilegrimsruten har sin egen, røffe sjarm. Og blant ensomme fjell, bekker og borgruiner, i stille klosterganger og høyreiste katedraler, lever legendene.

Om du reiser med åpne sanser, kan du alltid kjenne susen av svunne tiders historier. Som det om vår unge Kristina. Hun kom fra nord, vant prinsen og en bit av kongeriket – men forsvant alt for raskt i den castillianske tåken – for så å dukke opp igjen syv hundre år senere.

I religionens navn

Et hvert respektabelt eventyr har minst én konge. Dette har to. Den ærgjerrige Alfonso X av Castillia ville slå tilbake muslimene og bli ’’keiser av det tysk-romerske riket’’. Han jaktet på sterke medsammensvorne og sirklet inn den navngjetne, og attpåtil kristne, norskekongen Håkon Håkonsson.

Sendebud ankom Tunsberg og kongelige planer ble lagt. Håkons eldste datter, Kristina, skulle giftes med én av Alfonsos brødre. Slik sikret spanjolen seg krigersk støtte, Håkon sparte seg et kostbart og farefullt korstog til Det Hellige Land.

Og Kristina?

Ja, hun fikk i det minste velge mellom fire prinser. Men det hele var et rent politisk spill – om pavens gunst og kongers glorie – og med to unge kongebarn som innsats. I kristendommens navn. Kunne et slikt eventyr vente å få en lykkelig slutt?

Katedralbyen Burgos er fremdeles et godt utgangspunkt for religiøse stifinnere i Nord-Spania. Gjennom tidene har tusenvis av pilegrimer besøkt denne praktfulle, gamle katedralbyen rett sør for Bilbao. Til fots eller til hest, langsomt på vei mot vest.

Det igjen blitt ’’in’’ å legge ut på vandring til Santiago. Selv om hastige turister foretrekker en firehjuls kortversjon – med et par småturer innimellom. Uansett, rette stemningen får du i gamlebyen i Burgos, hvor tiden praktisk talt står stille. Én eneste natt på det pittoreske Hotel El Cid, oppkalt etter frihetskjemperen, født i området og hovedperson i et annet eventyr, kan føre tankene langt tilbake i tid.

For når vinden hviler, og vinterhimmelen henger tung og blygrå over kirkespirene, ligner det folketomme torget et antikt kobberstikk. Her i Burgos tilbrakte den norske prinsessen sin første jul i utlendighet. Som gjest hos spanskekongens søster, dronning Berengaria av Konstantinopel. Kristina ankom, etter en lang og strålende brudeferd gjennom Europa, med standsmessig følge og prektige gaver, beskyttet og feiret av konger og riddere.

Detaljene er gjenfortalt av medreisende ’’hoffreporter’’, Sturla Tordsson, brorsønn av sagaskriver Snorre Sturlasson.

Hvem var Kristina?

Ingen annen norsk prinsesse skal ha opplevd make til triumftog på sin vei mot en arrangert fremtid. Men hvem var denne lydige, unge kongsdatteren?

Kristina Olava ble født i Bergen i 1234, som datter av kong Håkon og dronning Margrethe, og vokste opp lykkelig uvitende om at hun 23 år gammel måtte forlate alt hun hadde kjært.

Speidet hun gråtkvalt og fortvilet over fjorden fra sitt hjemlige Slottsfjell før den store reisen?

Eller hadde hun vikingenes ustoppelige utferdstrang og ungpikens hemmelige drøm om en mørk og eksotisk mann?

Forfatteren Kåre Holt la inn et poetisk kjærlighetsforhold til hoffgjøgleren, i skuespillet han skrev om henne til Tønsbergs 1100-års jubileum i 1971, og lot henne forlate hjemlandet med tungt hjerte. Sorg og savn er sannsynlig – men ikke helt sikkert. For middelalderen var fylt av romantikk og trubadurer med forføreriske stemmer, som kunne sette uskyldige, unge hjerter i brann.

Dessuten – ved kjærlighetshoffet i franske Nimes – satt fremtredende adelskvinner fra flere land og avgjorde hjertesaker fremlagt fra hele Europa. At Kristina i flere uker skal ha ledet forsamlingen, kan umulig ha dempet hennes egen forventning. Men nok om det.

Covarrubias

Tar du en avstikker 40 km sydover fra Burgos, bærer det over ensomme åser og marker, ned til lille, søvnige Covarrubias ved elven Arlanza. Det var mer skog i området, den gang Krisitina kom reisende. Landsbyen, ’’Castillias vugge’’, har smale, brolagte gater, plataner mellom skjeve bindingsverkshus, ikke engang tusen innbyggere – og et eventyr fra virkeligheten.

– Kristina er vår prinsesse og deres prinsesse, smiler en liten, krokete dame, der hun tøfler over plassen en tidlig morgen. Og når poplene blir grønne, kommer de norske turistene.

Landsbyfolket viser mer en gjerne rundt, synlig stolte over vår kongelige forbindelser. Takket være Fader Rufino Vargas Blanco, byens tidligere sogneprest, fikk Kristinas liv uventet et nytt kapittel i 1958. Men for å fullføre det første, må vi igjen tilbake i tid.

Den gode ridder

Kristina velger Don Felipe til ektemann. «En staut, sterk og vakker kar, munter og glad, en god ridder og den modigste av dem alle til å gå imot bjørn og villsvin…..» sier krønikerne.

