Hjem DestinasjonerAfrikaEtiopia Mursi-damene i Ethiopia: Når leppestørrelse teller

Mursi-damene i Ethiopia: Når leppestørrelse teller

av Linn Krogh Hansen

Etter en drøy times flytur videre med propellfly sørover fra Addis, lander vi byen Jinka. Det er grønt og frodig, og lett å glemme at vi ville vært et godt stykke oppå snaufjellet hvis dette hadde vært på hjemlige breddegrader. 1500 meter over havet er ingen høyde å snakke om i dette landet.

Jinka-regionen er hjemsted for Ari-folket, en folkegruppe på rundt 50.000. Her får vi innføring i Omodalens stammer på det etnografiske museet, som en forberedelse på de neste dagenes møter med lokale nomader og fastboende.

Av Etiopias 80 etniske folkegrupper, lever 56 i Sør-Etiopia. Mange lever helt eller delvis som kvegnomader i Omodalen, som strekker fra Turkansjøen på høylandet til den kenyanske grensen i sør.

Savanne og dal

leppestørrelse
Landsbyliv i Jinka-området.

Førsteinntrykket av Omodalen er ikke slik jeg hadde forventet. Jeg hadde ventet meg et smalt landområde, med en elv i midten og med avgrensede «kanter» på begge sider i form av opphøyd land. Omtrent slik som Østerdalen og Gudbrandsdalen.

Store deler av Omodalen minner mer om en stor og åpen savanne, med variert vegitasjon. Faktis minner deler av Omodalen mer om de høyere deler av Jæren i Rogaland, enn den minner om en dal utfra hjemlige assosiasjoner.

Men Omodalen er ikke mindre spektakulær av den grunnen.

Kamp om plassen

Ifølge guiden vår Bereket Araya, lever de fleste stammefolkene i avsidesliggende strøk slik de har gjort i flere hundre år.

Utvikling av sukkerplantasjer de siste årene er imidlertid en trussel for mange folkegrupper, og spesielt nomadefolkene som er avhengig av å følge kvegflokken utfra beitetilgang.

Landsbyfolkene i Omodalen har også lært seg å ta betalt for å posere for turister.  

For selv om det ikke er like mange vestlige besøkende her som i enkelte deler av Tanzania og Kenya, er det som regel fire-fem grupper som daglig kommer innom landsbyene for å se hvordan de lever.

leppestørrelse
ARI-JENTE: De vakre Ari-folkene i Jinka-området er godt vant til turister.

Kulturkompromiss

Betalingen for å få ta bilder fritt under besøket hos de fleste stammefolkene er 100 birr, som tilsvarer ca 30 kroner. Dette betales til stammens overhode, og gir oss fri tilgang til å ta bilder.

Delvis hvertfall, for prøer du deg med både speilrefleks og mobilkamera blir prisen det dobbelte.

Vi betaler med andre ord for antall brukte kamera, ikke antall bilder. Selv om stammene i Omodalen fortsatt måler sine verdier i antall kveg og barn, er det ikke til å komme unna at også Cash is King i noen tilfeller.

– Til tross for påvirkning utenfra i form av plantasjer og utbygging, har folk klart å beholde kulturen og tradisjonene sine, og folketallene er også stabile, sier Bereket. Han frykter likevel for framtiden til stammefolkene hvis det bygges ut for mye i områdene som kvegene trenger til beite.

Jo større, jo bedre

Turen går videre sørover med firehjulstrekk gjennom Mago nasjonalpark. Her bor Mursi-folket, en stamme på rundt 10.000. Vi tråkket gjennom seigtsittende leire for å komme til landsbyen, der et par av damene møter oss med hodepryd av skjell, oksehorn og en stor dekorert leirplate mellom leppene.

– Steike, er det virkelig mulig tenker jeg. Jeg har sett dem på bilder, men å se de svære leirplatene som damene her pynter seg med er en «klyp-meg-i armen»-opplevelse. Hvordan i alle dager får de disse brente leirplatene til å passe i leppene? Selv jeg som har hovedfag i sosialantroplogi blir mer enn normalt fascinert av leppeplatene til mursidamene. Dette er naturligvis ikke gjort over natten, og naturligvis starter de mens de er unge.

Det starter med å lage piercing i leppa, med små hull. Etterhvert utvides disse ved sette inn større og større plater. Jo større plate en ugift dame har, jo mer attraktiv er hun som brud. Jentene med størst leppeplater kan kreve inntil 50 kyr i medgift ved giftemål.

Det er unektelig fascinerende å møte mursidamene med leppeplater, som ler og flirer av meg og det lyse håret mitt.

Noen av barna vil kjenne om håret er ekte, og lurer på om de kan låne mobilkameraet mitt og ta bilde av meg med dem. Helt greit, jeg er fullstendig klar over at jeg framstår som en albino i denne settingen, både på hode og kropp. Den gleden får de bare nyte i øyeblikket.

Jeg aner selvfølgelig ikke hva de sier heller, men det er tydelig at jeg plutselig er blitt hovedattraksjonen i stammelandbyen.

Sånn er det å være tilbake i Afrika. Det ekte Afrika. Den delen av kontinentet som aldri slutter å fascinere meg.

Barna i Jinka var like nysgherrig på oss som omvendt. Alle bildet: Linn Krogh Hansen

Artikkelen er publiert på Linns Reise – Årets Reiseblogger 2018 – og gjengitt med tillatelse. Flere bilder på bloggen.

Få nytt fra Reiseliv på epost. Se hva vi tilbyr og bestill nyhetsbrev her

Liker du artikkelen om Ethiopia, så gi oss Like og del på Facebook


.. ... . Reiseliv er Norges eldste reiselivsmagasin på Internett, startet i 2000.

Hos en heksedoktor i en jordhytte i Tanzania

Tanzania Heksedoktor 0806 Hoved
Hjemmelagde medisiner, samt alskens merkelige og småskumle remedier, dekket alle veggene.

Du vil sikkert like disse artiklene også