Han studerte ved Sorbonne i Paris og skulle egentlig bli en kirkens mann. Men likefullt står bryllupet i Valadolid den siste dagen i mars 1258. De nygifte bosetter seg på det praktfulle slottet, Biorraguel i Sevilla, hvor prinsessen har utsikt over havet. ’’Og så levde de vel lykkelige alle sine dager’’?

Vel – ingen vet om bruden var fylt av forelskelsens brus – eller døde av skuffelse, sorg og hjemlengsel. For bare fire år senere døde hun barnløs. Og snipp, snapp, snute – så trodde faktisk alle at dette triste eventyret var ute.

Men Kristina ville ikke glemmes. Hun ventet i historiens kulisser.

Langs pilegrimsveien Santo Domingo dos Silos, ligger et par kilometer syd Covarrubias. Verdens største kloster i romansk stil ble grunnlagt for tusen år siden. Dagens syngende munker toppet hitlistene, for noen år siden, med sine vakre, gregorianske sanger. Et besøk anbefales.

Vel tilbake på «den rette veien» mot Santiago, passerer du en rekke sjarmerende små steder og byer med tradisjonell arkitektur og stemningsfulle vertshus. Deriblant Fromista, Carrion de los Condes, Shagun, Astorga og Portomarin. Samos har Galicias eldste og mest berømte kloster. Og Leon skiller seg ut som en travel og moderne middelsstor by med en vidunderlig katedral og et minst like vidunderlig paradorhotell.

Det ukjente sarkofaget

Det ukjente sarkofaget

Da Fader Vargas ble prest i Covarrubias våknet hans interesse for den norske prinsessens skjebne. Etter flere års arbeid forsto han at Kristina var blitt gravlagt i Covarrubias, hvor Don Felipe hadde vært abbed. I mars 1958 åpnet man en kalksteinssarkofag i domkirken. Denne inneholdt skjellettet av en kraftig, ung kvinne, 1.72 meter høy og med godt bevarte tenner.

Antatt død av hjernehinne-betennelse i en alder av 26-28 år. At tydet på at det virkelig var vår egen Kristina. Hun ble ikke sendt hjem til Norge. I stedet har hun i mange år ønsket oss landsmenn velkommen til den mer ukjente delen av Spania.

I en fredelig liten park, ved den gamle, lille kirken i Covarrubias, har hun stått – en kopi av prinsesse-statuen Brit Sørensen laget til Tønsbergs1100-årsjubiléum. Prinsesse Kristina Olava av Tunsberg er ikke glemt.

Hele den vide verden er full av historiske eventyr. Noen venter på oss, andre venter på en lykkelig slutt. Alt kommer når tiden er inne. Men fortvil ikke – denne avslutningen kom etter syv hundre og femtitre år! Eller gjorde den det?

I Mia Søreides fantastiske roman Prinsesse Kristina av Tunsberg (Kagge Forlag, 2010) dukker et stort – og ennå ikke besvart spørsmål – opp: Landet Kristina midt i et sjalusidrama – og ble hun ganske enkelt forgiftet?

Olav den Helliges kapell

Don Felipe hadde nemlig lovet sin unge kone å bygge et minnesmerke over Olav den Hellige, uten at han fikk det gjennomført. Men i Covarrubias levde, som sagt, prinsessens ånd videre.

Endelig i 1992 ble stiftelsen Princess Kristina of Norway, etablert. Man ville gjøre virkelighet av prins Felipes gamle løfte. Og den 18. september 2011 – etter 753 år – sto Olav den Helliges Kapell ferdig like utenfor byens sentrum. Saint Olav’s Way in Europe.

Verdt å se: Bilbaos moderne Guggenheimmuseum og undergrunnsbane, tegnet av hver sin berømte arkitekt. Burgos praktfulle katedral, påbegynt på Kristinas tid. Landsbyen Covarrubias med kirke, Kristinamonument, spaservei og ørretelv. Dominikanerklosteret i Santo Domingo dos Silos, viden kjent for munkenes sang. Leon med katedralens fargerike glassvinduer.

Sove i Bilbao: Hotel Carlton med pump og prakt og sentral beliggenhet. I Burgos: Hotel el Cid – autentisk nordspansk stemning, via-a-vis katedralen. I Covarrubias: Hotel Arlanza, på torget – med steinfliser, mørkt tre, smijern og lokal keramikk. Vestover: Carrion de los Condes har Hotel San Zoilo, elegant ombygget kloster med suiter, stemningsfull restaurant og egen kirke. Leon og Santiago de Compostela: gamle klostre ominnredet til hotell av ulike kategorier, pluss mange andre muligheter.

Spise og drikke: Hele landsdelen er full av hyggelige restauranter og hotell, med lokale spesialiteter. Ørret fra elven, lam og kylling fra gården, hagens salat med tunfisk, florlett lufttørket spekeskinke, gårdsost, karamellpudding og hjemmebakst. Dertil Rioja vin eller øl. Mens den fete bondesuppen med moset benmarg og blodpølse, kanskje passer mindre bra til skandinaviske mager.

Kjøre eller vandre: Hovedveier er jevnt over meget gode. Lokale kjerreveier litt humpete. Motorveien bygges stadig ut mot Santiago de Compostela og korter reisetiden for motoriserte pilegrimer. Mens de ekte vandrer med sekk og stav i veikanten eller følger stiene inn i landskapet.

Liker du denne artikkelen om prinsesse Kristina av Tunsberg, så er vi glad for en like på

Meld det på Reiselivs temamelding med mye nytt som du vil synes er spennende

Taj Mahal mausoleum er kjærlighet til en kone